26 Tilvirking av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

26.1 Gjeldende rett

Tilvirking av våpen, våpendeler og ammunisjon er i dag regulert i våpenloven kapittel V, samt våpenforskriftens fjerde del.

Våpenloven § 20 oppstiller krav om bevilling for den som vil tilvirke skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon for salg. Børsemaker med mesterbrev er unntatt kravet om bevilling.

I våpenloven § 21 stilles det krav om at den som vil tilvirke skytevåpen eller våpendel samt ammunisjon til eget bruk må ha tillatelse fra politimesteren. Det er gjort unntak for kravet om tillatelse ved tilvirking av ammunisjon og prosjektiler til eget lovlig bruk i våpenforskriften § 51. I våpenforskriften er det videre gitt regler for blant annet bevillingen og dens omfang, jf. § 44, vilkår for bevilling, jf. § 45, regler for søknad om bevilling, jf. § 46, samt regler for tilvirkerens og børsemakerens plikter, jf. § 50. I sistnevnte bestemmelse fremgår det av annet ledd at tilvirker skal føre fortløpende fortegnelse over tilvirking og salg av kontrollpliktige våpen mv.

I våpenloven § 22 er det gitt hjemmel for Kongen til å bestemme at skytevåpen og våpendeler som er nevnt i våpenloven § 5 helt eller delvis skal være undergitt bestemmelsene i kapitlet om tilvirking. Det samme gjelder for ammunisjon til slike våpen.

Våpenloven § 8 tredje ledd oppstiller krav om tillatelse fra politimesteren for den som vil foreta en vesentlig endring av et skytevåpens karakter, eller som eier eller innehar skytevåpen som er vesentlig endret. Dette gjelder også slaktevåpen, signalpistoler mv. som nevnt i våpenloven § 5.

I våpenloven § 11 sjette ledd siste punktum er Kongen gitt hjemmel til å gi særlige regler om behandling og bruk av skytevåpen og våpendeler som tilvirker, forhandler eller reparatør innehar i forbindelse med sin virksomhet.

I EUs våpendirektiv defineres «våpenhandler» som tidligere nevnt som enhver fysisk eller juridisk person hvor den ervervsmessige aktiviteten helt eller delvis består i fabrikasjon, handel, ombytting, utleie, reparasjon eller ombygging av skytevåpen mv, jf. EUs våpendirektivet artikkel 1 bokstav c nr. 2. Definisjonen omfatter også tilvirking mv. av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Kravene som er oppstilt i artikkel 4 nr. 3 og 4 vil dermed også gjelde for tilvirking mv. Det vises her til beskrivelsen under kapittel 24. Dagens regler synes i hovedsak å være i samsvar med disse bestemmelsene.

For øvrig vises det til at tjenestedirektivet får anvendelse for enkelte tillatelsesordninger i våpenlovgivningen, herunder bevilling til å tilvirke, utføre reparasjon, deaktivering av skytevåpen og våpendeler og tilvirking av ammunisjon.

26.2 Vurdering av gjeldende rett

Våpenforskriftens regler for tilvirking av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon er relativt omfattende, og ble undergitt revisjon i forbindelse med utarbeidelsen av ny våpenforskrift. Reglene supplerer våpenlovens bestemmelser på området i tilstrekkelig grad.

Kravet til børsemakere og tilvirkere er utdannelse på nivå med norsk svennebrev. Tilsvarende utdannelse fra andre land blir også godtatt. Børsemakerutdanning fra USA og de fleste EØS-land tilsvarer eller overstiger norsk nivå. Børsemakere med mesterbrev trenger ifølge våpenloven § 20 ikke bevilling for å tilvirke skytevåpen eller våpendeler for salg, men skal bare sende melding om virksomheten til politiet.

Etter utvalgets syn fungerer lovgivningen tilstrekkelig i dag, og utvalget finner følgelig kun å foreslå mindre endringer av teknisk og redaksjonell art for våpenlovens eksisterende bestemmelser på området. Det er imidlertid ønskelig at flere av våpenforskriftens bestemmelser løftes opp i loven av pedagogiske og lovtekniske hensyn.

26.3 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at begrepet «reparasjon» inntas som et selvstendig grunnlag i overskriften for tilvirking i våpenloven, slik det i dag fremgår i våpenforskriften.

Våpenlovutvalget vil videre foreslå at dagens regler for bevilling og tilvirking til eget bruk i våpenloven §§ 20 og 21 videreføres, men at kravet til personlig skikkethet harmoniseres med kravet for bevilling til handel og utleie. Dette betyr at en person som søker om bevilling til å tilvirke og reparere skytevåpen må oppfylle de samme personlige krav som en person som ønsker å erverve, eie eller inneha skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon.

Våpenloven § 20 tredje setning gir i dag børsemaker med mesterbrev fritak for å søke bevilling, og oppstiller kun krav om melding til myndighetene før tilvirkingen tar til. Etter utvalgets syn er dette en uheldig bestemmelse, som ikke kan begrunnes med at børesmakere har høyere faglig kompetanse. Utvalget foreslår at dette ikke videreføres i ny lov, slik at det i fremtiden er harmoniserte regler på dette området.

Våpenloven § 22 forslås videreført i sin helhet uten materielle endringer. Bestemmelsen gir hjemmel for Kongen til å bestemme at skytevåpen og våpendeler som er nevnt i våpenloven § 5 helt eller delvis skal være undergitt bestemmelsene i kapittelet om tilvirking. Det samme gjelder for ammunisjon til slike våpen. Våpenloven § 22 foreslås imidlertid slått sammen med bestemmelsen i våpenloven § 11 sjette ledd siste punktum om hjemmel for Kongen til å gi særlige regler om behandling og bruk av skytevåpen og våpendeler som tilvirker, forhandler eller reparatør innehar i forbindelse med sin virksomhet. Sistnevnte foreslås som nytt annet ledd.

Også våpenloven § 8 tredje ledd om vesentlig endring av et skytevåpens karakter, foreslås videreført og inntatt i kapittel for tilvirking og reparasjon. Utvalget vil imidlertid foreslå at det også her inntas krav om at vedkommende som søker tillatelse, må oppfylle de samme personlige krav som en person som ønsker å erverve, eie eller inneha skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon.

Det foreslås også inntatt i kapittel om tilvirking og reparasjon en særskilt bestemmelse om registrering og rapportering. Det foreslås at bevillingshaver skal føre en forløpende oversikt over skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som er tilvirket eller inne til reparasjon. Videre skal rapport over innleverte og utleverte skytevåpen, våpendeler og ammunisjon leveres politiet innen en nærmere fastsatt frist. Utvalget foreslår at departementet gis hjemmel til å fastsette nærmere fristregler.