29 Foreldelse

Utvalget vurderer i NOU 2003: 15 punkt 13.3.1.3 kort om det bør fastsettes generelle regler om foreldelse både av adgangen til å ilegge administrative sanksjoner og av krav som følger av vedtak om administrativ sanksjon (typisk et pengekrav). Utvalgets generelle syn er at disse spørsmålene – der det er behov for særskilt regulering – mest hensiktsmessig blir løst i den enkelte særlov. For foreldelse av adgangen til å ilegge administrative sanksjoner (foreldelse av ansvaret) mener utvalget at det er vanskelig å oppstille generelle regler. For foreldelse av krav som følge av ilagte sanksjoner, peker utvalget på at det fra før finnes bestemmelser for de tilfellene som er viktigst i praksis. Utvalget viser i den forbindelse til foreldelsesloven § 2.

Ingen av høringsinstansene uttaler seg om spørsmålene.

Departementet er enig med utvalget i at eventuell foreldelse av krav som følge av vedtak om en administrativ sanksjon, som utgangspunkt er godt nok regulert i gjeldende lovgivning. Det vil hovedsakelig kun bli aktuelt å fullbyrde fordringer på penger (overtredelsesgebyr og administrativ inndragning) eller utlevering av ting. Slike fordringer foreldes etter de alminnelige reglene i foreldelsesloven.

Departementet har vært mer i tvil om det burde gis generelle regler om foreldelse av adgangen til å ilegge administrative sanksjoner. I straffeloven §§ 85 til 89 er det generelle regler om foreldelse av straffansvar som også gjelder for særlovgivningen. Regler om foreldelse av ansvar fremstår dels som rettssikkerhetsgarantier. Det kan tale for at det bør innføres generelle regler om foreldelse av adgangen til å ilegge administrative sanksjoner. På den annen side er det ved administrative sanksjoner vanskelig å finne generelle kriterier som bør være avgjørende for foreldelsesfristens lengde. I strafferetten knyttes foreldelsesfristens lengde opp mot strafferammen. Administrative sanksjoner har derimot ingen generell strafferamme som foreldelsesfristen kan knyttes opp mot. De administrative sanksjonene kan videre variere i alvorlighetsgrad, rette seg mot ulike rettssubjekter og gjelde innenfor svært ulike forvaltningsområder. En generell foreldelsesfrist måtte derfor være av en viss lengde. Departementet har under noe tvil blitt stående ved at det i denne omgang ikke bør innføres generelle regler om foreldelse av adgangen til å ilegge administrative sanksjoner. Spørsmålet om regulering bør heller vurderes i særlovgivningen. Slik regulering finnes for eksempel i konkurranseloven § 29 fjerde ledd og i akvakulturloven § 30 sjette ledd (foreldelse av adgang til å ilegge overtredelsesgebyr).