35 Utkast til lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

35.1 Formål og virkeområde

§ 1 (formål)

Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann.

Et mindretall (Backer, Ajer og Lund) foreslår:

Denne lov har til formål å sikre en miljøforsvarlig forvaltning av vassdrag og grunnvann som tilgodeser samfunnets behov og enkeltmenneskers virksomhet og trivsel.

§ 2 (hva loven regner som vassdrag og grunnvann)

Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.

Lovens regler for vassdrag gjelder også for

1. andre kunstige vannløp med årssikker vannføring enn ledninger og tunneller;

2. kunstige vannmagasiner som står i direkte samband med grunnvannet eller et vassdrag.

Mot sjøen gjelder loven så langt

1. vassdraget ved midlere vannføring ligger over havets nivå ved alminnelig lavvannstand; eller

2. bunnen er preget av tilløp av ferskvann.

Kongen kan fastsette

1. hvor grensen mot fast mark går etter første ledd;

2. hvor grensen mot sjø går etter tredje ledd;

3. at loven helt eller delvis skal gjelde for poller og andre innelukkete vannområder uten fall til havet, når det er rimelig å likestille dem med vassdrag ut fra vannets saltholdighet og naturlige funksjon;

4. ved forskrift i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde for kunstige vannløp og vannmagasiner;

5. ved forskrift at loven også ut over kap. X helt eller delvis skal gjelde for ledninger og tunneller som fører vann under trykk.

Ved grunnvann forstås vann i den mettede ­sonen i grunnen.

§ 3 (definisjoner)

I denne lov forstås med

1. vassdrags­tiltak: vassdrags­anlegg og alle andre tiltak i vassdraget som etter sin art er egnet til å påvirke vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning;

2. vassdrags­anlegg: bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger;

3. årssikker vannføring: vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hver tiende år i gjennomsnitt;

4. høyeste vanlige flomvannstand: vannstand ved den høyeste flom som erfaringsmessig kan påregnes i gjennomsnitt hvert tiende år;

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår:

1. vassdragets naturlige funksjon: vassdragets betydning for avløp av overflatevann, for regulering av grunnvannsnivået, for planter og dyr, for transport av løsmasser, og for lokalklima, landskap og kulturminner;

2. aktuell utnytting: lovlig og påregnelig utnytting som det er reelt grunnlag for etter forholdene på stedet.

§ 4 (stedlig virkeområde)

Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan for disse områder fastsette slike endringer som de stedlige forhold tilsier.

Loven gjelder for grensevassdrag med de begrensninger som følger av alminnelig folkerett eller konvensjoner som Kongen har inngått. Som grensevassdrag regnes et vassdrag som utgjør eller krysser grensen til en annen stat. Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring av folkerettslige regler.

For grensevassdrag mot Sverige gjelder loven så langt det er forenlig med lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdrags­retten av 11. mai 1929.

35.2 Alminnelige regler om vassdrag

§ 5 (forvalteransvar og aktsomhetsplikt)

Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser.

Vassdrags­tiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Vassdrags­tiltak skal fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår i første ledd at ordene i vassdraget for allmenne eller private interesser erstattes med for vassdragets naturlige funksjon eller lovlig utnytting.

Mindretallet foreslår i annet ledd første punktum at ordene allmenne eller private interesser erstattes med vassdragets naturlige funksjon eller aktuell utnytting av vassdraget eller nedbørfeltet.

§ 6 (vannets avløp)

Ingen må hindre vannets løp i vassdrag uten hjemmel i denne lov.

Utbygging og annen grunnutnytting bør fortrinnsvis skje slik at nedbøren fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen. Vassdrags­myndigheten kan gi pålegg om tiltak som vil gi bedre infiltrasjon i grunnen, dersom dette kan gjennomføres uten urimelige kostnader.

§ 7 (tilføring av vann)

Vann kan fritt tilføres et vassdrag når det skjer i samsvar med § 5 første ledd. Det kreves likevel konsesjon etter § 8 dersom

1. tilføringen medfører en vesentlig øking i forhold til naturlig vannføring; eller

2. tilføringen kan volde nevneverdig skade eller ulempe for allmenne eller private interesser.

Anlegg av dam eller magasin, jfr. § 2 annet ledd bokstav b, kan bare skje med konsesjon etter § 8.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår i første ledd at ordene allmenne eller private interesser erstattes med vassdragets naturlige funksjon eller pågående lovlig utnytting.

§ 8 (konsesjonspliktige tiltak)

Ingen må iverksette vassdrags­tiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne eller private interesser i vassdraget, nedbørfeltet eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 13 eller kapittel IV, eller med konsesjon fra vassdrags­myndigheten.

Vassdrags­myndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at tiltak utenfor vassdraget som kan ha påtakelige virkninger for et vassdrag, må ha konsesjon etter denne paragraf. I så fall gjelder også lovens øvrige regler om vassdrags­tiltak.

Dersom et Vassdrags­tiltak som går inn under første ledd, må iverksettes straks for å hindre vesentlig skade, skal det gis melding til vassdrags­myndigheten så snart som mulig. Vassdrags­myndigheten kan om nødvendig gi pålegg om utførelsen og om retting.

Om konsesjonsplikt og konsesjonsbehandling gjelder ellers nærmere regler i kapittel III. Kongen kan gi forskrift om at konsesjonsbehandling etter loven her i bestemte sakstyper kan erstatte konsesjonsbehandling etter bestemte andre lover.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår som første ledd:

Ingen må iverksette vassdrags­tiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for vassdragets naturlige funksjon eller aktuell utnytting av vassdraget, uten at det skjer i medhold av reglene i § 13 eller kapittel IV, eller med konsesjon fra vassdrags­myndigheten. Det samme gjelder for vassdrags­tiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe i nedbørfeltet eller i sjøen.

Annet og følgende ledd som i flertallets forslag.

§ 9 (kvalitetsmål for vassdrag)

Vassdrags­myndigheten kan fastsette kvalitetsmål for vassdrag, f.eks. om vannføring, stoffinnhold og artsforekomst i vassdraget, og bestemmelser om vassdrags­myndighetens plikter hvis kvalitetsmål ikke blir oppfylt. Kvalitetsmål som skal være bindende for utøving av offentlig myndighet, fastsettes etter forvaltningslovens regler for forskrifter.

Kvalitetsmål for forurensende stoffer fastsettes etter forurensningsloven.

§ 10 (vannuttak og minstevannføring)

Ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal minst den alminnelige lavvannføring være tilbake, hvis ikke annet følger av denne paragraf. Det samme gjelder når vann holdes tilbake ved oppdemming.

I konsesjon til uttak, bortledning eller oppdemming skal det fastsettes nødvendige vilkår som sikrer minstevannføring i elver og bekker. Kravene bør ikke settes lavere enn det som fremgår av første ledd. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på å sikre

1. vannspeil,

2. vassdragets betydning for plante- og dyreliv,

3. vannkvalitet,

4. grunnvannsforekomster.

Paragrafen er ikke til hinder for at den alminnelige lavvannføring blir brukt i nødrettssituasjoner.

§ 11 (kantvegetasjon)

Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget.

Grunneieren, samt tiltakshavere og foreninger med rettslig interesse i det, kan kreve at kommunen fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.

Vassdrags­myndigheten kan i særlige tilfelle frita for kravet i første ledd.

§ 12 (hovedregelen om grunneierens rådighet)

Vassdrag tilhører eieren av den grunn det dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Når et vassdrag helt eller delvis ligger i sameie, gjelder sameielovens regler for forholdet mellom grunneierne.

Eiere på hver side av vassdrag har lik rett til utnytting av vannkraften, om ikke annet følger av særskilt rettsgrunnlag.

Grunneieren kan motsette seg at andre uten særskilt rettsgrunnlag utøver rådighet over vassdrag som tilhører ham. Grunneieren kan selv utøve rådighet over vassdraget, men må ha konsesjon eller sende melding etter reglene i kap. II-IV.

§ 13 (supplerende regler om grunneierens vannuttak)

En grunneier i vassdraget kan uten konsesjon etter § 8 ta ut vann til husholdning og husdyr på eiendommen. Dette gjelder så langt uttaket ikke kommer i strid med reglene i §§ 5 og 10.

Er det knapphet på vann, har grunneierne i vassdraget lik rett etter behov til å ta ut vann til følgende formål etter denne prioritering:

1. husholdning,

2. vann til husdyr.

Vassdrags­myndigheten kan om nødvendig treffe nærmere vedtak om fordelingen og gjennomføring av vannuttak i knapphetssituasjoner, og herunder ta hensyn til bakenforliggende eiendommer og allmenne interesser.

Et mindretall (Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår tilføyd som nr. 3 i annet ledd første punktum: 3) jordvanning.

§ 14 (allmennhetens rådighet over vassdrag)

Enhver kan bruke vassdrag til

1. vannuttak uten grøfting eller bruk av fast ledning eller motorkraft;

2. bading i samsvar med friluftsloven 28. juni 1957 nr. 16;

3. ferdsel uten bruk av motor;

4. motorisert ferdsel på åpent eller islagt vann når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd.

Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel, hvis ikke vassdrags­myndigheten treffer vedtak om at et slikt forbud vil være urimelig etter en avveining av de kryssende interesser.

Om allmennhetens rett til å ta opp sunkne gjenstander og til fløting gjelder reglene i §§ 30 og 31. Om retten til fiske gjelder reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.

§ 15 (rådigheten over midtstykket i innsjøer)

Staten rår over det som er fritt midtstykke i større innsjøer. Ligger innsjøen til statsallmenning, inngår midtstykket i allmenningen. Private har den rett til bruk av midtstykket som følger av lov eller annet rettsgrunnlag.

35.3 Nærmere om konsesjon til vassdrags­tiltak m.v.

§ 16 (særskilt avgjørelse om konsesjonsplikt)

Vassdrags­myndigheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette om et vassdrags­tiltak trenger konsesjon etter § 8. Vassdrags­myndigheten skal treffe slikt enkeltvedtak dersom tiltakshaveren eller andre med rettslig interesse begjærer det, og kan forby iverksetting før avgjørelsen er truffet. Klage over vedtak om at tiltaket må ha konsesjon, har ikke oppsettende virkning. Regelen i § 26 gjelder tilsvarende.

§ 17 (særregler for konsesjonsbehandling av vannkraftutbygging)

Konsesjon til vannkraftutbygging som omfatter vassdrags­reguleringer gis etter reglene i vassdrags­reguleringsloven når dette følger av vassdrags­reguleringsloven §§ 1 og 2. Loven her gjelder likevel for slike vassdrags­reguleringer, unntatt §§ 6-8, 12, 18-19, 21-24, 25 første ledd, 26-28, 37, 46-47, 50 tredje ledd og 71.

For elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh gjelder vassdrags­reguleringsloven § 5 bokstav a-d og f, § 6 og § 8 første ledd i stedet for §§ 18 og 21-23 i loven her. For konsesjoner til slike elvekraftverk gjelder vassdrags­reguleringsloven § 10 nr. 3, § 12 nr. 1-13, 16-20, 21 med unntak av tredje og fjerde ledd, § 16 nr. 1-3, § 19 og § 20 i stedet for §§ 24 og 26-28 i loven her. Hvis det for et elvekraftverk med midlere årsproduksjon over 40 GWh ikke er gitt ervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven 14. desember 1917 nr. 16, fastsettes konsesjonsavgifter etter reglene i lovens § 2 nr. 13, jfr. § 5 tredje ledd nr. 2.

For andre vannkraftanlegg gjelder loven her fullt ut.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at § 10 settes inn i oppregningen i første ledd annet punktum og i annet ledd annet punktum foran § 24.

Mindretallet foreslår at tredje ledd skal lyde:

For andre vannkraftanlegg gjelder loven her fullt ut, likevel slik at vassdrags­reguleringsloven § 12 nr. 1 om byggefrister gjelder i stedet for § 26.

§ 18 (andre unntak fra vassdrags­myndighetens konsesjonsbehandling etter loven her)

Vassdrags­myndigheten kan fastsette i forskrift eller i det enkelte tilfelle at det ikke trengs konsesjon etter loven her for tiltak som i stedet

1. må ha tillatelse etter lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 7 annet eller tredje ledd eller § 10;

2. må ha tillatelse etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 11 eller etter forskrift med hjemmel i forurensningsloven; eller

3. må ha dispensasjon fra vernevedtak etter lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern eller utføres som skjøtselstiltak etter naturvernloven.

Vassdrags­myndigheten kan i den enkelte sak overlate til jordskifteretten å avgjøre om konsesjon skal gis dersom det kan skje i samband med et pågående jordskifte.

§ 19 (gjenoppføring av vassdrags­anlegg)

Gjenoppføring av vassdrags­anlegg med konsesjon etter § 8 kan skje uten ny konsesjon dersom arbeidet tar til innen fem år fra anlegget ble funksjonsudyktig, og det fullføres med rimelig hurtighet. Vassdrags­myndigheten kan forlenge fristen én gang.

§ 20 (forholdet til samlet planlegging)

Når offentlig myndighet har satt i gang samlet planlegging av forvaltning eller utnytting av vassdrag for et større område, kan vassdrags­myndigheten uten videre utsette eller avslå en søknad om konsesjon som gjelder et vassdrag som inngår i planleggingen. Konsesjon kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for planleggingen.

Når en plan som nevnt i første ledd er full­ført, skal den legges til grunn for behandlingen av søknad om konsesjon. Det samme gjelder for rikspolitiske retningslinjer etter plan- og bygningsloven. En søknad som er i strid med planen, kan avslås uten videre. I vassdrag som i planen er disponert til kraftutbygging, kan bare departementet gi konsesjon til vassdrags­tiltak som kan redusere vannkraften.

Samlet planlegging av ulike tiltak innen ett vassdrag bør fortrinnsvis skje etter reglene i plan- og bygningsloven.

Hvis konsesjon etter § 8 vil være i strid med rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven, kan vassdrags­myndigheten bare gi konsesjon dersom planmyndigheten samtykker. I reguleringsplan eller bebyggelsesplan kan det fastsettes at planen for bestemt angitte og stedfestede vassdrags­tiltak skal ha samme virkning som konsesjon etter § 8. Planen må i tilfelle oppfylle de krav som §§ 10, 11 og 33 setter.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen og Terjesen) foreslår:

Når offentlig myndighet har satt i gang samlet planlegging av forvaltning eller utbygging av vassdrag for et større område, kan vassdrags­myndigheten uten videre utsette eller avslå en søknad om konsesjon som gjelder vassdrag som inngår i planleggingen. Konsesjon kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for planleggingen.

Samlet planlegging av ulike tiltak innen ett vassdrag bør fortrinnsvis skje etter reglene i plan- og bygningsloven. Planer om tiltak som vesentlig berører vannkraften eller vannkraftpotensialet i et vassdrag skal forelegges vassdrags­myndigheten til godkjenning.

Konsesjonspliktige tiltak i vassdrag må ha konsesjon etter loven her, og konsesjon kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven. Konsesjon etter § 8 går foran kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og midlertidig bygge- og deleforbud etter plan- og bygningsloven.

Et annet mindretall (Traagstad) foreslår første og annet ledd og tredje ledd første punktum som første mindretall, og tredje ledd annet punktum slik: Konsesjon etter § 8 viker for eldre bindende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men går foran senere arealplaner.

§ 21 (innholdet av søknader; saksutredning)

Søknad om konsesjon etter § 8 skal i samsvar med forskrift etter § 70 gi nødvendige opplysninger om det planlagte tiltak og fordelene og ulempene ved det.

Vassdrags­myndigheten kan kreve ytterligere opplysninger av søkeren og kan bestemme at søkeren skal foreta eller bekoste undersøkelser eller utredninger som trengs for å klarlegge fordeler eller ulemper av tiltaket. For tiltak som går inn under reglene om konsekvensutredninger i medhold av plan- og bygningsloven gjelder disse reglene i stedet.

Hvis et vassdrags­tiltak kan volde vesentlige skader eller ulemper, skal det legges vekt på å få utredet aktuelle alternativer som har en annen lokalisering. Hvis tiltaket vil ha betydning for disponeringen av vassdraget for øvrig, skal det legges vekt på å klarlegge slike følger.

Et mindretall (Backer, Ajer og Lund) foreslår at tredje ledd første punktum skal lyde:

Hvis et vassdrags­tiltak kan volde vesentlige skader eller ulemper, skal det legges vekt på å få utredet alternativer som har en annen lokalisering eller som kan dekke behovet bak søknaden på en annen måte.

§ 22 (offentliggjøring av søknader)

Søknaden er offentlig i samsvar med reglene i offentlighetsloven.

Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 2. Vassdrags­myndigheten kan unnlate kunngjøring hvis

1. saken kan bli fullstendig opplyst på annen måte;

2. det er klart at behandlingen må utsettes etter § 20; eller

3. det er klart at søknaden må avslås.

§ 23 (kriterier for konsesjon)

Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet. I vurderingen skal også tas med skader og ulemper av andre tiltak som utføres i sammenheng med vassdrags­tiltaket.

Når et tiltak er av varig karakter eller av andre grunner kan få mer langsiktige virkninger, skal kravet i første ledd være oppfylt på lengre sikt.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår i første ledd at ordene allmenne eller private interesser som blir berørt erstattes med vassdragets naturlige funksjon eller aktuell utnytting.

§ 24 (vilkår i konsesjon)

I konsesjonen kan det settes vilkår for å motvirke skader eller ulemper for allmenne eller private interesser. Det skal legges vekt på å sikre en best mulig landskapsmessig tilpasning og på å opprettholde det naturlige liv i vassdraget. Det kan herunder settes vilkår for å

1. sikre opprydding eller tilbakeføring ved nedlegging;

2. tilpasse tiltaket til annen aktuell utnytting;

3. gi adgang for andre til å ta del i vassdrags­tiltaket;

4. avbøte skader og ulemper ved eldre tiltak i vassdraget, herunder ved gjenåpning av bekker, reetablering av kantsoner og annen restaurering av naturområder, dersom det står i rimelig sammenheng med hva konsesjonen gjelder.

Kan et vassdrags­tiltak påvirke vannføring og vannstand, skal det fastsettes grenser for vannstand og vannføring med nødvendige pålegg for kontroll, og om nødvendig gis pålegg om hvordan tapping av magasin skal skje.

I konsesjon til vassdrags­tiltak som kan volde vesentlig ulempe for annen utnytting av vassdraget eller nedbørfeltet, kan det settes som vilkår at tiltakshaveren legger til rette for slik utnytting annet sted eller yter tilskudd for dette formål.

Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en viss tid.

Det kan settes vilkår om sikkerhet for eventuelt erstatningsansvar for skade eller ulempe som tiltaket volder. Hvis det må påregnes at tiltaket ikke vil volde tap eller skade, kan vassdrags­myndigheten frita tiltakshaveren fra å begjære skjønn til fastsetting av eventuell ­erstatning.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår i første ledd første punktum at ordene allmenne eller private interesser erstattes med vassdragets naturlige funksjon eller aktuell utnytting.

Et annet mindretall (Simonsen, Ødegaard og Aalstad) foreslår at siste ledd siste punktum utgår.

§ 25 (konsesjonens virkning)

Konsesjon etter § 8 gir adgang til å iverksette vassdrags­tiltaket uten særskilt vedtak om ekspropriasjon.

Grunneierens uttaksrett etter § 13 annet ledd gjelder også i forhold til vassdrags­tiltak med konsesjon etter § 8, hvis ikke konsesjonshaveren sørger for annen vannforsyning. Vassdrags­myndigheten kan likevel fastsette – i manøvreringsreglement eller vilkår for konsesjonen – at uttaksretten skal begrenses til en viss mengde eller bortfalle helt, mot at konsesjonshaveren yter erstatning for skade eller ulempe.

Et mindretall (Simonsen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår at første ledd utgår.

§ 26 (bortfall av konsesjon)

Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Vassdrags­myndigheten kan forlenge fristen én gang.

§ 27 (omgjøring av konsesjoner)

I særlige tilfelle kan vassdrags­myndigheten oppheve eller endre vilkår eller sette nye vilkår av hensyn til allmenne eller private interesser. 1 Det skal tas hensyn til kostnadene som en endring vil påføre konsesjonshaveren og de fordeler og ulemper som endringen forøvrig vil medføre.

Et mindretall (Backer, Ajer, Lund og Ødegaard2^* ) foreslår at paragrafen skal lyde: Vassdrags­myndigheten kan endre vilkårene i en konsesjon og om nødvendig kalle konsesjonen tilbake dersom

1. skadevirkningene for vassdragets naturlige funksjon eller annen aktuell utnytting blir vesentlig større enn ventet da konsesjon ble gitt;

2. skadevirkningene kan reduseres uten urimelig kostnad for tiltakshaveren;

3. vilkårene i konsesjonen er unødvendige for å motvirke skadevirkninger;

4. de fordeler tiltakshaveren eller andre får av at vilkår blir lempet på, er vesentlig større enn de skadevirkninger dette vil ha;

5. fordelene ved ny utnytting er vesentlig større enn ulempene for tiltakshaveren;

6. det forøvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Når det treffes vedtak etter første ledd, skal det legges vekt på om endringen vil opprettholde vassdragets naturlige funksjon og forøvrig fremme lovens formål.

Endring etter første ledd bokstav e kan ikke skje uten erstatning hvis den fører til at det konsederte tiltak blir privatøkonomisk ulønnsomt, eller hvis det vil frata tiltakshaveren en vesentlig del av næringsgrunnlaget.

Vedtak etter første ledd medfører ikke plikt til å fjerne anlegg som er bygd i henhold til konsesjonen, uten at dette er fastsatt særskilt i omgjøringsvedtaket.

§ 28 (behandlingen av omgjøringssaker)

For behandlingen av saker etter § 27 gjelder reglene i § 21 så langt de passer.

Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til å variere vannstanden eller vannføringen skal sendes på høring etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven § 27-1 nr. 2. Vassdrags­myndigheten skal på søkerens kostnad holde offentlig møte om saken, hvis ikke departementet fritar for dette.

35.4 Særskilte tiltak i vassdraget eller nedbørfeltet

§ 29 (gjenoppretting av vassdragets løp)

Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon etter § 8

1. gjenopprettes innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hending;

2. renses opp inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for ti år siden.

Gjenoppretting etter første ledd kan utføres av grunneieren selv, av andre eiere i vassdraget, av vassdrags­myndigheten eller den vassdrags­myndigheten gir konsesjon etter § 8.

Ved gjenoppretting etter første ledd kan det gjøres bruk av fremmed grunn så lenge det ikke volder vesentlige skader og ulemper som med rimelighet kan unngås. Grunneieren skal gis rimelig varsel på forhånd.

Grøfter i jordbruk og skogbruk kan renses opp i samsvar med forskrifter etter landbrukslovgivningen.

Om beverdammer gjelder reglene i viltloven.

§ 30 (opptaking av sunkne gjenstander)

Enhver kan uten konsesjon etter § 8 ta opp gjenstander som er sunket i vassdrag.

Hvis en opptatt gjenstand må regnes som hittegods, gjelder reglene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods. Må den anses som avfall, gjelder reglene i forurensningsloven.

§ 31 (rett til fløting)

Enhver har rett til å fløte tømmer i vassdrag som er fløtbare.

Den som vil begynne å fløte tømmer i et vassdrag der fløting ikke er skjedd på minst ti år, skal senest seks måneder før oppstart gi melding til vassdrags­myndigheten og kunngjøre dette i aktuelle lokalaviser. Kunngjøringen skal oppfordre den som kan lide skade ved at fløtingen gjenopptas, til å melde fra til vassdrags­myndigheten. Vassdrags­myndigheten kan fastsette at fløtingen må ha konsesjon etter § 8.

Kongen kan gi forskrifter om fløtingsretten, herunder om begrensning av hensyn til annen bruk av vassdraget.

§ 32 (uttak av masse)

Den som vil ta ut masse fra vassdraget, skal gi melding til vassdrags­myndigheten senest en måned før uttaket skal ta til. Vassdrags­myndigheten kan innen en måned fastsette at uttaket må ha konsesjon etter § 8 så langt uttaket ikke er tillatt i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Meldeplikten gjelder ikke for små uttak som åpenbart ikke vil volde skade eller ulempe av betydning i vassdraget.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at annet punktum skal lyde: vassdrags­myndigheten kan innen en måned fastsette at uttaket må ha konsesjon etter § 8.

§ 33 (bevaring av naturforholdene ved forbygging)

Forbygging til vern mot skade fra vassdrag skal skje med minst mulig inngrep i naturforholdene. Forbyggingen skal utføres slik at sambandet med grunnvannet ikke blir vesentlig endret, og slik at strandsonen gir grunnlag for vegetasjon som er naturlig på stedet og for et naturlig økologisk mangfold i vassdraget.

Forbygging over vanlig vannstand i en lengde av mer enn 100 meter må ha konsesjon etter § 8 så langt den ikke er tillatt i plan etter § 20 fjerde ledd. Når lengden beregnes, skal flere forbyggingsstrekninger regnes under ett dersom avstanden mellom hver av dem er under 100 meter. Ved forbygging etter dette ledd bør det legges til rette for ferdsel til fots langs vassdraget.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at annet ledd første punktum skal lyde: Forbygging over vanlig vannstand i en lengde av mer enn 100 meter må ha konsesjon etter § 8.

§ 34 (lukking og gjenåpning av vassdrag)

Lukking av vassdrag over mer enn 10 meter må ha konsesjon etter § 8. Lukking inntil 100 meter kan likevel skje i samsvar med plan etter § 20 fjerde ledd. Når lukkelengden beregnes, regnes flere lukkinger under ett dersom den åpne avstanden mellom hver av dem er under 10 henholdsvis 100 meter.

Vassdrags­myndigheten kan med seks måneders varsel til grunneieren foreta gjenåpning av et lukket vassdrag. Grunneieren har rett til erstatning for det tap som skyldes at investeringer til lukkingen, eller som følge av den, ikke vil være regningssvarende etter gjenåpning.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at første ledd annet punktum utgår og at henholdsvis 100 i første ledd tredje punktum utgår.

Et annet mindretall (Berg, Terjesen, Øde­gaard, Aalstad og Aasen) foreslår at annet ledd annet og tredje punktum skal lyde: Grunneieren har rett til erstatning etter reglene i vederlagsloven for tap som skyldes gjenåpningen. I mangel av avtale fastsettes erstatningen ved skjønn som begjæres av vassdrags­myndigheten.

§ 35 (tørrlegging og utfylling av myr og annen våtmark)

Tørrlegging, drenering og utfylling av myr, strandeng ved utløpet av vassdrag, sumpskog eller fukteng må meldes til vassdrags­myndigheten senest en måned før arbeidet skal ta til, dersom tiltaket – alene eller sammen med andre slike tiltak i de siste ti år – overstiger fem dekar. Vassdrags­myndigheten kan innen en måned fastsette at arbeidet må ha konsesjon etter § 8 så langt det ikke er tillatt i plan etter § 20 fjerde ledd.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at annet punktum skal lyde: Vassdrags­myndigheten kan innen en måned fastsette at arbeidet må ha konsesjon etter § 8.

35.5 Fellestiltak

§ 36 (tilrettelegging for fellestiltak for vannforsyning og tørrlegging)

Tiltak for vannforsyning og tørrlegging skal i rimelig utstrekning utføres slik at de kan komme til nytte for andre grunneiere.

Når vassdrags­myndigheten behandler ­søknad om konsesjon etter § 8 til vannforsyning eller tørrlegging, bør den ved offentlig kunngjøring eller individuell underretning søke å klarlegge om tiltaket også kan dekke behovet for andre interesserte. I vilkår for konsesjonen kan vassdrags­myndigheten fastsette nærmere hvordan dette skal skje, bl.a. at andre interesserte skal kunne delta i eierskap eller med tilskudd, jfr. § 37.

§ 37 (refusjon for utgifter til fellestiltak)

Enhver som drar vesentlig nytte av et vassdrags­tiltak eller tiltak for tørrlegging eller utnytting av grunnvann, skal regnes som deltaker i tiltaket når det gjelder fordelingen av tiltakets utgifter til anlegg, vedlikehold eller drift.

Deltakerne kan gjøre avtale om fordelingen av tiltakets utgifter.

Hvis ikke alle fellesutgifter blir fordelt etter avtale mellom deltakerne eller etter særskilte regler, kan de fordeles mellom deltakerne

1. av vassdrags­myndigheten, slik at vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg;

2. ved skjønn etter begjæring fra en deltaker eller henvisning fra vassdrags­myndigheten, og med adgang til nytt skjønn etter ti år;

3. ved jordskifte etter henvisning fra vassdrags­myndigheten, dersom vassdrags­tiltaket har sammenheng med andre tiltak som står under jordskifte.

En fellesutgift kan bare fordeles på de deltakere som drar nytte av den. Når en del av tiltaket avhenger av en annen del som flere drar nytte av, skal utgiftene til begge deler fordeles på dem alle. Ingen deltaker må betale en så høy andel av tiltakets fellesutgifter at deltakeren blir dårligere stilt enn om tiltaket ikke var kommet i stand.

Kongen kan gi nærmere forskrift om kostnadsfordeling ved fellestiltak.

35.6 Vernete vassdrag

§ 38 (vernete vassdrag)

Med vernete vassdrag forstås i denne lov vassdrag som er vernet mot kraftutbygging ved Stortingets vedtak om verneplan for vassdrag.

Vernete vassdrag kunngjøres i Norsk Lov­tidend.

Endring i omfanget av vernete vassdrag kan bare skje ved vedtak i Stortinget. Slike vedtak kunngjøres i Norsk Lovtidend.

§ 39 (reglene for vernete vassdrag)

I vernete vassdrag ivaretas vernet særlig gjennom

1. reglene i denne lov, herunder særreglene i dette kapittel,

2. bestemmelser i vedtak etter naturvernloven, eller

3. rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

For så vidt vassdraget går inn under vedtak etter naturvernloven, gjelder reglene i og i medhold av naturvernloven istedenfor loven her. Lovens regler om sikkerhet, tilsyn, erstatning og hvem som kan utøve rådighet gjelder likevel. Går et vernet vassdrag inn under bindende plan etter plan- og bygningsloven, gjelder også reglene i dette kapittel, om det ikke er fastsatt noe annet i planen i medhold av § 20 fjerde ledd.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at annet ledd tredje punktum skal lyde: Går et vernet vassdrag inn under bindende plan etter plan- og bygningsloven, gjelder også reglene i dette kapittel.

§ 40 (vassdrags­tiltak i vernete vassdrag)

I vernete vassdrag der vernet ivaretas gjennom denne lov, kan eksisterende anlegg bestå og igangværende virksomhet fortsette, om ikke annet følger av §§ 71 og 72. For øvrig gjelder følgende særregler:

1. Eksisterende anlegg kan ikke tas i bruk til nye formål uten konsesjon etter § 8.

2. Dersom en endring i igangværende virksomhet innenfor rammen av gjeldende konsesjon vil påvirke verneverdiene i vassdraget, kan den bare skje med ny konsesjon. Det samme gjelder for gjenopptakelse av virksomhet som har vært innstilt i minst fem år.

3. Forbygging og lukking må alltid meldes til vassdrags­myndigheten senest en måned før arbeidene skal begynne. Vassdrags­myndigheten kan innen en måned fastsette at tiltaket, uansett omfang, må ha konsesjon etter § 8.

4. Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot.

5. Ombygging av eksisterende anlegg som innebærer utvidelser kan bare tillates hvis forholdene i vassdraget etter en samlet vurdering vil være miljømessig like gunstige som før ombyggingen.

6. Vannuttak er tillatt i samsvar med § 13. Vassdrags­myndigheten kan likevel fastsette en grense for det samlete vannuttak.

7. Når vassdrags­myndigheten treffer avgjørelser som gjelder et vernet vassdrag etter denne lov, skal det legges vesentlig vekt på hensynet til verneverdiene. Vassdrags­myndigheten kan avslå en søknad om konsesjon uten ytterligere saksbehandling. Blir det gitt konsesjon, skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan verneverdiene antas å bli berørt og hvorfor dette ikke har vært avgjørende for vedtaket.

8. Langs vernete vassdrag kan vassdrags­myndigheten treffe vedtak om å reetablere vegetasjon som er naturlig på stedet i en sone langs bredden som fastsettes i bindende plan etter plan- og bygningsloven.

Et mindretall (Berg, Terjesen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår som annet og tredje punktum i nr. 8: For tap som følge av vedtaket betales erstatning etter reglene i vederlagsloven.I mangel av avtale fastsettes erstatningen ved skjønn som begjæres av vassdrags­myndigheten.

35.7 Sikring mot skade fra vassdrags­tiltak

§ 41 (forskrifter om krav til sikkerhet)

Vassdrags­myndigheten kan gi forskrifter for å fremme sikkerhet mot skade på mennesker, miljø og eiendom.

§ 42 (vedlikehold av vassdrags­tiltak)

Vassdrags­tiltak som kan volde skade, skal den ansvarlige til enhver tid holde i forsvarlig stand. Vedlikeholdsplikten varer til anlegget er lovlig nedlagt etter § 46.

Vassdrags­myndigheten kan gi pålegg om tiltak etter første ledd. Den skal ta stilling til dette snarest mulig når noen ber om det. Avgjørelsen er enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt.

§ 43 (beredskapsplaner)

Den som har konsesjon til vassdrags­tiltak som kan volde betydelig fare for mennesker, miljø eller eiendom, skal ha en beredskapsplan. Planen skal gi retningslinjer for hva som skal gjøres hvis en ulykke inntreffer eller ved akutt fareøking. Planen skal fornyes etter behov.

Vassdrags­myndigheten kan

1. kreve at en beredskapsplan blir utarbeidet og fremlagt til godkjenning;

2. gi pålegg om endringer i planen;

3. gi pålegg om at flere som har konsesjon, skal samarbeide om beredskapsplan eller at planen skal utarbeides av en felles organisasjon;

4. gi forskrifter om beredskapsplan og beredskap mot akutte vassdrags­ulykker.

§ 44 (krav til faglige kvalifikasjoner)

Vassdrags­myndigheten kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår planlegging, bygging og drift av vassdrags­tiltak.

§ 45 (tiltak i alvorlige faresituasjoner)

Når forholdene i et vassdrag skaper en særskilt og uvanlig fare for mennesker, miljø eller eiendom, kan vassdrags­myndigheten pålegge enhver tiltakshaver å innrette sin virksomhet for å minske faren. Hvis den ansvarlige åpenbart er ute av stand til å oppfylle vedlikeholdsplikten for et anlegg som volder fare for vesentlig skade, skal vassdrags­myndigheten sørge for nødvendig vedlikehold etter § 42 eller nedlegging etter § 46.

Vassdrags­myndigheten kan om nødvendig iverksette tiltak på fremmed eiendom for å verne mennesker, miljø eller eiendom mot en særskilt fare for alvorlig skade. Iverksettes slike tiltak på en eiendom som ikke er truet, har eieren rett til erstatning etter reglene om ansvar for nødhandlinger.

35.8 Nedlegging av vassdrags­anlegg

§ 46 (adgangen til å nedlegge vassdrags­anlegg)

Hvis eieren av et vassdrags­anlegg ikke lenger vil holde anlegget ved like, skal anlegget fjernes og vassdraget så langt som mulig tilbakeføres til forholdene slik de var før anlegget ble bygd.

Hvis nedlegging kan føre til påtakelig skade eller ulempe for allmenne eller private interesser, kreves konsesjon etter § 8. Konsesjon skal gis om ikke særlige grunner taler imot. Vassdrags­myndigheten kan sette vilkår i konsesjonen etter reglene i § 24.

Vassdrags­myndigheten kan gi konsesjon til at nedlegging skjer på annen måte enn nevnt i første ledd, hvis det ikke vil medføre noen økt fare eller skade.

Et mindretall (Backer, Ajer, Berg og Lund) foreslår i annet ledd at ordene skade eller ulempe for allmenne eller private interesser erstattes med endring i den etablerte naturtilstand eller skade eller ulempe for aktuell utnytting i vassdraget eller dets nedbørfelt.

§ 47 (overføring av vassdrags­anlegg i stedet for nedlegging)

Vassdrags­myndigheten kan overføre et vassdrags­anlegg som søkes nedlagt til noen som ønsker det opprettholdt, om ikke eieren da frafaller nedlegging.

§ 48 (oppløsning av fløtingsforeninger)

Før en fløtingsforening blir oppløst, skal foreningens fløtingsanlegg overdras eller nedlegges i samsvar med reglene i dette kapittel og annen nødvendig opprydding foretas, eller det skal stilles slik sikkerhet for fortsatt drift og vedlikehold samt mulig ansvar som vassdrags­myndigheten fastsetter. Vassdrags­myndigheten kan pålegge en fløtingsforening å stille sikkerhet for utgiftene til nedlegging av fløtingsanlegg.

35.9 Grunnvann

§ 49 (rådigheten over grunnvann)

Grunneieren kan ta ut vann og for øvrig rå over grunnvannet på egen eiendom, i det omfang som er naturlig for virksomhet som det er vanlig å drive på slike eiendommer.

Rådigheten over grunnvannet ut over grunneierens rett etter første ledd tilligger ­staten. Staten kan i konsesjon etter § 50, jfr. § 8, la grunneieren eller andre få utnytte grunnvannet.

Rådigheten over grunnvann må utøves i samsvar med kravene i §§ 10, 13 annet ledd og 35. Uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler.

Et mindretall (Berg, Samuelsen, Simonsen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår i stedet for første og annet ledd: Grunnvannet tilhører eieren av den grunn der grunnvannet befinner seg.

§ 50 (konsesjonsplikt for rådighet over grunnvann)

Til rådighet over grunnvann kreves konsesjon etter § 8 jfr. kap. III for

1. vannuttak som overstiger en grense som vassdrags­myndigheten har fastsatt i forskrift;

2. vannuttak i medhold av § 49 annet ledd. Gis det konsesjon som vil forringe en grunneiers eksisterende vannforsyning, skal tiltakshaveren besørge og bekoste annen tilfredsstillende vannforsyning;

3. annen rådighet over eller påvirkning av grunnvann dersom vassdrags­myndigheten har bestemt det i forskrift eller i det enkelte tilfelle.

Et mindretall (Berg, Samuelsen, Simonsen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår at bokstav b første punktum utgår, at bokstav b annet punktum blir bokstav a annet punktum og at bokstav c blir bokstav b.

§ 51 (grunnvannsboring)

Den som utfører boring etter vann, skal opptre aktsomt for å unngå skader og ulemper som følge av boringen.

Etter fullført boring skal vedkommende snarest og senest innen 3 måneder sende rapport til vassdrags­myndigheten om sted og fremgangsmåte ved boringen med opplysninger om grunnforhold, vannstand og kopi av fysiske og kjemiske undersøkelsesresultater.

Departementet kan gi forskrifter om utførelse av boringer, herunder om hvordan undersøkelser og prøvetaking etter annet ledd skal utføres.

Den som utfører undersøkelse etter grunnvann og utarbeider en rapport om undersøkelsen, skal snarest og senest innen tre måneder etter avgivelse av rapporten sende inn et eksemplar med nødvendige bilag til vassdrags­myndigheten.

35.10 Erstatning for skade fra vassdrags­tiltak

§ 52 (erstatningsansvar uten skyld)

Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld

1. for skade fra vassdrags­tiltak som henger sammen med at tiltaket var i strid med § 5 eller § 42 første ledd;

2. for skade eller ulempe på fast eiendom fra et vassdrags­tiltak;

3. for skade fra vannledninger eller vanntunneller;

4. for skade som skyldes motorisert ferdsel eller fløting i vassdraget;

5. når det ellers følger av alminnelige erstatningsregler.

§ 53 (bevisbyrde)

Hvis et vassdrags­tiltak er i strid med denne lov eller vedtak i medhold av loven, og tiltaket volder skade, har tiltakshaveren bevisbyrden for tilstanden før skaden dersom den ikke lenger kan iakttas.

§ 54 (omfang og utmåling av erstatning)

Erstatning for skade og ulempe på eiendom fra et tillatt vassdrags­tiltak kan bare kreves i den utstrekning skaden eller ulempen er urimelig eller unødig etter reglene i granneloven § 2 annet til fjerde ledd.

For erstatning for skade og ulempe for ut­øving av allemannsretter gjelder reglene i forurensningsloven § 57 bokstav c og d, jfr. § 58 tilsvarende, og slik at vassdrags­myndigheten trer i forurensningsmyndighetens sted.

For lemping av erstatningsansvaret gjelder skadeserstatningsloven § 5-2. Ved skade på fast eiendom eller ting kan det ved vurderingen også tas hensyn til at eiendommen eller tingen tåler særlig lite.

§ 55 (forsikringsplikt)

Vassdrags­myndigheten kan gi pålegg om at vassdrags­tiltak som kan volde betydelig skade skal ha forsikring for mulig erstatningsansvar.

35.11 Ekspropriasjon og ekspropriasjonserstatning

§ 56 (forholdet til alminnelig ekspropriasjonsrett)

Ved ekspropriasjon av rådighet over vassdrag og grunnvann gjelder reglene i oreigningsloven og vederlagsloven, om ikke annet er bestemt i dette kapittel. Ekspropriasjon kan også skje etter reglene i plan- og bygningsloven eller vassdrags­reguleringsloven.

Tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven bør i tilfelle gis samtidig med konsesjon etter § 8.

Et mindretall (Simonsen, Traagstad, Ødegaard og Aalstad) foreslår som tredje ledd:

Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp dersom ikke erstatningen er mindre enn det minstebeløp som Kongen bestemmer. Engangserstatning skal likevel fastsettes dersom eiendommen i sin helhet eller for en vesentlig del blir avstått, eller ekspropriaten krever det.

Et annet mindretall (Simonsen, Ødegaard og Aalstad) foreslår som fjerde ledd: Ved ekspropriasjon til vannkraftproduksjon forhøyes alle erstatninger med 25 %.

§ 57 (erstatning for senskader)

Volder et vassdrags­tiltak skade av betydning som ikke ble forutsett ved tidligere oppgjør, kan skadelidte kreve erstatning for skaden ved søksmål.

35.12 Tilsyn med vassdrag og grunnvann

§ 58 (tilsyn)

Vassdrags­myndigheten fører tilsyn med iverksatte vassdrags­tiltak og med tilstanden og utviklingen i vassdrag, om ikke annet er bestemt i annen lovgivning. Vassdrags­myndigheten kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle overlate til andre å føre tilsynet.

For tilsyn med grunnvann og grunnvannstiltak gjelder reglene i dette kapittel så langt de passer.

§ 59 (internkontroll)

Den ansvarlige for et vassdrags­anlegg skal føre kontroll med at anlegget og driften av det oppfyller de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov. Vassdrags­myndigheten kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer.

§ 60 (rett til opplysninger og synfaring)

Vassdrags­myndigheten skal for sitt tilsyn ha uhindret tilgang til vassdrag og vassdrags­tiltak. Den som har opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet, plikter på forespørsel å legge dette frem for vassdrags­myndigheten.

§ 61 (oppsetting av vannmerker)

Vassdrags­myndigheten har rett til å sette opp vannmerker eller apparater for målinger i vassdrag. Grunneieren skal varsles før oppsetting. Vassdrags­myndigheten kan etter søknad også gi andre rett til å foreta slik oppsetting.

Så langt formålet med oppsettingen gjør det mulig, skal oppsettingen skje uten å volde ulempe for grunneieren eller andre interesser i vassdraget.

§ 62 (undersøkelser)

Vassdrags­myndigheten kan foreta undersøkelser i vassdrag. Hvis undersøkelsen volder skader og ulemper ut over det som man med rimelighet må finne seg i, kan skadelidte kreve erstatning.

Vassdrags­myndigheten kan pålegge en tiltakshaver i vassdrag med konsesjon etter denne lov å sørge for eller bekoste undersøkelser eller lignende tiltak som med rimelighet kan kreves for å klarlegge tiltakets funksjonssikkerhet eller virkninger for naturforholdene i vassdraget.

§ 63 (gebyr for tilsyn)

Vassdrags­myndigheten kan gi forskrift om gebyr for utført kontroll med vassdrags­tiltak. Gebyrsatsene settes slik at gebyrene samlet ikke overskrider vassdrags­myndighetens kostnader med kontrollen og til tiltak etter § 45 første ledd annet punktum. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

35.13 Gjennomføring av loven og vedtak i medhold av loven

§ 64 (pålegg om retting)

Den som har rettslig interesse i det, kan kreve at forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, blir rettet. Når vassdrags­myndigheten konstaterer et rettsstridig forhold ved et konsesjonspliktig vassdrags­tiltak, skal den gi pålegg om retting dersom det ikke gis konsesjon etter § 8 eller det tidligere vedtak blir omgjort etter § 27. Om nødvendig kan det pålegges stans i pågående virksomhet.

Finner vassdrags­myndigheten andre forhold som kan volde fare eller ulempe for mennesker, miljø eller eiendom, kan den gi pålegg om retting i samsvar med reglene i §§ 27 eller 45.

Regelen i § 53 gjelder tilsvarende ved krav om retting.

§ 65 (tvangsmulkt)

For å sikre at vedtak i medhold av denne lov blir gjennomført, kan vassdrags­myndigheten pålegge den ansvarlige tvangsmulkt til staten.

Tvangsmulkt kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholdet som vassdrags­myndigheten har fastsatt. Tvangsmulkt kan også fastsettes på forhånd, og løper da fra eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Vassdrags­myndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 66 (umiddelbar iverksetting ved vassdrags­myndigheten)

Har vassdrags­myndigheten gitt pålegg om tiltak etter denne lov som den ansvarlige ikke etterkommer, kan vassdrags­myndigheten sørge for iverksetting av tiltaket.

Vassdrags­myndigheten kan iverksette tiltakene uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge en overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige.

Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. De er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 67 (bruk av andres eiendom ved iverksetting)

Er det nødvendig for iverksetting etter §§ 45, 64 eller 66, kan vassdrags­myndigheten gjøre bruk av den ansvarliges eller andres eiendom. Vassdrags­myndigheten kan om nødvendig gi den ansvarlige adgang til å gjøre bruk av andres eiendom.

Blir det etter første ledd gjort bruk av andres eiendom, skal vedkommende ha erstatning av den ansvarlige for tap som skyldes skade og ulempe. Vassdrags­myndigheten innestår for beløpet.

35.14 Straff

§ 68 (straffansvar)

Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt

1. iverksetter et konsesjonspliktig vassdrags­tiltak uten hjemmel i konsesjon eller plan;

2. iverksetter et meldepliktig vassdrags­tiltak uten å følge reglene om meldeplikt;

3. overskrider en konsesjon eller overtrer konsesjonsvilkår eller pålegg fastsatt med hjemmel i denne lov;

4. overtrer bestemmelsene i § 5 annet ledd tredje punktum, § 10 første ledd (jfr. § 50), § 11, § 14 annet ledd, § 33 første ledd, § 42 første ledd, § 43 første ledd første punktum, § 51 eller § 59;

5. overtrer en bestemmelse i forskrift etter § 41 som forskriften setter straff for.

Er det voldt fare for betydelig skade på mennesker, miljø eller eiendom, kan overtredelser etter første ledd straffes med fengsel inntil to år, om ikke strengere straffebud får anvendelse. Det samme gjelder hvor overtredelsen har voldt skade på verneverdier i et vernet vassdrag.

Medvirkning straffes på samme måte.

35.15 Administrative bestemmelser

§ 69 (vassdrags­myndigheten)

Kongen fastsetter hvem som er vassdrags­myndighet og hvilken vassdrags­myndighet som kan treffe vedtak etter loven, og herunder legge oppgaver etter loven til kommuner. Departementet kan også legge oppgaver etter loven til andre enn vassdrags­myndigheten, herunder til private rettssubjekter.

Fylkesmannen er klageinstans over vedtak truffet av kommunen.

Kongen kan gi enhver med myndighet etter loven instruks om hvordan myndigheten skal utøves og om delegasjon av den.

§ 70 (gjennomføringsbestemmelser)

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder om

1. innholdet av søknader og meldinger og om forvaltningens behandling av dem;

2. samarbeid mellom vassdrags­myndigheten og andre offentlige myndigheter.

35.16 Avsluttende bestemmelser

§ 71 (forholdet til eldre tiltak)

Loven gjelder også vassdrags­tiltak som ble påbegynt før loven trer i kraft (eldre vassdrags­tiltak).

En konsesjon etter lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene §§ 104 og 105 eller godkjenning etter § 144 gjelder som en konsesjon etter loven her, unntatt i forhold til § 25 første ledd.

Eldre vassdrags­tiltak som ikke trengte tillatelse etter tidligere vassdrags­lovgivning, kan fortsette uten konsesjon etter § 8. Vassdrags­myndigheten kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at et eldre vassdrags­tiltak uten konsesjon er ulovlig etter en fastsatt frist, eller at det må søkes om konsesjon for tiltaket.

For eldre vassdrags­tiltak gjelder § 10 i den utstrekning tiltaket ikke har gjort bruk av den alminnelige lavvannføring før lovens ikrafttreden. Ved konsesjonsbehandling av eldre vassdrags­tiltak etter tredje ledd annet punktum gjelder § 10 fullt ut. Har et eldre vassdrags­tiltak konsesjon etter vassdrags­loven, kan det ved omgjøring etter § 27 settes krav i samsvar med § 10 annet ledd. For eldre vassdrags­tiltak som faller inn under vassdrags­reguleringsloven gjelder § 10 ikke.

Hvis andre enn staten ved lovens ikrafttreden utøver en rådighet over grunnvann som faller inn under statens rett etter § 49 annet ledd, kan de bevare sin rett til å utøve en slik rådighet dersom de gir melding til vassdrags­myndigheten senest fem år etter at loven ­trådte i kraft.

Et mindretall (Berg, Samuelsen, Simonsen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår at femte ledd utgår.

Et annet mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen og Terjesen) foreslår at det i tredje ledd annet punktum settes andre vassdrags­tiltak enn kraftutbygging istedenfor et eldre vassdrags­tiltak.

Et tredje mindretall (Simonsen, Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår i annet ledd at ordene unntatt i forhold til § 25 første ledd sløyfes.

§ 72 (forholdet til vedtak truffet etter eldre lovgivning)

Forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i lovbestemmelser som oppheves etter §§ 73 og 74, står fortsatt ved lag inntil de blir endret eller opphevet i medhold av loven her.

§ 73 (ikrafttreden)

Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene.

§ 74 (endringer i andre lover)

Når loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 endres slik:

   § 398 oppheves.

2. Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. endres slik:

   § 2 fjerde ledd nr. 15 og 16 oppheves.

   § 4 fjerde ledd skal lyde:

Ved fastsettelse av øvrige betingelser får grunnreglene i § 2 post 2-8, 12-14 og 22-23 tilsvarende anvendelse.

§ 5 fjerde ledd nr. 3 skal lyde:

For øvrig får bestemmelsene i § 2 post 1-12, 14 og 22-23 tilsvarende anvendelse.

1. Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer endres slik:

§ 1 skal lyde:

Denne lov gjelder for vassdrags­reguleringer. Med vassdrags­reguleringer forstås anlegg eller tiltak til regulering av et vassdrags­ vannføring, herunder også utvidelse eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Likt med vassdrags­reguleringer regnes også anlegg eller arbeider til øking av vannføringen ved overføring av vann, og pumping av vann til et høyereliggende magasin.

For tiltak som behandles etter denne lov, gjelder også vannressursloven så langt det ikke er fastsatt særskilte regler i loven her.

§ 2 skal lyde:

Det kreves tillatelse av Kongen (konsesjon) etter denne lov til: Vassdrags­reguleringer for produksjon av elektrisk energi som øker vannkraften

1. med minst 500 naturhestekrefter i et enkelt eller flere vannfall som kan utnyttes under ett, eller

2. med minst 3000 naturhestekrefter i hele vassdraget.

Vil en vassdrags­regulering øke vannkraften i vassdraget med minst 20 000 naturhestekrefter, eller står betydelige interesser mot hverandre, bør tillatelse ikke gis før saken har vært forelagt for Stortinget.

Økingen av vannkraften etter første og annet ledd beregnes på grunnlag av den øking av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å medføre ut over den vannføring som har vært påregnelig i 350 dager i året. Ved beregningen legges det til grunn at magasinet utnyttes slik at vannføringen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig.

§§ 3 nr. 2, 4 og 7 oppheves.

I § 11 nr. 1 tredje ledd første punktum, § 12 nr. 15 første ledd første punktum, § 13 første ledd skal § 3 erstattes med § 2 tredje ledd.

§ 12 nr. 18, 19 og 23 oppheves.

I § 14 nr. 4 skal post 17 erstattes med post 21.

§ 16 nr. 1 annet ledd, nr. 3 første ledd, nr. 5 og nr. 7 oppheves.

Et mindretall (Simonsen, Ødegaard og Aalstad) foreslår at nr. 3 første ledd blir opprettholdt.

Et annet mindretall (Simonsen, Traagstad, Ødegaard og Aalstad) foreslår at nr. 5 blir opprettholdt.

I § 16 nr. 4første punktum skal ordene når tillegget etter post 3, første ledd, regnes med, utgå og § 3 erstattes med § 2 tredje ledd.

I § 19 nr. 1første ledd tredje punktum skal ordene første ledd, utgå. I femte punktum skal postene 2,3,5 og 7 erstattes med nr. 2 og 3.

I § 19 nr. 3 tilføyes som nytt tredje punktum:

Oreigningsloven § 21 gjelder tilsvarende for skjønn etter denne paragraf.

§ 19 nr. 4 oppheves.

§ 22 skal lyde:

For vassdrags­reguleringer som utføres for statens regning gjelder ikke bestemmelsene i §§ 9, 10 nr. 1-2 og 4-7, 12 nr. 21 tredje og fjerde ledd, 14 nr. 3 og 4, 20 a og 23.

§ 26 nr. 3 og nytt nr. 4 skal lyde:

3. På reguleringsanlegg som er utført med konsesjon etter tidligere lovgivning gjelder loven på vanlig måte, slik at konsesjonen regnes likt med en konsesjon etter loven her.

4. Reguleringsanlegg som er utført uten konsesjon etter tidligere lovgivning, kan fortsette uten konsesjon etter loven her. Departementet kan likevel bestemme i forskrift eller enkeltvedtak at en slik regulering er ulovlig etter en fastsatt frist, dersom den ikke har konsesjon etter loven her. § 12 nr. 21 annet ledd og § 21 gjelder tilsvarende.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen, Terjesen, Traagstad og Aasen) foreslår at nr. 4 annet og tredje punktum utgår.

1. I lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdrags­retten av 11. mai 1929 gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd oppheves.

§ 8 nr. 1-4 oppheves.

1. Lov 14. juni 1935 nr. 1 i henhold til konvensjonen mellom Norge og Finland om fløtning i Pasvik av 14. februar 1925 oppheves.

2. Lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods endres slik:

§ 1 annet ledd skal lyde:

Funne bufe og andre husdyr, berga fiskereiskap og båtreinad, vrakgods og annan bortkomen lausøyre som det er gjeve føresegner om i serskild lov, skal ikkje reknast for hittegods utan det går fram av serføresegnene.

§ 1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Kjem godset inn under lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, gjeld føresegnene der.

1. Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet endres slik:

§ 5 annet punktum skal lyde:

Det samme gjelder for ferdsel på privat veg med hest eller kjøretøy , og for ferdsel med motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål.

§ 8 skal lyde:

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt, når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre .

1. Lov 27. juni 1958 nr. 1 om rett for den norske stat til å foreta ekspropriasjon for gjennomføring av overenskomst av 18. desember 1957 mellom Norge og Sovjet-Samveldet om utnytting av vannkraften i Pasvikelven oppheves.

2. Lov 23. oktober 1959 om oreigning av fast eigedom endres slik:

I § 2 skal følgende nummer lyde:

29. Velte- og opplagsplass for skogsvyrke , og tiltak for fløting.

47. Vassforsyning og avløp.

49. Senking av grunnvassnivået.

50. Vasskraftproduksjon.

51. Tiltak for ferdsel og transport i vassdrag.

52. Tiltak til vern mot flom eller utrasing i vassdrag.

§ 17 første ledd skal lyde:

Skjøn som skal fastsetja vederlag for oreigningsinngrep etter § 2, er rettsleg skjøn etter skjønslova om ikkje anna er sagt nedanfor. Skjøn som skal fastsetja vederlag for inngrep etter § 2 nr. 1, 3, 9, 10, 11, 12, 29, 30, 34, 35, 36, 37, 38, 39, 40, 42, 43, 49 og 52 er det i lensmannsdistrikt lensmannen som styrer . Det same gjeld inngrep etter § 2 nr. 19 for lågspana kraftline og nr. 47 til bate for høgst fem brukseiningar. Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – kan likevel gjera vedtak for den einskilde saka om at skjønet skal vera rettsleg.

§ 30 nr. 12 oppheves.

§ 30 nytt nr. 43 skal lyde:Lov .... om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

1. Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom grannar endres slik:

I § 1 skal nytt annet punktum lyde:

For vassdrags­tiltak gjeld reglane i lov .... nr. .. om vassdrag og grunnvann.

1. Lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern endres slik:

§ 17 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi nærmere forskrifter om opprensing av grøfter og om regulering av frø- og planteforsyningen i skogbruket, samt gi nærmere bestemmelser om hva som etter denne lov skal forstås som skogproduserende mark.

1. Lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern endres slik:

§ 11 tredje ledd oppheves.

Ny § 11 a skal lyde:

Kongen kan treffe vedtak om vern av et vassdrag eller del av det med den nærmeste strandsonen. I vedtaket fastsettes nærmere bestemmelser om vernet og om skjøtsel av vassdraget.

1. Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) endres slik:

I nytt kapittel 4 a. Lovens anvendelse på vannfall inntas som § 4a-1. Fraskilling og deling av fallretter.

Rett til vannfall kan skilles fra eiendommen og sammenføyes med andre slike retter. For deling og sammenføyning gjelder reglene i denne lov tilsvarende.

1. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. endres slik:

§ 2 bokstav e skal lyde:

e) skipe slike sams tiltak som er nemnde i jordlova 18. mars 1955 nr. 2 kap. X.

§ 44 annet ledd skal lyde:

Jordskifteretten kan avgjere spørsmål om bruk av vassdrag og grunnvatn i den mon vannressurslova gir heimel for det.

§ 44 tredje ledd oppheves.

§ 54 første ledd første punktum skal lyde:

Der det er fare for skred, sandfok o.l. skal jordskifteretten om det ikkje er mogeleg å ta omsyn til det i sjølve skifteplanen, fastsette nødvendig førebyggingsarbeid eller andre tryggingstiltak og gi reglar om korleis kostnadene med arbeidet og vedlikehaldet skal delast.

§ 54 nytt tredje ledd skal lyde:

Reglane i første og andre ledd gjeld likeeins ved fare for flaum, elvebrot og annan skade frå vassdrag når tiltaka er lovlege etter vannressurslova.

1. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall endres slik:

Ny § 24 a(særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) skal lyde:

Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. §§ 57-61 gjelder tilsvarende.

1. Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 endres slik (basert på loven slik den vil lyde etter vedtakelse av Ot.prp. nr. 39 (1993-94)):

I § 20-4 annet ledd skal nye bokstaver h og i lyde:

h) For vassdrag kan det gis generelle bestemmelser om disponeringen og om at bestemte tiltak i samsvar med planen kan utføres uten konsesjon etter vannressursloven.

i) For områder som etter første ledd nr. 4 er båndlagt av hensyn til vannforsyning, kan det i dette øyemed fastsettes bestemmelser som innskrenker eierens, rettighetshaveres eller allmennhetens rådighet.

Nåværende bokstav h bli ny bokstav j.

Et mindretall (Berg, Høisveeen, Samuelsen, Terjesen og Traagstad) foreslår at bokstav h utgår av forslaget, slik at bokstav i blir bokstav h og nåværende bokstav h blir bokstav i.

I § 20-6 skal annet og nytt tredje ledd lyde:

Tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter § 93 annet ledd må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen.

For områder som skal båndlegges for nærmere angitte formål i medhold av denne eller andre lover, jfr. § 20-4 første ledd nr. 4, er virkningen av arealdelen etter annet ledd begrenset til 4 år fra planen er vedtatt av kommunestyret. Departementet kan etter søknad fra kommunen forlenge virkningen med inntil 2 år. For områder der det er fastsatt bestemmelser av hensyn til vannforsyning, kan kommunestyret vedta at tidsbegrensningen etter dette ledd ikke skal gjelde. I så fall kan eieren (festeren) kreve erstatning eller innløsning som om området var regulert.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Et mindretall (Ødegaard, Aalstad og Aasen) foreslår at tredje ledd tredje og fjerde punktum utgår.

Et annet mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen og Terjesen) foreslår at § 20-6 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd, og at nytt fjerde ledd skal lyde:

Arealdelen har ikke virkning for tiltak med konsesjon etter vannressursloven eller vassdrags­reguleringsloven.

I § 25 første ledd nr. 6 (spesialområder) erstattes områder for bygging og drift av fjernvarmeanlegg med områder for bygging og drift av anlegg for energiproduksjon eller fjernvarme.

I § 26 første ledd skal nytt fjerde punktum lyde:

Det kan ikke fastsettes bestemmelser om vannføring eller vannstand.

Et mindretall (Berg, Høisveen, Samuelsen og Terjesen) foreslår at i § 31 nr. 1 første ledd skal nytt tredje punktum lyde:

Planen er ikke bindende for tiltak med konsesjon etter vannressursloven eller vassdrags­reguleringsloven.

§ 83 overskriften og første ledd skal lyde:

§ 83 Basseng og brønn

Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at barn hindres fra å falle i dem. Brønn som antas å medføre særlig fare for barn kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Pålegg om gjenfylling kan ikke gis dersom brønnen er påkrevd for vannforsyningen.

1. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. endres slik:

§ 7 femte ledd skal lyde:

Andre og tredje ledd gjelder ikke for saker som behandles etter vannressursloven eller vassdrags­reguleringsloven.

§ 15 annet ledd tredje punktum skal lyde:

For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven §§ 42 og 46-47.

§ 35 skal lyde:

Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie gang uten konsesjon etter vannressursloven. Hvis ikke konsesjonen bestemmer noe annet, skal det i elv, elvearm eller bekk være et friløp som utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand.

§ 36 annet ledd første punktum skal lyde:

I friløpet er det forbudt uten konsesjon etter vannressursloven å slippe stein eller andre ting som kan være til hinder for fiskens frie gang.

§ 36 fjerde ledd skal lyde:

Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens skyld, gjelder vannressurslovens regler for gjenoppretting av friløpet.

1. Lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) endres slik:

   Ny § 3-2 a (avhending av grunn ved vassdrag) skal lyde:

   Når nokon avhender grunn som støyter til vassdrag, følgjer det med den delen av vassdraget som ligg til.