27 Skytter- og våpensamlerorganisasjoner

27.1 Gjeldende rett

Våpenloven har i dag ingen egne regler om skytter- og våpensamlerorganisasjonene. I våpenloven § 7 siste ledd er Kongen gitt hjemmel til å gi forskrift om skytterorganisasjoners og andre juridiske personers erverv av skytevåpen og våpendeler.

Våpenforskriften § 24 oppstiller regler for godkjenning av skytter- og samlerorganisasjoner. Der det stilles krav til medlemskap i skytter- og samlerorganisasjon for å erverve og inneha skytevåpen, skal organisasjonen være godkjent av Politidirektoratet, jf. første ledd. For å bli godkjent skal organisasjonen ha et aktverdig formål som dekker behovet for angjeldende type våpen, og ha et aktivitetstilbud for medlemmene i henhold til formålet. I tillegg skal organisasjonen være registrert i Enhetsregisteret, ha eget styre, en stabil drift og økonomi, samt et sentralt medlemsregister. Organisasjonen skal årlig sende politiet utskrift av årsmøteprotokoll med årsberetning og regnskap, jf. annet ledd. Tredje og fjerde ledd gir anvisninger på søknadsprosedyrer.

Våpenforskriften § 25 regulerer godkjenning av skyteprogram som gir grunnlag for erverv av andre registreringspliktige skytevåpen enn det skytterorganisasjonen allerede har skytterprogram for. Slikt skyteprogram krever godkjenning fra Politidirektoratet. Godkjennelsen skal omfatte våpentyper, herunder art, kaliber, og øvrige tekniske spesifikasjoner.

27.2 Vurdering av gjeldende rett

Dagens krav til organisasjonene slik de framgår av våpenforskriften § 24, fremstår etter våpenlovutvalgets syn som rimelige og fornuftige. Det er ønskelig også fra øvrige skytterorganisasjoners side at de godkjente aktørene er seriøse med et minimum av aktivitet.

Våpenlovutvalget vil igjen understreke betydningen av et godt samarbeid mellom myndighetene og skytterorganisasjonene med deres medlemmer. Bare gjennom et godt samspill mellom myndighetene og organisasjonene vil positive holdinger og grunnleggende sikkerhetstenkning, som er en forutsetning for en sunn våpenkultur, kunne videreføres og utvikles. Ut fra en felles forståelse av dette behovet, har partene sammen utviklet et kontaktpunkt med jevnlige møter mellom skytterorganisasjonene og Justis- og politidepartementet samt Politidirektoratet siden 2010. Gjennom et godt samarbeid med skytterorganisasjonene ønsker myndighetene å styrke det gode sikkerhetsarbeidet som utøves av organisasjonene. Organisasjonenes selvjustis er et helt sentralt supplement til myndighetenes kontroll.

Samfunnets rett til å stille krav til sivile våpeneiere bør balanseres av en tilsvarende rett for disse til å forvente at kravene som stilles er berettigede og proporsjonale med det som søkes oppnådd. De begrensninger og sikkerhetstiltak som til enhver tid er nødvendige må være innrettet slik at de ikke i unødig grad vanskeliggjør våpeneiernes situasjon. En optimal våpenforvaltning kan bare utvikles i felles forståelse med skytterorganisasjonene og deres medlemmer.

27.3 Utvalgets forslag

Våpenforskriften § 24 første og annet ledd foreslås tatt inn i loven i særskilt bestemmelse, idet det bør fremgå av loven at godkjenning av organisasjonen er nødvendig der det stilles krav om medlemskap for å kunne erverve, eie og inneha skytevåpen. Utvalget mener også at det bør fremgå av loven hvilke nærmere krav som stilles for godkjenning, særlig at organisasjonen skal ha et aktverdig formål og et aktivitetstilbud i henhold til formålet. De øvrige formelle krav i annet ledd bør også fremgå direkte av loven, idet dette understreker kravene til seriøsitet. Utvalget foreslår imidlertid at det ikke skal kreves rutinemessig innsending av utskrift av årsberetning og regnskap, men at disse fremlegges dersom politiet ber om det. Hva som ligger i begrepet «aktverdig formål» vil kunne endres over tid, og bør fortsatt overlates til godkjenningsinstansen å ta stilling til.

Utvalget foreslår videre at det fortsatt skal være en offentlig godkjenning av hvilke våpentyper som skal tillates for erverv med grunnlag i nye eller endrede skyteprogram, i de tilfeller det gjelder andre skytevåpen enn det skytterorganisasjonen allerede har skyteprogram for. Det har blitt stilt spørsmål ved om våpenforskriften § 25 har tilstrekkelig hjemmel i våpenloven § 31 første ledd. For å unngå tvil på dette punktet, bør hjemmel for å kreve godkjenning av grunnlag for erverv av nye skytevåpen i skyteprogram, tas inn i loven som egen bestemmelse i kapittel om organisasjoner. Det er nødvendig å unngå at skytevåpen som ikke er ønskelige, eller ikke er i samsvar med en organisasjons formål, skal kunne erverves med grunnlag i en organisasjons skyteprogram. De tekniske spesifikasjonene i skyteprogrammene bør imidlertid fortsatt være organisasjonenes domene. Dette tydeliggjøres ved en justering av ordlyden i våpenforskriften § 25. Politidirektoratet avgjør om et skyteprogram godkjennes som grunnlag for erverv av nye skytevåpentyper. De vesentligste momentene som skal vektlegges ved godkjenning, vil være at de nye våpentypene er hensiktsmessige til det skyteprogrammet de skal brukes til og er lovlige til sivil bruk etter gjeldende regelverk. For at et skyteprogram skal danne grunnlag for erverv av skytevåpen, er det en forutsetning at skyteprogrammet faller inn under organisasjonens formål.

Ved innføring av programmer som krever våpentyper i en annen kategori enn det organisasjonen allerede bruker, eller skyteprogrammet ikke faller naturlig inn under organisasjonens formål, skal Politidirektoratet godkjenne at programmet kan danne grunnlag for erverv av skytevåpen.

Det foreslås en gradert meldeplikt/søknadsplikt for de godkjente skytterorganisasjonene ved innføring av nye eller endrede skyteprogrammer som skal danne grunnlag for erverv av nye typer skytevåpen som ikke allerede er i bruk i organisasjonen

Det kan synes tilstrekkelig at nye eller endrede skyteprogram som gir mulighet for bruk av nye våpentyper i samme kategori, er godkjent som grunnlag for erverv av skytevåpen ved at det sendes melding til Politidirektoratet.

Nærmere bestemmelser om organisasjoners skyteprogram som ervervsgrunnlag foreslås fastsatt av departementet.

Våpenloven § 7 siste ledd om skytterorganisasjoners og andre juridiske personers erverv av skytevåpen og våpendeler har etter utvalgets syn fungert tilfredsstillende, og foreslås videreført som selvstendig bestemmelse i lovens kapittel om organisasjoner. Utvalget har imidlertid også vurdert hvorvidt forskriftshjemmelen bør utvides til å omfatte en hjemmel for Kongen til å gi forskrift om organisasjonenes eventuelle plikt til å gi melding til myndighetene om medlemmenes aktivitetsnivå, samt inn- og utmelding av medlemmer. Videre har utvalget vurdert om det også bør innføres en plikt for skytterorganisasjonene til å gi melding til politiet om adferd fra sine medlemmer på skytebane mv. som er uforenlig med det å eie eller inneha skytevåpen.

Et flertall i utvalget foreslår at organisasjonene skal pålegges plikt til å melde fra til politiet dersom man får kunnskap om at et medlem handler på slik måte at det kan være grunn til å tro at vedkommende ikke oppfyller kravene til personlig skikkethet. Det er her viktig å understreke at meldeplikten bare vil gjelde for handlinger som finner sted i forbindelse med organisasjonenes aktiviteter.

Hendelsen på Utøya 22. juli 2011 satte fokus på denne problemstillingen. Myndighetene har i dag få hjelpemidler for å kunne avdekke forhold som gir grunn til å tro at en våpeninnehaver er uskikket til å ha skytevåpen. De nærmere regler for dette kan gis i forskrift.

Et mindretall i utvalget, medlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen, ser store praktiske problemer knyttet til at sivile organisasjoner skal ha plikt til å overvåke egne medlemmers oppførsel på skytebanen eller ellers. Medlemmers overtramp på skytebanen eller under jakt vil normalt bli irettesatt umiddelbart, med eventuell bortvisning som følge. Svært grove tilfeller vil også kunne rapporteres eller anmeldes til myndighetene. En lovoppstilt plikt for sivile organisasjoner til å rapportere om uheldige hendelser, vil imidlertid pålegge organisasjonene et uforholdsmessig tungt ansvar. Flere skytterorganisasjoner fører kun lokale register over sine medlemmer, som justeres og rettes noen få ganger i året. Med tanke på det store antall våpeneiere som er registrert i Norge, vil det være en formidabel oppgave for myndighetene til enhver tid å skulle ha oversikt over hvilke medlemmer som har gått over til en annen organisasjon, hvilke medlemmer som ikke har betalt sitt medlemskap som følge av en forglemmelse, og hvilke som reelt har meldt seg ut fordi de ikke lenger ønsker å utøve jakt eller konkurranseskyting. Tiltakene vil gi en uforholdsmessig liten sikkerhetsmessig effekt for samfunnet, sammenlignet med de betydelige kostnader dette vil medføre for organisasjonene og myndighetene.

Et samlet utvalg foreslår at det i stedet for å pålegge organisasjonene en plikt til å sende inn dokumenter som regnskap, årsmelding og medlemsregister, tas inn en bestemmelse i loven om at de godkjente skytter- og våpensamlerorganisasjoner plikter å gi politiet adgang til opplysninger om hvem som er registrert som medlemmer i organisasjonen. Politiet vil i tillegg måtte få adgang til alle opplysninger som bekrefter at alle vilkår for godkjenning er oppfylt, når politiet ber om dette.

Våpenloven § 13 tredje ledd om skytterorganisasjoners formidling av ammunisjonskjøp for sine medlemmer foreslås inntatt som nytt siste ledd i bestemmelse om tillatelse til å eie, erverve og inneha ammunisjon.