12 Hva loven omfatter – stedlig virkeområde

12.1 Gjeldende rett

Verken våpenloven eller våpenforskriften inneholder særskilte bestemmelser for stedlig virkeområde, med unntak av våpenloven § 32 første ledd som gjør loven gjeldende også for Svalbard «med de endringer Kongen bestemmer av hensyn til stedlige forhold».

12.2 Vurdering av gjeldende rett

Særskilte bestemmelser for stedlig virkeområde er inntatt i en rekke lover, og vil i enkelte tilfeller kunne være svært klargjørende. En ny bestemmelse for stedlig virkeområde bør være bedre både pedagogisk og lovteknisk enn gjeldende bestemmelse.

Idet våpenloven også inneholder egne straffebestemmelser, er det nærliggende å se hen til den nye straffeloven1 og dens § 4 om «Straffelovgivningens anvendelse på handlinger i Norge og på norske jurisdiksjonsområder mv». I følge første ledd er straffelovgivningen gjort gjeldende for «handlinger i Norge, herunder Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3»». Videre rammer loven også handlinger foretatt på blant annet innretning på norsk kontinentalsokkel, i norsk økonomisk sone, på norsk fartøy, luftfartøy, boreplattform eller liknende flyttbar innretning.

12.3 Utvalgets forslag

Våpenlovutvalget vil foreslå at det i loven inntas en egen bestemmelse om lovens stedlige virkeområde, som i stor grad baseres på den nye straffeloven § 4.

Selv om dagens våpenlov gjør loven gjeldende også for Svalbard, reises det en rekke spørsmål relatert til lovens virkeområde også om bord på norskregistrerte fartøy, anlegg på kontinentalsokkelen, samt andre landområder som Jan Mayen, de norske bilandene mv.

Et eksempel på dette og at det kan være grunn til gi særlige regler om unntak fra lovens bestemmelser i enkelte tilfeller, er bruken av væpnede vakter på norskregistrerte skip i Adenbukta mv., jf. punkt 4.4. Her er det lagt til grunn at våpenloven, som annen lovgivning, gjelder på norsk skip også i tilfeller hvor det befinner seg utenfor norsk territorium, med mindre annet er uttrykkelig uttalt. I medhold av våpenforskriften § 23a kan rederiene få en tidsbegrenset tillatelse til midlertidig å inneha skytevåpen om bord på norskregistrerte ISPS-skip på vegne av innleid vaktselskap. Rederiene kan gis en generell tillatelse til å inneha skytevåpen. Tillatelsen vil dermed ikke knytte seg til det enkelte skytevåpen. Bakgrunnen for dette er at våpenlovens tillatelsessystem og søknadsregime synes lite hensiktsmessig og lite tilpasset forhold som faller inn under skipssikkerhetsloven som regulerer bruk av væpnede vakter om bord på norskregistrerte skip. I tillegg vil tidsaspektet vanskeliggjøre en individuell søknad hver gang. Rederiene kan også i medhold av denne bestemmelsen få dispensasjon til å inneha nærmere positivt angitte forbudte skytevåpen. Dispensasjonsadgangen er gitt for å åpne opp for adekvat bevæpning i den aktuelle situasjonen. For å imøtekomme de spesielle forholdene som oppstår i slike saker foreslår utvalget også å gi Kongen hjemmel til helt eller delvis å gjøre unntak fra loven eller enkelte av dens bestemmelser for tidsbegrenset bevæpning av norsk fartøy, jf. lovforslaget § 6 annet ledd.

De spesielle forholdene på Svalbard er også illustrerende. Både fastboende og besøkende som beveger seg på land, vil kunne ha behov for skytevåpen til beskyttelse mot isbjørn. Av den grunn er det for eksempel gjort unntak for bestemmelsene om transport av skytevåpen, jf. våpenforskriften § 84 tredje ledd. Ved besøk av utenlandske passasjerskip hvor passasjerene skal gå i land, reises det også særlige spørsmål. Det vil derfor være behov for at Kongen kan fastsette særregler av hensyn til stedlige eller særlige forhold.

Utvalget foreslår at det i bestemmelsen for stedlig virkeområde presiseres at loven også gjelder på Svalbard, Jan Mayen, de norske bilandene, på norsk fartøy, boreplattform eller lignende flyttbar innretning, med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til stedlige eller særlige forhold.