NOU 2011: 19

Ny våpenlov— Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov

Til innholdsfortegnelse

15 Forbudt ammunisjon

15.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Som omtalt ovenfor i kapittel 14 gir våpenloven § 6a Kongen adgang til ved forskrift å forby enkelte typer våpen, ammunisjon, samt våpen eller lignende som ikke faller inn under våpenloven § 1. Slike bestemmelser for ammunisjon er inntatt i våpenforskriften § 8. Videre er Politidirektoratet, jf. våpenforskriften § 54 siste punktum, gitt en mulighet til å dispensere fra § 8 i våpenforskriften ved innførsel «dersom hensynet til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det».

EUs våpendirektiv forbyr følgende ammunisjon, jf. vedlegg 1 II bokstav a til direktivet: Panserbrytende-, brannstiftende- og eksplosiv ammunisjon og prosjektiler til slik ammunisjon, samt ammunisjon og prosjektiler med ekspanderende effekt til pistoler og revolver, med unntak av de tilfeller der dette brukes i jakt- og konkurransevåpen av personer som har særlig tillatelse til å bruke disse. I følge artikkel 6 skal medlemsstatene innføre bestemmelser med henblikk på å forby erverv og besittelse av ammunisjon i kategori A. De kompetente myndigheter kan i særlige tilfeller gi tillatelse til ovennevnte ammunisjon hvis ikke dette strider mot hensynet til den offentlige sikkerhet og orden. Disse reglene er implementert i våpenforskriften § 8.

15.2 Vurdering av gjeldende regelverk

Våpenforskriften § 8 første ledd forbyr panserbrytende ammunisjon, jf. bokstav a, brannstiftende ammunisjon, jf. bokstav b, eksplosiv ammunisjon, jf. bokstav c, og ammunisjon og prosjektiler med ekspanderende effekt til pistol eller revolver med sentertenning, med unntak av de tilfeller der dette brukes til øvelses- og konkurranseskyting, jf. bokstav d. Bestemmelsens annet til fjerde ledd angir hva som menes med panserbrytende, brannstiftende og eksplosiv ammunisjon.

Panserbrytende, brannstiftende og eksplosiv ammunisjon benyttes primært militært, og har ingen naturlige bruksområder i det sivile samfunn. Etter utvalgets syn er det ingen argumenter for å endre regelverket på dette området.

Ekspanderende ammunisjon vil normalt si prosjektiler med blyspiss eller hullspiss, som deformeres eller ekspanderer ved treff. Ammunisjonstypen betegnes tidvis med det til dels misvisende begrepet «dumdumkule». Til forskjell fra et helmantlet1 prosjektil som normalt vil penetrere og gå gjennom et bytte uten vesentlig å endre form, vil et ekspanderende prosjektil som følge av at det ekspanderer, oftere stanse i byttet. Dermed overføres også en større del av prosjektilets anslagsenergi til det som treffes.

Ekspanderende ammunisjon er av hensyn til prinsippet om sikker og human jakt, påbudt brukt til enkelte typer jakt i Norge. Tradisjonelle blyspisskuler med ekspanderende effekt har større dødelighet for viltet, og vil som regel ikke gå gjennom viltet og eventuelt rikosjettere. Dermed minsker både faren for skadeskyting av selve viltet, samt faren for at dyr eller personer bak viltet rammes av samme prosjektil. Ekspanderende ammunisjon er på den annen side forbudt å bruke mot mennesker i krig2.

Hendelsen på Utøya sommeren 2011 satte fokus på det skadepotensial ekspanderende ammunisjon vil ha ved bruk mot mennesker. Hendelsen synliggjorde det paradoks at de egenskapene ved ammunisjonstypen som øker dets evne til sikkert og humant å avlive vilt under jakt, tilsvarende øker samfunnsrisikoen der ammunisjonstypen misbrukes og rettes mot mennesker. Denne typen ammunisjon er forbudt brukt mot mennesker i krig.

Utvalget har vurdert fordeler og ulemper ved ammunisjonstypen, både ut fra hensynet til sikker og human jakt, og ut fra hensynet til samfunnets sikkerhet. Etter en samlet vurdering finner utvalget ikke å ville foreslå endringer av dagens regelverk på området. Ekspanderende ammunisjon er den eneste ammunisjonstypen som både ivaretar hensynet til effektiv avliving av enkelte typer vilt, og som samtidig gir liten fare for rikosjettering. Et eventuelt forbud mot ammunisjonstypen vil med stor sannsynlighet medføre økt skadeskyting av vilt, samt større fare for å bli truffet av rikosjetter for andre jegere og omgivelsene for øvrig.

Sett ut fra et rent samfunnssikkerhetsmessig perspektiv er det både fordeler og ulemper knyttet til ammunisjonstypen. Ekspanderende prosjektiler vil som regel påføre større skader på en menneskekropp enn helmantlede prosjektiler. På den annen side vil et ekspanderende prosjektil i langt mindre grad enn et helmantlet prosjektil trenge gjennom en menneskekropp som treffes. Et helmantlet prosjektil vil tape relativt lite av anslagsenergien etter å ha trengt gjennom en menneskekropp, og vil kunne bringe med seg fortsatt dødelig energi videre. Brukt mot en tett folkemengde vil således helmantlede prosjektiler kunne ha langt større skadepotensial enn ekspanderende prosjektiler.

Sett i lys av dette, kan utvalget vanskelig se at et eventuelt forbud mot ammunisjonstypen vil innebære større sikkerhetsgevinster for samfunnet.

15.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at dagens regulering på området videreføres uten større endringer. Utvalget foreslår imidlertid at våpenforskriften § 8 første ledd løftes opp i våpenloven. Våpenforskriften § 8 annet til fjerde ledd som angir hva som menes med panserbrytende, brannstiftende og eksplosiv ammunisjon foreslås beholdt i våpenforskriften.

Forslaget om en særskilt dispensasjonsbestemmelse omtalt ovenfor i punkt 14.3 vil også omfatte bestemmelsen om ammunisjon.

Fotnoter

1.

Helmantelkuler har en mantel (kappe) som dekker hele kulen. Dette gjør at kulen ikke ekspanderer eller deformeres ved treff. Kuletypen benyttes normalt til øvelses- og konkurranseskyting, samt til jakt hvor det ikke er påbudt med ekspanderende ammunisjon. Halvmantelkuler kalles også blyspisskuler, og er konstruert for å ekspandere eller deformeres ved treff. Blyspisskuler finnes i en mengde varianter med forskjellige egenskaper tilpasset jakt på ulike arter. Hullspisskuler er også ekspanderende, men har et hull i spissen i stedet for en spiss. Homogene kuler er laget av samme legering tvers igjennom, og vil etter hvilken legering de er laget av være enten ekspanderende eller ikke ekspanderende (utdrag fra «Jegerprøven», NJFF).

2.

Haag-konvensjonen tredje erklæring av 1899

Til forsiden