20 Samarbeid mellom skolen og foreldra

20.1 Innleiing

Dette punktet handlar om samarbeid mellom skolen og foreldra, ofte kalla skole-heim-samarbeid. Det dreier seg her om samarbeidet om den enkelte eleven, medan punkt 22 omtaler skoledemokratiet, altså det kollektive samarbeidet mellom elevane, foreldra og skolen.

20.2 Dagens reglar

Opplæringslova § 1-1 slår fast at formålet med opplæringa skal oppfyllast «i samarbeid og forståing med heimen». Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre i grunnskolen og vidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 13-3 d. Det er gitt nærare reglar om foreldresamarbeid i forskrift til opplæringslova kapittel 20.

Formålet med foreldresamarbeidet er å «bidra til eleven si faglege og sosiale utvikling», jf. forskrift til opplæringslova § 20-1. Skolen skal halde kontakten med foreldra, halde foreldremøte, invitere til samtale med kontaktlærar og elles sørgje for informasjon og varsling om forhold som gjeld eleven, jf. forskrifta §§ 20-3 og 20-4. Det er også reglar om varsling av foreldra dersom eleven står i fare for å ikkje få vurdering med karakter, jf. forskrifta § 3-8.

Samarbeidet mellom heimen og skolen er også omtalt i den overordna delen av læreplanverket, under punktet om prinsipp for praksisen til skolen, kapittel 3.3. Her står det mellom anna at god kommunikasjon mellom heim og skole bidreg positivt til arbeidet til skolen med læringsmiljøet og til oppvekstmiljøet til elevane.

20.3 Høyringsforslaget

Departementet foreslo

• å vidareføre at skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven

• å vidareføre heimel for departementet til å gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra, men slik at det ikkje er ei plikt til å gi forskrift

Med dette høyringsforslaget følgde departementet opp forslaget frå opplæringslovutvalet i NOU 2019: 23, kapittel 21.5.

20.4 Høyringsinstansanes syn

20.4.1 Plikta skolen har til å samarbeide med foreldra

40 høyringsinstansar har uttalt seg om vidareføring av samarbeidsplikta. 30 høyringsinstansar støttar forslaget, medan 10 støttar det delvis og har forslag til enkelte innhaldsmessige eller lovtekniske endringar. Ingen høyringsinstansar er imot forslaget, men enkelte meiner samarbeidsplikta er for vagt formulert. Fleire høyringsinstansar meiner at lovteksten ikkje bør bruke omgrepet «foreldre», men heller «føresette» eller eit anna omgrep som er meir inkluderande, og som femnar alle grupper av elevar og omsorgspersonane deira. Dette gjeld fleire paragrafar i lovforslaget.

Mellom anna Viken fylkeskommune kommenterer at ordet «foreldre» i lovforslaget omfattar både foreldre og føresette. Dei er i tvil om lova er tydeleg nok på kven paragrafen gjeld for, og oppfattar «føresette» som meir dekkjande for til dømes elevar i barneverninstitusjonar eller flyktningar som er aleine i landet.

Utdanningsforbundet har også kommentert dette:

Selv om departementet noen få steder i høringsnotatet henviser til både foreldre og foresatte, er det foreldre som det i størst grad refereres til når for eksempel samtykke, involvering og rettigheter omtales. Utdanningsforbundet mener at dette kan skape en usikkerhet knyttet til hvilke rettigheter foresatte har etter loven og mener at foresatte må behandles på samme måte som foreldre.

Elevorganisasjonen har dette innspelet:

Elevorganisasjonen mener ordet «foreldre» gjennomgående bør erstattes med «foresatte». Dette er et mer inkluderende begrep, der ikke alle som har juridisk ansvar for et barn i skolen er deres foreldre, og det er viktig at det presiseres.

Nokre høyringsinstansar peikar på at foreldre har ulikt utgangspunkt og ulike føresetnader. Oslo kommunale foreldreutval framhevar viktigheita av at samarbeidet blir organisert på ein slik måte at alle foreldra kan delta og bidra, uavhengig av bakgrunnen, språkkunnskapane og føresetnadene til foreldra.

Bruk av tolk i samarbeidet er teke opp av enkelte høyringsinstansar, mellom anna Norges Døveforbund, som hevdar at tilgangen til tolk under foreldremøte eller utviklingssamtalar ofte blir redusert som følgje av mangel på tilrettelegging frå skolen si side. Forbundet understrekar i denne samanhengen viktigheita av tolkelova § 6 om ansvaret offentlege organ har for å bruke tolk når det er nødvendig for å vareta omsynet til rettstryggleik eller for å yte forsvarleg hjelp og teneste.

Antirasistisk Senter meiner det bør vere eit lovmessig krav om bruk av tolk når saka er av ein slik karakter at rettstryggleiken til eleven eller forsvarlegheita avheng av det.

Når det gjeld avgrensinga av plikta til foreldresamarbeid, er Barneombodet samd i at plikta som hovudregel gjeld til eleven fyller 18 år, men at skolen bør leggje til rette for samarbeid også etter dette, dersom eleven ønskjer det. Norsk Forbund for Utviklingshemmede(NFU) er av same oppfatning, men meiner det for ei nærare bestemt gruppe av elevar også bør vere ei plikt for skolen å samarbeide med foreldra:

NFU støtter disse forslagene, men savner en vurdering av skolens plikt til å samarbeide med foreldre til elever over 18 år, som ikke er i stand til å samtykke til å involvere foreldrene. Denne elevgruppen bor vanligvis hjemme mens de går på skolen, og foreldrene blir ofte deres talerør mot skolen og annet hjelpeapparat. Skolen bør derfor ha samme plikt til å samarbeide med disse foreldrene, som for foreldre til elever under 18 år, med mindre det er oppnevnt en verge av statsforvalteren. Hvis det er oppnevnt en verge av statsforvalteren, må skolen ha plikt til å samarbeide med den oppnevnte vergen.

Viken fylkeskommune påpeikar at dei som har opplæring i bedrift, ikkje er omfatta av paragrafen. Dei meiner det kan vere nyttig at foreldresamarbeid også blir synleggjort i kapittel 7 (i tillegg til § 1-2):

Det kan være særlig viktig at lærebedriften er bevisst på at det kan være nyttig å samarbeide med foresatte til lærekandidater, som kan ha særskilte behov og vedtak om spesialundervisning.

Fleire høyringsinstansar, mellom anna Bergen kommune og Barneombodet, meiner det er viktig å sjå regelen om foreldresamarbeid i samanheng med plikta til å gi informasjon til foreldra. Barneombodet framhevar også samanhengen med ansvaret til skolen for å gi tilpassa informasjon til foreldra om kva samarbeidet inneber, og meiner det, ut frå lovforslaget, er litt vanskeleg å sjå at skolen har ei slik informasjonsplikt. Ombudet har på bakgrunn av dette nokre lovtekniske innspel til høyringa som gjeld oppbygginga av kapittel 10 i lovforslaget, under dette plasseringa av § 10-3 om samarbeid med foreldra og § 10-8 om informasjon til foreldra. Ombodet meiner ein del av samanhengen mellom reglane forsvinn når dei er plasserte på ulike stader i kapittelet.

Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) uttaler seg også om plasseringa av paragrafane og meiner at §§ 10-1, 10-2 og 10-3 bør flyttast til kapittel 1 i lova for å sikre at formålet med desse prinsipielle paragrafane blir vareteke i bruken av lova.

Forandringsfabrikken kunnskapssenter meiner foreldresamarbeid må inn i tittelen på kapittel 10 i lovforslaget. Dei meiner også at ein bør setje § 10-3 om samarbeid med foreldra nærare i samanheng med dei andre paragrafane om foreldreinvolvering i skolen. Dei har i tillegg innspel som gjeld deling av opplysningar med foreldre:

FNs barnekonvensjon artikkel 16 sier at: «Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, […]. Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.» Denne rettigheten gjelder også ved deling av opplysninger til foreldre. For å sikre den i praksis, må barns prosessrettigheter presiseres i denne paragrafen, sånn at alle elever skal oppleve et rettssikkert skole-hjem-samarbeid.

Sentralt ungdomsråd Oslo har også innspel knytt til forholdet mellom foreldre og barn og tilfelle der det kan vere usikkert korleis barnet har det heime:

I enkelte tilfeller mener vi at det er bedre å hjelpe eleven med å komme i kontakt med skolehelsetjenesten eller psykisk helsetjeneste før de foresatte bringes på banen. Dette er også viktig for å ivareta elevens personvern og selvbestemmelsesrett.

20.4.2 Forskriftsheimel om samarbeidet mellom skolen og foreldra

27 av 30 høyringsinstansar som har uttalt seg, støttar forslaget om at departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra. Det er likevel ulike oppfatningar om kor detaljerte forskriftene bør vere, og kva som bør regulerast. I høyringa bad departementet om innspel frå høyringsinstansane til kva delar av samarbeidet det er særleg behov for nasjonale forskriftsreglar. Mange høyringsinstansar, mellom anna Barneombodet og Statsforvaltaren i Innlandet, meiner det er viktig å ha forskriftsreglar som gir felles føringar for foreldresamarbeidet, slik at det ikkje blir for store forskjellar mellom skolane.

Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) meiner primært det må liggje tydelege rammer i lovteksten, sekundært at departementet skal gi forskrift.

Oslo kommunale foreldreutval uttaler:

Det er åpenbart et behov for å regulere dette samarbeidet i forskrift for dermed å skape klare rammer og gi utfyllende regler for samarbeidet. En forskrift vil sikre at reglene er like, uavhengig av hvilken skole elevene går på. Nasjonale forskriftsregler vil også kunne bidra til å skape mer forutsigbarhet i samarbeidet skole-hjem. Oslo KFU mener det er behov for å regulere skolens informasjonsplikt overfor foreldrene. Skolens ansvar for å gi tilpasset informasjon i klart språk om hva samarbeidet innebærer, og hva skolen forventer av foreldrene, slik at foreldrene forstår hvordan de kan samarbeide og bidra til det beste for elevene.

Fleire av kommunane meiner det er tenleg med forskriftsregulering av foreldresamarbeidet. Bergen kommune har innspel til innhaldet i ei eventuell forskrift:

Bergen kommune mener at det er hensiktsmessig at dette samarbeidet reguleres gjennom en forskrift om samarbeid mellom skole og foreldre. En slik forskrift kan tenkes å inneholde følgende: reguleringer om hvordan skolen involverer og tar initiativ til et forpliktende samarbeid, hvordan foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, hvordan de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag, hvordan skolen kommuniserer med hjemmet der målet er å støtte elevens opplæringsprosesser og faglige utvikling, hvordan samarbeidet skal være i ulike typer elevsaker, f.eks. utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner.

Enkelte kommunar og fylkeskommunar meiner derimot at det er uheldig med for detaljert regulering på dette området. Rogaland fylkeskommune meiner reglane om samarbeid med foreldre bør gjerast mindre omfattande, og foreslår at lovteksten nøyer seg med å fastslå at skolen har ansvar for samarbeid med foreldre, spesielt om overgangen frå ungdomsskolen til vidaregåande, og at dette vil gi skolen moglegheita til å komme fram til dei lokale løysingane som er best.

Oslo kommune har følgjande innspel:

Vi ber departementet vurdere om det er nødvendig med så detaljerte regler som finnes i dagens forskrift til opplæringsloven §§ 20-3 og 20-4. Etter vårt syn er dette prosedyrer som kan fastsettes i den enkelte kommune eller på den enkelte skole. Hvis detaljreguleringene i §§ 20-3 og 20-4 fjernes, kan formålet med og overordnede krav til foreldresamarbeidet fremgå av lovbestemmelsen.

20.5 Departementets vurdering

20.5.1 Plikta skolen har til samarbeid med foreldra

Kva forslaget inneber

Departementet meiner at eit godt samarbeid mellom skolen og foreldra om opplæringa til den enkelte eleven er verdifullt og nødvendig for å skape eit godt grunnlag for læring og danning. Alle som har uttalt seg om forslaget, støttar at opplæringslova framleis skal ha reglar som forpliktar skolen til å samarbeide med foreldra.

Departementet foreslår at samarbeidet om den enkelte eleven blir regulert i ein eigen paragraf og i det same kapittelet som reglane om det beste for eleven, elevane sin rett til medverknad, informasjon til elevane og foreldra og skoledemokrati. Forslaget inneber at skolen framleis skal ha ei lovpålagd plikt til å samarbeide med foreldra fram til elevane er myndige. Plikta må sjåast i samanheng med paragrafane i barnelova §§ 30 til 33 om foreldreansvaret og sjølvråderetten til barnet. Ved sida av at skolen skal samarbeide med foreldra, har eleven sjølv rett til å bli høyrd og til å medverke, uavhengig av alder. Dette blir omtalt nærare i punkt 21. På opplæringsfeltet kan elevane på ein del område bestemme sjølve frå dei er 15 år, slik som ved val av skole/utdanning og ved samtykke til individuelt tilrettelagd opplæring. Skolen skal likevel ha plikt til å samarbeide med foreldra til elevar over 15 år, så lenge samarbeidet ikkje er i konflikt med retten eleven har til å ta eigne avgjerder etter barnelova § 32 og forslaget § 24-5. Foreldra har ei omsorgs- og oppfølgingsplikt for barnet fram til fylte 18 år, og samarbeidsplikta må sjåast i samanheng med dette.

Plikta skal gjelde både for grunnskolar og vidaregåande skolar, men ikkje når ungdom har læretid i bedrift. Samarbeid med heimen er også tema i forslaget § 1-3 første ledd. Denne paragrafen gjeld heile grunnopplæringa, altså også for dei som har læretid i bedrift, og for vaksne deltakarar dersom desse er under myndig alder. Når det gjeld lærekandidatar med rett til individuelt tilrettelagd opplæring, viser departementet til eigne reglar om elev- og foreldremedverknad. Sjå punkt 25.

Plikta skolen har til å samarbeide med foreldra, fell bort når eleven blir myndig. Skolen bør likevel leggje til rette for samarbeid med foreldra også når eleven har fylt 18 år, dersom eleven ønskjer det.

Om ordet «foreldre»

Fleire høyringsinstansar har gitt innspel til bruken av ordet «foreldre» i forslaget til ny lov og meiner dette bør endrast til føresette, eventuelt foreldre og føresette, for å inkludere elevar som ikkje bur saman med foreldra sine. Departementet vil understreke at ordet foreldre er meint å omfatte også føresette, det vil seie dei som varetek foreldreansvaret i staden til foreldra. Samarbeidsplikta til skolen skal gjelde anten eleven bur saman med foreldra sine eller til dømes på institusjon eller hos fosterforeldre. Departementet held derfor ved lag ordlyden i forslaget om at skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven.

I samband med foreldresamarbeidet må skolen elles ta omsyn til dei reglane som gjeld for varetaking av barnets partsrettar etter opplæringslova og etter andre lovverk, mellom anna barnelova, barnevernslova og vergemålslova.

Om samarbeid med foreldre til elevar over 18 år

Departementet har fått innspel som gjeld gruppa av elevar som er over 18 år, men som ikkje kan samtykkje til involvering av foreldre, eller som har fått utnemnt verje etter verjemålslova. Det blir sett spørjeteikn ved om ikkje skolen bør ha ei tilsvarande plikt til å samarbeide med foreldra eller verja til desse elevane.

Departementet vurderer at det ikkje er behov for å regulere dette i lova, men vil presisere at skolen også for desse elevane skal leggje til rette for foreldresamarbeid. Samarbeid med foreldra er viktig dersom eleven er over 18 år, men framleis står under verjemål og er avhengig av hjelp frå foreldra.

Kven som har ansvar for samarbeidet

Det følgjer av dagens opplæringslov at det er kommunen og fylkeskommunen som skal sørgje for foreldresamarbeidet, jf. § 13-3 d. Ettersom oppgåva naturleg blir gjennomført på skolenivå, foreslår departementet at ordlyden blir endra til «skolen». Kommunen og fylkeskommunen har uansett ansvaret for at plikta blir oppfylt. Sjå punkt 4.5.6 for vurderinga til departementet av pliktsubjekt. Dei fleste av høyringsinstansane støttar departementets forslag om at skolen skal vere pliktsubjekt.

Departementet meiner at lovreguleringa av samarbeidet mellom skolen og foreldra til eleven bør vere på eit overordna nivå, og at det i utgangspunktet bør vere opp til partane å bli samde om korleis samarbeidet skal gå føre seg.

Det er skolen, som den profesjonelle parten, som har ei plikt etter lova til å samarbeide, ikkje foreldra. Dersom samarbeidet skal fungere, er det likevel ein føresetnad at foreldra deltek aktivt. Skolen har eit ansvar for å gi tilpassa informasjon til foreldra om kva samarbeidet inneber, og kva dei forventar av foreldra, slik at foreldra forstår korleis dei kan samarbeide og bidra til det beste for barnet sitt.

Samanhengen med plikta til å gi informasjon m.m.

Plikta skolen har til å samarbeide med foreldra, må sjåast i samanheng med plikta til å gi informasjon til foreldra, sjå punkt 19 og lovforslaget § 10-8. Kommunen og fylkeskommunen, i praksis ofte skolen, skal gi både generell informasjon til elevar og foreldre, og spesifikk informasjon til enkeltelevar og foreldre i samband med konkrete saker. Informasjonsplikta skal sikre at elevane og foreldra får den informasjonen dei har bruk for, mellom anna om opplæringa, skolemiljøet og skolereglane og om rettane og pliktene elevane elles har. Reglane i barnelova styrer retten foreldre har til informasjon om barnet sitt.

Fleire høyringsinstansar er opptekne av denne samanhengen og har gitt lovtekniske innspel til kapittel 10 i lovforslaget. Fleire meiner at den foreslåtte paragrafen om foreldresamarbeid i § 10-3 bør følgjast av regelen i § 10-8 om plikt til å gi informasjon til foreldra, slik at samanhengen mellom pliktene kjem klarare fram.

Nokre meiner også at paragrafen er så sentral at han bør inngå i kapittel 1 i lova. Departementet viser i samband med dette til formålsregelen i forslaget § 1-3 om at opplæringa skal skje «i samarbeid og forståing med heimen». Departementet meiner det er viktig at paragrafen om foreldresamarbeid står i samanheng med dei andre paragrafane i kapittel 10 i forslaget, og held på forslaget om plassering.

I samarbeidet med foreldra må skolen ta ansvar for at det beste for eleven blir vurdert, og at eleven får høve til å medverke og bli høyrt, slik at rettane og tilliten eleven har til skolen, blir varetekne. Skolen skal også ta omsyn til at elevar har rett på privatliv, jf. barnekonvensjonen artikkel 16. Skolen må derfor informere eleven om at dei vil dele opplysningar dei har fått frå eleven, med foreldra. Eleven skal få uttale seg om i kva grad opplysningane skal delast med foreldra, kva informasjon foreldre skal få, og korleis skolen bør gi denne informasjonen.

Andre instansars rolle

Når det gjeld høyringsinnspela som gjeld involvering av andre instansar framfor foreldresamarbeid, viser departementet til at dette er omtala i andre punkt i proposisjonen. Tverrfagleg samarbeid er omtalt i punkt 23. Departementet presiserer at plikta til foreldresamarbeid må sjåast i samanheng med dei andre pliktene skolen har overfor elevane og overfor samarbeidande instansar.

20.5.2 Kva skolen skal samarbeide med foreldra om

Forslaget om plikta skolen har til å samarbeide med foreldra, er i hovudsak ei vidareføring av dagens plikt i opplæringslova § 13-3 d. Departementet foreslår å presisere direkte i lova at samarbeidet skal gjelde opplæringa. Dette følgjer i dag av forskrift til opplæringslova § 20-1 om formålet med foreldresamarbeidet.

Departementet har merka seg at fleire instansar meiner at lova skal vere tydelegare når det gjeld kva skolen skal samarbeide med foreldra om. At samarbeidet skal gjelde «opplæringa», skal forståast vidt. Plikta inneber at skolen skal samarbeide med foreldra om både den faglege og sosiale utviklinga til eleven. Samarbeidet skal, som i dag, også omfatte andre sider av opplæringa enn den reint faglege og sosiale utviklinga, til dømes samarbeid ved skolestart, fråværet til eleven, anna utvikling hos eleven og overgangar mellom trinn og mellom skolar. Departementet vil understreke at eit godt samarbeid mellom skolen og foreldra er viktig i samband med skolestart både for barn som har gått i barnehage, og barn som ikkje har gått i barnehage, i overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet og i overgangen til vidaregåande opplæring. Godt foreldresamarbeid er også særleg viktig i tilfelle der eleven har faglege utfordringar, der eleven har behov for ulike former for tilrettelegging, når det er utfordringar i skolemiljøet, eller når eleven på annan måte er særskilt sårbar.

20.5.3 Bruk av tolk i samarbeidet

Det kan vere behov for tolk ved kommunikasjon mellom skolen og foreldra til eleven, og skolen må vurdere når det er nødvendig med tolk. Stortinget vedtok i juni 2021 lov om offentlege organs ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven), jf. Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlege organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Lova tok til å gjelde 1. januar 2022.

Tolkelova § 6 inneheld krav om at offentlege organ skal bruke tolk når det er nødvendig for å vareta omsynet til rettstryggleik eller for å yte forsvarleg hjelp og teneste. Innanfor grunnopplæringa kan omsynet til forsvarleg hjelp og teneste gjere det nødvendig med tolk i konkrete saker, til dømes i saker om fysisk og psykososialt skolemiljø og i saker om særskild tilrettelegging og oppfølginga av barn og unge gjennom utviklingssamtalar og liknande. Avhengig av tema på foreldremøta kan det vere nødvendig å bruke tolk i særlege tilfelle også her, dersom informasjonen som blir gitt i møtet er heilt avgjerande for at foreldra skal kunne vareta interessene til barnet sitt. Det kan til dømes dreie seg om alvorlege saker knytte til skolemiljø eller til rus og ungdomskriminalitet. Om tolk er nødvendig må vurderast konkret opp mot omsynet til rettstryggleik og forsvarleg hjelp og teneste. Det er oppstilt ein viss terskel for i kva type saker tolk er nødvendig. Det er ikkje hensikta at kravet om tolk skal femne alminnelege og kvardagslege samtalar med foreldre om barnet deira eller skoletilbodet. Samtidig må skolen vere merksam på den generelle regelen i tolkelova § 6 siste ledd, som slår fast at når eit offentleg organ elles er i kontakt med personar som ikkje kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.

Nokre høyringsinstansar har også understreka viktigheita av at reglane i tolkelova blir følgde av skolane. Departementet er samd i dette, men ser ikkje grunn til å innføre ei dobbeltregulering gjennom å ta tilsvarande krav inn i opplæringslova.

20.5.4 Forskriftsheimel om samarbeidet mellom skolen og foreldra

Departementet foreslår å vidareføre heimelen for departementet til å gi nærare reglar om samarbeidet mellom skolen og foreldra i forskrift, men slik at departementet ikkje lenger skal ha plikt til å gi forskrift.

Departementet meiner det er gode grunnar til framleis å gi forskrift med utfyllande reglar for samarbeidet skolen har med foreldra, for å sikre at enkelte reglar er like, uavhengig av kva skole elevane går på.

Det store fleirtalet av høyringsinstansane som uttaler seg, støttar ei vidareføring av ein forskriftsheimel, men det er ulike meiningar om kva som bør forskriftsregulerast. Nokre kommunar og fylkeskommunar er imot detaljregulering, medan andre høyringsinstansar meiner det er viktig å ha nasjonale føringar. Enkelte høyringsinstansar er opptekne av å forskriftsregulere foreldresamarbeidet på spesielle område av opplæringsfeltet, som til dømes skolemiljøsaker eller saker om spesialundervisning.

Forslag til forskrifter til den nye opplæringslova vil bli sende på eiga høyring. Departementet vil derfor gjere ei nærare vurdering av innspela i samband med arbeidet med ny forskrift til opplæringslova.

Departementet vil også vurdere om det er behov for ytterlegare rettleiingsmateriell om godt foreldresamarbeid.

20.6 Departementets forslag

Departementet foreslår

• å vidareføre at skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven, sjå forslaget til § 10-3 første ledd

• at departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra, sjå forslaget til § 10-3 andre ledd