28 Inntekter fra administrative sanksjoner mv.

I dag er den klare hovedregelen at inntekter fra ileggelse av administrative sanksjoner og ikke-pønale økonomiske reaksjoner tilfaller statskassen. Enkelte unntak finnes imidlertid.

Utvalget foreslår at det lovfestes en hovedregel i ulike bestemmelser i forvaltningsloven om at inntektene fra økonomiske administrative sanksjoner (overtredelsesgebyr og administrativ inndragning) og tvangsmulkt skal tilfalle statskassen, se utvalgets forslag til § 45 første ledd første punktum i forvaltningsloven (overtredelsesgebyr), § 48 femte ledd (administrativ inndragning) og § 59 tredje ledd (tvangsmulkt). Unntak fra denne hovedregelen må eventuelt fastsettes i særlovgivningen eller forskrift i medhold av særlovgivningen. Utvalget begrunner forslaget med at omfanget av håndhevingen og særlig overtredelsesgebyrenes størrelse ikke bør kunne influeres av hensynet til eget inntektsnivå, jf. NOU 2003: 15 punkt 13.4. Mer konkret om inntektene fra tvangsmulkt uttaler utvalget (NOU 2003: 15 punkt 15.4.2) at det bør unngås å legge inntektene til en nærmere definert del av staten eller kommunen da det er uheldig at forvaltningsorganer får en sterk egeninteresse i saken.

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i høringen at det i utgangspunktet bør vurderes på fritt grunnlag for hvert saksområde om overtredelsesgebyr skal tilfalle statskassen. Departementet bemerker at en ordning der overtredelsesgebyr tilfaller kommunen, kan være med på å finansiere den økte ressursbruken som departementet antar vil følge av en økt ulovlighetsoppfølging fra kommunens side.

Oslo Kommune foreslår at overtredelsesgebyr og inndragning av utbytte for de overtredelser som følges opp av kommunen, tilfaller kommunekassen. Hensynet til at det forvaltningsnivået som forventes å følge opp overtredelser faktisk tilføres ressurser slik at de kan gjøre dette, må veie tyngre enn de prinsipielle innvendingene.

Departementet mener som utvalget at hovedregelen bør være at inntektene fra økonomiske administrative sanksjoner (overtredelsesgebyr og administrativ inndragning) og tvangsmulkt tilfaller statskassen. Departementet foreslår at denne hovedregelen lovfestes i forvaltningsloven når det gjelder overtredelsesgebyr (§ 44) og tvangsmulkt (§ 51).

Bakgrunnen er at forvaltningsorganer kan få egeninteresse i håndhevingen og utmålingen dersom inntektene tilfaller organet eller et overordnet organ. En slik egeninteresse må betraktes som uheldig. Selv om det rent faktisk ikke foreligger en egeninteresse, kan muligheten for eller antagelser om en slik interesse svekke tilliten til forvaltningen.

Departementet antar likevel at det på enkelte tilsynsområder kan være hensiktsmessig å la inntektene tilfalle bestemte deler av statsforvaltningen, eventuelt kommunekassen. Det kan også være at inntektene settes av til bruk til bestemte formål, slik ordningen er etter svalbardmiljøloven § 97 (Svalbards miljøvernfond).

Eventuelle særordninger må reguleres slik at tilsynsorganene ikke får en egeninteresse i håndhevingen og utmålingen. Inntektene bør derfor som det helt klare utgangspunkt ikke kunne tilfalle tilsyns- og sanksjonsorganet selv. Slike inntekter bør heller ikke på annet vis knyttes nært til selve tilsynsvirksomheten, for eksempel ved at inntektene fra sanksjoner ilagt med hjemmel i plan- og bygningsloven, knyttes til budsjettet til plan- og bygningsmyndigheten i kommunen.