10 Aktsomhetsplikt

10.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett er det i medhold av straffeloven oppstilt en aktsomhetsplikt som gjelder ved omgang med skytevåpen. I følge straffeloven § 352 straffes den som ved «Forfærdigelse, Brug, Opbevaring eller Behandling af Sprængstoffe, Skydevaaben, Maskiner, Dampkjedler, elektriske Ledninger eller lignende Gjenstande gjør sig skyldig i uforsigtig Adfærd, egnet til at volde Fare for andres Liv eller Helbred, eller som medvirker hertil» med bot eller fengsel inntil 3 måneder. Dersom overtredelsen består i å avfyre skarpe skudd med skytevåpen øker strafferammen med fengsel inntil ett år. Dette straffebudet er i hovedsak videreført i den nye straffeloven § 188, som også straffer uforsiktig omgang med skytevåpen. Av bestemmelsen fremgår det at «den som fremstiller, tilvirker, bruker, behandler eller oppbevarer skytevåpen, ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplosjonsfarlig stoff på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse» straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

Gjeldende våpenlovgivning inneholder ellers ikke en positivt lovfestet generell aktsomhetsplikt, til forskjell fra for eksempel Finland.1 En slik plikt kommer imidlertid til syne ved flere aktiviteter som stiller krav til aktsom adferd med skytevåpen, herunder jakt samt øvelses- og konkurranseskyting på skytebane. For sistnevnte aktivitet er dette kravet for de fleste skytebaner uttrykkelig regulert i skytebanens sikkerhetsregler. I forbindelse med jegerprøven skoleres fremtidige jegere i generelle sikkerhetsregler for omgang med våpen. Som et eksempel kan det vises til Jegerprøveboka fra Norges Jeger- og Fiskerforbund som angir følgende generelle sikkerhetsregler2:

• Sjekk alltid at våpenet er tomt når du tar i det. Et våpen skal alltid behandles som om det er ladd og usikret.

• Rør aldri en annen persons våpen uten tillatelse.

• Pek alltid våpenet i sikker retning. Sikt aldri mot noe før du skal løsne skudd. Ta aldri av sikringen før du har forvisset deg om at du kan skyte.

• Vit hva som er bak målet. Sikker bakgrunn for skuddet er ditt ansvar.

• Ta alltid kontroll på at våpenet er tomt før du setter det fra deg.

• Ta ansvar som våpeneier. Følg forskrifter om bruk og oppbevaring av våpen.

I dag har skytter- og samlerorganisasjonene en viktig rolle når det gjelder å bevisstgjøre sine medlemmer og andre om ansvarlig og sikker våpenhåndtering.

Til sammenligning oppstiller flere andre særlover et generelt krav til aktsomhet på sine områder. Som eksempel kan det vises til hundeloven § 3 hvor det blant annet fremgår at en «hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.» Den generelle aktsomhetsregelen er ikke straffesanksjonert, men er en privatrettslig regel. Av bestemmelsen følger det at den som er vernet direkte overfor hundeholderen kan kreve forhold som er i strid med regelen rettet. Videre vil den generelle aktsomhetsregelen ha betydning ved forståelsen av andre bestemmelser i loven som krever aktsom eller forsvarlig opptreden fra hundholderen.

Et annet eksempel finnes i naturmangfoldloven § 6 hvor det fremgår at «[e]nhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet» som vil være i strid med oppstilte forvaltningsmål. Dersom en aktivitet utføres i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Denne aktsomhetsplikten er ikke straffebelagt, men den virker som et selvstendig rettsgrunnlag. Overtredelse vil kunne medføre erstatningsansvar og krav om retting samt avbøtende tiltak.

Til illustrasjon kan det også vises til viltloven § 19 som oppstiller regler for human jakt. Av bestemmelsen følger det at «[j]akt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødig lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.»

Et fjerde eksempel finnes i vegtrafikkloven § 3 som fastsetter at «[e]nhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret etter forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.» Bestemmelsen inneholder den prinsipielle hovedbestemmelse eller grunnregel for all veitrafikk, jf. også straffeloven § 351 første ledd nr. 1. De andre bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen som gir trafikantene plikter og rettigheter, kan i stor grad ses på som presiseringer av denne alminnelige aktsomhetsplikten. Plikten er straffesanksjonert i medhold av lovens § 31.

10.2 Utvalgets forslag

Utvalget har vurdert om det er behov for å innføre en lovbestemmelse med en generell aktsomhetsplikt for den som har ansvar for eller omgås med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Utvalget har kommet til at man bør innføre en slik plikt. Bakgrunnen for dette er at en aktsomhetsregel vil understreke og tydeliggjøre enhvers klare ansvar til sikker og ansvarlig håndtering av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade. Det foreslås at denne plikten gjøres helt generell, slik at den gjelder for all befatning med skytevåpen mv.

Det er vanskelig å gi en uttømmende beskrivelse av hva aktsomhetsplikten innebærer. Isolert sett er normalt ikke skytevåpenet, våpendelen eller ammunisjonen i seg selv farlig, jf. nærmere om dette i kapittel 14. Det er befatningen med dem som er avgjørende. For personer som skal ha omgang med skytevåpen mv. kreves det at man er ansvarsbevisst og har kunnskap om dem og hvordan man skal håndtere dem. Slike generelle sikkerhetsregler som nevnt under punkt 10.1 er gode retningslinjer for hvordan man skal omgås med skytevåpen. I de tilfeller hvor lovgivningen har oppstilt regler for hvordan man skal håndtere skytevåpen mv., herunder for eksempel oppbevaring, vil overholdelse av disse reglene tilsi at aktsomhetsplikten må anses oppfylt.

Utvalget vil understreke at skytter- og samlerorganisasjonene også i fremtiden vil ha en sentral rolle i å formidle ansvarlig våpenhåndtering til sine medlemmer og andre.

Aktsom omgang med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon skal sikre at det ikke kan oppstå fare eller voldes skade. Det kan ofte være tilfeldig om det oppstår fare eller ikke. På denne bakgrunn mener utvalget derfor at enhver som er i befatning med skytevåpen mv. må opptre slik at det verken oppstår konkret eller abstrakt (hypotetisk) fare. Det vil si at man plikter å opptre ikke bare slik at det ikke oppstår konkret fare, men også på en slik måte at fare ikke kan oppstå.3 Det må imidlertid være et krav at fareforvoldelsen er påregnelig. Når det gjelder alternativet «voldes skade» vil dette omfatte skade på både person og materiell.

Utvalget foreslår videre at overtredelse av aktsomhetsplikten kan straffes. Det følger imidlertid av forslaget til straffebestemmelse at det bare er grov uaktsomhet som straffes, jf. nærmere om dette i kapittel 31. Når det gjelder forholdet til straffelovgivningen, herunder § 188 i den nye straffeloven, vises det til dens forarbeider. Her fremgår det at forholdet mellom bestemmelsene i spesiallovgivningen og § 188 bør være at § 188 kun kommer til anvendelse når overtredelsen etter en helhetsvurdering ikke regnes som liten, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) punkt 12.2. Av samme punkt følger det videre at «skyldkravet er blandet. Det kreves forsett i forhold til den omstendighet at man har med et skytevåpen mv. å gjøre. Det er tilstrekkelig med uaktsomhet i forhold til den «uforsiktige omgang» som er «egnet til å volde fare», se til illustrasjon Rt-1969-1376.».