20 Tilbakekall, inndragning og innlevering

20.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Våpenloven § 10 regulerer tilbakekall, inndragning og innlevering av våpenkort, skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Etter første ledd skal politimesteren tilbakekalle våpenkort «hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen». Etter annet ledd kan våpenkort også tilbakekalles hvis «innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen».

Bestemmelsens tredje ledd gir en forskriftshjemmel for å gi regler om tilbakekall ved sykdom, alder eller lignende, der våpeninnehaveren ikke lenger er i stand til å sørge for sikker oppbevaring eller bruk. Slik bestemmelse er gitt i våpenforskriften § 102. Fjerde til sjette ledd har nærmere bestemmelser om innlevering og forvaring av våpenkort og våpen, avhending mv. dersom politiet finner å ville tilbakekalle våpenkortet. Politiet kan enten beslutte innlevering som følge av at det er gitt forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, jf. femte ledd med utfyllende bestemmelse i våpenforskriften § 103, eller straks kreve innlevering ved vedtak om tilbakekall, jf. fjerde ledd. Ved tilbakekall må våpenet innleveres til politiet, og eieren får 3 måneder på seg til å selge våpenet. Etter dette kan politiet beslutte at det skal selges for eierens regning.

Dersom våpenkort tilbakekalles eller besluttes innlevert, kan politimesteren etter § 10 sjuende ledd nedlegge forbud mot at vedkommende fremtidig eier eller innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon nevnt i lovens § 5.

Våpenloven § 35 regulerer tilbakekall av bevilling for handel og tilvirking. Bevillingen kan tilbakekalles dersom «innehaveren ikke lenger fyller vilkårene for å få bevilling, eller hvis han overtrer de regler som gjelder for utøvelsen av bevillingen».

Våpenloven § 15 regulerer innlevering av ammunisjon. Bestemmelsen viser til vilkårene i våpenloven § 10 første ledd om innlevering dersom «innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket». Politimesteren kan nedlegge forbud mot at vedkommende fremtidig eier eller innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som benyttes til slakting, signalgiving, redning etc. Annet ledd oppstiller forbud mot å eie eller inneha ammunisjon som er ervervet i strid med loven.

Av EUs våpendirektiv artikkel 5 annet avsnitt fremgår det at medlemsstatene kan tilbakekalle en tillatelse til å besitte et skytevåpen dersom et eller flere av vilkårene som lå til grunn ved utstedelse, ikke lenger er oppfylt. Videre fremgår det av samme bestemmelse tredje avsnitt at medlemsstatene kun kan forby personer, som er bosatt på deres område, å besitte et våpen, som er ervervet i en annen medlemsstat, hvis erverv av samme våpen er forbudt på deres eget område.

20.2 Vurdering av gjeldende rett

Våpenloven § 10 om tilbakekall av våpenkort er direkte knyttet opp til våpenloven §§ 7, 8 og 13 om tillatelse til å erverve, eie og inneha henholdsvis skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Bestemmelsene må derfor ses i sammenheng. Det vises til beskrivelsen og vurderingene som er gjort i punkt 13.4 vedrørende vilkårene «edruelighet», «pålitelighet» og «ikke av særlige grunner kan anses uskikket til å ha skytevåpen». Vurderingen ved tilbakekall av tillatelse er i utgangspunktet den samme som vurderingen ved innvilgelse av tillatelse.

Det er i dag ingen enhetlig praktisering i politiet av reglene om tilbakekall. For eksempel er det for utvalget opplyst at noen politidistrikt har rutiner for automatisk vurdering av tilbakekall av våpenkort ved utstedelse av besøksforbud og/eller innvilgelse av voldsalarm, mens andre ikke har det. Det synes heller ikke som at det finnes en enhetlig praksis for hvilke registre det søkes i. Dagens bestemmelser gir hjemmel for å gripe inn med tilbakekall når vilkårene som gjelder ved erverv av skytevåpen ikke lenger er oppfylt. I prinsippet kan politiet legge en like streng vurdering til grunn ved tilbakekall som ved erverv, men siden det i dag ikke er noen rutinemessig oppfølging av våpeninnehaverne, vil det kunne være tilfeldigheter som avgjør om politiet får kjennskap til de omstendigheter som bør føre til tilbakekall.

Når det gjelder de personlige vilkårene edruelighet, pålitelighet og skikkethet, skal tilbakekall skje når disse ikke lenger er oppfylt, jf. § 10 første ledd. Reglene er mer lempelig når det ikke lenger foreligger behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen. Da kan politimesteren tilbakekalle våpenkortet, jf. § 10 annet ledd. Utvalget har ingen oversikt over i hvilken utstrekning tilbakekall skjer som følge av bortfalt behov, men har grunn til å tro at dette skjer relativt sjelden sammenlignet med tilbakekall på bakgrunn av at de personlige vilkårene ikke lenger anses oppfylt. En eventuell innføring av regelmessig egenerklæring vil medføre at politiet oftere vil komme i befatning med situasjoner der tilbakekall vil måtte vurderes. Eventuelt tilbakekall på grunn av bortfalt behov reiser særlige bevismessige problemstillinger. Se punkt 13.8 ovenfor.

Grunnlagene for tilbakekall vil kunne være svært forskjellige. Her nevnes kun kort at det i mange tilfeller vil være en kombinasjon av flere vilkår som er fraværende, for eksempel når politiet blir oppmerksomme på straffbare forhold begått i rus hvor gjerningspersonen også har vært i psykisk ubalanse. I mange tilfeller vil tidsaspektet være viktig i en slik situasjon, samtidig som det vil kunne ta tid å fatte et formelt vedtak om tilbakekall. Våpenloven § 10 fjerde ledd gir politiet hjemmel til å kreve våpenkort og skytevåpen innlevert straks vedtak om tilbakekall foreligger. Dersom det gis forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort kan politiet beslutte innlevering av våpen, våpendeler og ammunisjon. Det foreligger imidlertid ingen hjemmel for politiet i våpenloven til å beslutte innlevering før vedtak om tilbakekall eller forhåndsvarsel om slikt er gitt. Dette vil i enkelte situasjoner kunne medføre en økt risiko både for innehaveren av våpenkortet, og omgivelsene. Politiloven1 § 7 om håndhevelse av den offentlige ro og orden mv. vil tidvis kunne benyttes av politiet i slike situasjoner. Etter bestemmelsens første ledd pkt. 2 kan politiet gripe inn for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. Etter annet ledd kan politiet i slike tilfeller uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring.

Dersom innehaveren av våpenkortet nekter å innlevere sine våpen, våpendeler eller ammunisjon til politiet etter tilbakekall, vil politiet i enkelte tilfeller også kunne benytte seg av straffeprosesslovens2 bestemmelser om ransaking. Dette innebærer at våpeneieren siktes for å nekte å etterkomme pålegg fra politiet om å innlevere gjenstandene, og at det foretas ransaking.

En eventuell innføring av regelmessig egenerklæring vil som nevnt, medføre at politiet oftere vil komme i befatning med situasjoner der tilbakekall vil måtte vurderes. Også dette taler for at politiets forvaltningsmessige hjemmel til å tilbakekalle og kreve innlevert våpen må være tilstrekkelig klar og vidtgående. Utvalget har på dette punkt fått innspill fra politiet om at lovhjemlene i dag synes noe utilstrekkelige.

Våpenloven § 15 om tilbakelevering av ammunisjon og våpenloven § 35 om tilbakekall av bevilling har etter utvalgets syn fungert tilfredsstillende. Våpenloven § 15 første ledd siste punktum kan imidlertid synes dekket av våpenloven § 10 syvende ledd.

20.3 Utvalgets forslag

Våpenloven § 10 har etter våpenlovutvalget syn fungert tilfredsstillende, og bør i hovedsak videreføres. Utvalget foreslår at det fortsatt skal være en særskilt bestemmelse for tilbakekall av våpenkort.

Utvalget har i kapittel 13 foreslått å innta helse som et nytt vilkår for å erverve, eie eller inneha skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. En naturlig følge av dette er å forslå at helsekrav også tas inn i opplistingen over vilkår som må være til stede dersom ikke våpenkortet blir å tilbakekalle. Som følge av dette vil det ikke lenger være like sterkt behov for hjemmelsbestemmelsen i tredje ledd, som foreslås tatt ut av loven.

Våpenloven § 10 første og annet ledd skiller seg fra hverandre ved at våpenkortet ved bortfalt behov «kan» tilbakekalles. Etter første ledd «skal» våpenkortet tilbakekalles dersom de personlige vilkårene ikke lenger er til stede. Et flertall i utvalget har ovenfor foreslått å legge tyngre vekt på behovsprøvingen, under henvisning til at det ikke bør være flere våpen i samfunnet enn det er legitimt behov for. Utgangspunktet må være at både de personlige vilkårene og fortsatt behov må foreligge for at våpenkortet ikke skal tilbakekalles. Det er ikke noen sterke hensyn som taler for å differensiere mellom personkrav og krav til behov, med unntak av kortere perioder der behovet forbigående ikke er like fremtredende. Flertallet vil derfor foreslå at det heller ikke ved tilbakekall skilles mellom behov og øvrige personlige vilkår. Det foreslås følgelig at våpenkort «skal» tilbakekalles også ved bortfall av behov. Hva som ligger i behov bør utdypes nærmere i forskrift.

Et mindretall i utvalget, medlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen er ikke enige i dette, og går inn for at dagens «kan»-ordning videreføres. Det er ikke behov for innstramming av regelverket på dette området.

Et samlet utvalg foreslår at bevilling til å drive handel mv. skal tilbakekalles når innehaveren ikke lenger fyller krav til edruelighet, pålitelighet, helse eller skikkethet. Utvalget foreslår likevel å beholde dagens «kan» regel når det gjelder tilbakekall av bevilling når innehaveren ikke lenger oppfyller andre vilkår for å få bevilling, eller hvis vedkommende overtrer de regler som gjelder for utøvelsen av bevillingen.

Ved tilbakekall av våpenkort skal skytevåpenet straks innleveres til politiet, jf. fjerde ledd. Etter dagens bestemmelse kan politiet selge gjenstandene for eiers regning dersom de ikke innen tre måneder fra tilbakekall har blitt avhendet til en person som fyller lovens vilkår. Bestemmelsen er etter utvalgets syn uforholdsmessig belastende for politiet, idet politiet aktivt vil måtte drive salgsarbeid. Utvalget foreslår at dagens ordning bortfaller, og at den erstattes med en hjemmel for politiet til å destruere gjenstandene dersom de ikke har blitt avhendet til en person som fyller vilkårene innen ett år fra tilbakekall. Ett år må anses tilstrekkelig for våpeneieren til å få avhendet sitt våpen på lovlig vis. Dersom våpeneieren velger å forholde seg passiv i perioden vil politiet kunne destruere våpenet uten erstatning til eieren.

Våpenlovutvalget ønsker også å styrke hjemmelen for politiet til å sikre skytevåpen, våpendeler og ammunisjon før et eventuelt forhåndsvarsel om tilbakekall foreligger. Utvalget foreslår inntatt et nytt ledd i bestemmelse for tilbakekall av våpenkort, som gir politiet hjemmel til å ta våpen, våpendeler og ammunisjon i forvaring i inntil to uker dersom det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall er til stede. En slik ordning vil gi politiet en klar hjemmel til å sikre gjenstandene dersom dette anses nødvendig. Dette vil ofte kunne anses ønskelig på et tidspunkt hvor det fortsatt er uavklart om vilkårene for tilbakekall er til stede. I en slik situasjon bør politiet ha den nødvendige hjemmel til å sikre gjenstandene ut fra et føre var prinsipp. Etter utvalgets syn vil dette ikke kunne sies å være uforholdsmessig overfor våpeneieren. I mange tilfeller vil det nettopp være ønskelig å sikre gjenstandene av hensyn til våpeneieren selv.

Våpenloven § 10 syvende ledd gir politiet hjemmel til å nedlegge forbud mot at vedkommende som har fått sitt våpenkort tilbakekalt i fremtiden eier eller har i sin besittelse slaktevåpen, signalpistol mv. jf. våpenloven § 5. Utvalget forslår at bestemmelsen videreføres, men at det presiseres i loven at forbudet bare gjelder så lenge tilbakekallet gjelder. Videre foreslås det inntatt bestemmelse om at politiet kan nedlegge slikt forbud også for personer som ikke har våpenkort fra tidligere. Vedkommende kan for eksempel ha blitt funnet klart uskikket allerede i forbindelse med søknad om erverv av skytevåpen.

Våpenlovutvalget vil også foreslå inntatt et nytt siste ledd i bestemmelse om tilbakekall av våpenkort. Det foreslås at bestemmelsen gjøres gjeldende så langt den passer på innvilgede tillatelser til å erverve skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon, 4, tillatelse til å etablere våpensamling (godkjennelse av samleområde) og våpenlånetillatelse.

Når det gjelder våpenloven § 15 om innlevering av ammunisjon, foreslås bestemmelsen videreført med unntak av første ledd siste punktum samt annet ledd. Første ledd siste punktum synes som nevnt ovenfor i punkt 20.1 dekket av våpenloven § 10 syvende ledd, som foreslås videreført i ny lov. Annet ledd synes også overflødig, idet den nedlegger forbud mot å eie eller inneha ulovlig ammunisjon.

Våpenloven § 35 om tilbakekall av bevilling forslås videreført i særskilt bestemmelse for tilbakekall av bevilling og godkjenning.