11 Hva loven omfatter – saklig virkeområde og definisjoner

11.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Våpenlovens saklige virkeområde fremkommer i dag på forskjellig vis i en rekke ulike bestemmelser i lovens første kapittel om «Innledende bestemmelser». Bestemmelsene er dels negativt avgrensende, dels definerende. Lovens bestemmelser omhandler i all hovedsak det loven definerer som «skytevåpen», «våpendeler» og «ammunisjon», jf. våpenloven §§ 1 til 3.

Skytevåpen

I våpenloven § 1 defineres begrepet skytevåpen. Begrepet skytevåpen må ses i sammenheng med lovens tittel «Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v.» idet det ikke på annet vis er positivt angitt at loven skal regulere disse. I § 1 bokstav a defineres skytevåpen som «våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler». Videre forstås med skytevåpen i loven «våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter eller lignende (herunder flammekastere)», jf. bokstav b, samt «våpenimitasjoner og lignende som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres», jf. bokstav c. I medhold av annet ledd fremgår det likevel at et våpen ikke anses som skytevåpen «dersom det er gjort varig ubrukbart. Det samme gjelder dersom våpenet på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med».

Både EUs våpendirektiv og FNs våpenprotokoll oppstiller definisjoner om hva som menes med «skytevåpen» i de aktuelle regelverkene. I våpendirektivet defineres «skytevåpen» som ethvert bærbart våpen med pipe som utsender, er konstruert for å utsende eller kan bygges om til å utsende hagl, kule eller prosjektil ved hjelp av et brennbart drivmiddel, med mindre det er unntatt i vedlegg 1 III. I direktivet anses en gjenstand for å kunne ombygges til å utsende hagl, kule eller annet prosjektil ved hjelp av brennbart drivmiddel hvis den fremstår som et skytevåpen, og som følge av sin konstruksjon eller det materiale den er fremstilt av, kan ombygges slik. Skytevåpen er klassifisert i fire kategorier, jf. direktivets vedlegg 1 II, herunder forbudte skytevåpen (kategori A), skytevåpen det kreves tillatelse for (kategori B), skytevåpen det kreves rapportering om (kategori C) og andre skytevåpen (kategori D). Unntakene fra hva som anses som skytevåpen fremgår av vedlegg 1 III bokstav a. Dette gjelder deaktiverte skytevåpen, skytevåpen til bruk på alarmanlegg, signalering, redningsaksjoner, slakting, harpunfiske, eller som er beregnet til industrielle eller tekniske formål, under forutsetning av at de kun kan anvendes til dette presise formålet, samt antikke våpen eller kopier av disse, for så vidt disse inngår i vedleggets kategorier og er underlagt nasjonal lovgivning.

FNs våpenprotokoll oppstiller lignende regler i protokollens artikkel 3 bokstav a. Av bestemmelsen fremgår det blant annet at skytevåpen som er produsert etter 1899 ikke kan anses som antikke skytevåpen.

Både FNs våpenprotokoll og EUs våpendirektiv oppstiller regler for deaktiverte skytevåpen. I FNs våpenprotokoll artikkel 9 fremgår det at «[e]n stat som ikke anerkjenner et deaktivert skytevåpen som er skytevåpen i samsvar med sin nasjonale lovgivning, skal treffe de nødvendige tiltak, om nødvendig ved å gjøre bestemte handlinger straffbare, for å forhindre ulovlig reaktivering av deaktiverte skytevåpen,(…)»

Våpendeler

I våpenloven § 2 defineres deler til skytevåpen som «låskasser og piper». Videre er Kongen i annet ledd gitt hjemmel til å bestemme at lovens regler helt eller delvis også skal gjelde for andre våpendeler.

Ammunisjon

Våpenloven § 3 definerer ammunisjon som går inn under lovens virkeområde. I bokstav a til f defineres ammunisjon som blant annet «patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel» mv. Lov av 14. juni 2002 nr 20 om vern mot brann, eksplosjon mv. (brann og eksplosjonsvernloven) med forskrifter kommer også til anvendelse på ammunisjon. Våpenloven og brann- og eksplosjonsvernloven avgrenses mot hverandre, slik at det som reguleres av den ene loven ikke omfattes av den andre.

I EUs våpendirektiv artikkel 1 nr. 1 bokstav c defineres «ammunisjon» som komplett patron eller dens deler, herunder patronhylser, tennladning, drivladning, hagl eller prosjektiler, som benyttes i et skytevåpen, forutsatt at disse delene selv er underlagt krav om tillatelse i den aktuelle medlemsstat. Tilnærmet likelydene definisjon fremgår også av FNs våpenprotokoll artikkel 3 bokstav c.

Annen avgrensing

Av våpenloven § 4 fremgår det at våpenloven ikke er gjort gjeldende «for skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Forsvaret eller politiet. Heller ikke gjelder loven for ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Sprengstoffinspeksjonen.1 Kongen fastsetter de bestemmelser som skal gjelde for Forsvarets anvendelse av ammunisjon».

Våpenloven § 5 bestemmer at så vidt ikke annet fremkommer av loven, gjelder loven ikke for apparater for slakting, signalpistoler mv, rednings- og harpungevær, deler og ammunisjon til slike våpen mv. I tredje ledd er departementet gitt hjemmel til å bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for luft- og fjærgeværer og luft- og fjærpistoler.

I våpenloven § 6 gis Kongen hjemmel til å «helt eller delvis gjøre unntak fra loven eller enkelte av dens regler for andre arter av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon enn de som er nevnt i § 5».

Våpenloven § 6a åpner for at det i forskrift kan bestemmes at det skal være forbudt å importere, omsette eller eie enkelte typer våpen eller ammunisjon, herunder våpen eller lignende som ikke faller inn under § 1 som kun omhandler skytevåpen. Videre fremgår det av våpenloven § 29 siste ledd at Kongen kan beslutte at forbudet mot å overdra eller overlate skytevåpen mv. til person under 18 år skal gjelde våpen eller liknende som ikke faller inn under våpenloven § 1. Videre er det saklige virkeområdet ytterligere definert i våpenforskriften kapittel 1.

11.2 Vurdering av gjeldende rett

Våpenlovens innledende bestemmelser i kapittel I fremstår etter våpenlovutvalgets syn som relativt omfattende og presise, men er samtidig også pedagogisk og lovteknisk utfordrende.

Særlig er det ønskelig at loven positivt angir sitt saklige virkeområde.

Hovedpunktene i de innledende bestemmelsene bør etter våpenlovutvalgets oppfatning videreføres, men underlegges en relativt omfattende lovteknisk gjennomgang.

Våpenlovutvalget har ønsket å utforme bestemmelser som både er mer pedagogisk og bedre lovteknisk enn gjeldende bestemmelser. Utvalget foreslår at det i loven inntas egne bestemmelser for både definisjoner og saklig virkeområde.

11.3 Utvalgets forslag til saklig virkeområde

Dagens våpenlov heter som kjent «Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v,» og regulerer eksplisitt skytevåpen og ammunisjon. Loven gjelder også for deler til skytevåpen (våpendeler).

Våpenlovutvalget foreslår at det i bestemmelsen for saklig virkeområde inntas et første ledd hvor lovens saklige virkeområde positivt angis å gjelde våpen, våpendeler og ammunisjon.

Våpen

Det er i dag ingen materielle regler i selve loven som omhandler øvrige våpen enn skytevåpen. Våpenloven § 6 a som ble tilføyd ved lov 5. juni 1998 åpner likevel for at det i forskrift kan bestemmes at det skal være forbudt å importere, omsette eller eie enkelte typer våpen eller ammunisjon, herunder våpen eller lignende som ikke faller inn under § 1 som kun omhandler skytevåpen. Forskriftsadgangen er benyttet og kommer til uttrykk i våpenforskriften § 9 som i dag har bestemmelser om forbud mot våpen eller lignende som ikke faller inn under våpenloven § 1. Bestemmelsen har positivt oppstilt forbud mot å erverve, eie eller inneha for eksempel elektrosjokkvåpen, pepperspray, diverse kniver, slåsshansker med mer, eller andre tilsvarende farlige gjenstander uten aktverdig formål og som fremstår som voldsprodukter. Tidligere var disse gjenstandene regulert i en særskilt forskrift om voldsprodukter, men har nå blitt inntatt i våpenlovgivningen.

Utvalget foreslår at dagens saklige virkeområde videreføres, slik at våpenloven fortsatt skal gjelde for både skytevåpen og andre våpen. Utvalget har vurdert om loven bare bør gjelde for skytevåpen, deler til skytevåpen og ammunisjon, men er kommet frem til at dette ikke er ønskelig. Det vises til at det både overfor brukerne og politiet er naturlig at både skytevåpen og andre våpen reguleres i våpenloven. Det må for alle aktører være enkelt å finne frem til hvilket regelverk som gjelder til enhver tid. Det er i dag innarbeidet hos politiet at dette reguleres i våpenloven, og det finnes ingen sterke argumenter for å endre dette. Det kommer ikke klart frem i gjeldende våpenlov at det saklige virkeområdet også omfatter andre våpen i tillegg til skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Som nevnt følger dette i dag indirekte av forskriftshjemmelen i våpenloven § 6 a. Utvalget mener dette bør komme klarere frem i ny våpenlov.

Begrepet «våpen» har ingen presis avgrensning i seg selv, og vanskelige grensetilfeller kan derfor forekomme. Våpenlovutvalget har derfor sett det som nødvendig å ta inn en definisjon for å klargjøre hva som legges i begrepet. Det foreslås at våpen defineres som «skytevåpen og andre våpen eller lignende som reguleres i eller i medhold av § 12». Begrepet våpen vil dermed være et videre begrep enn skytevåpen slik det er definert i loven. I lovforslaget til § 12 om våpen eller lignende som ikke anses som skytevåpen fremgår det av første ledd at «Kongen kan i forskrift forby særlig farlige gjenstander som ikke anses som skytevåpen etter § 3 første ledd nr. 2, som fremstår som voldsprodukter og uten aktverdig formål.» Det vises her til beskrivelsen i punkt 14.3 om utvalgets forslag til forbudte våpen mv. Videre følger det av annet ledd at «Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for andre farlige gjenstander enn de som forbys i medhold av første ledd og som ikke anses som skytevåpen etter § 3 første ledd nr. 2.» Denne hjemmelen åpner for at Kongen kan bestemme at farlige gjenstander skal undergis regulering i våpenloven. Det er nødvendig å ha en hjemmel for å kunne fastsette regler for «andre farlige gjenstander» som for eksempel regler om gjenstander som kan være farlige for barn under en viss alder. Til illustrasjon fra dagens regelverk kan det vises til våpenlovens ikrafttredelsesresolusjon av 25. januar 1963 II nr. 14 hvor det fremgår at «[h]ogg- eller stikkvåpen, kniver o.l. som har en klingelengde på mer enn 25 cm må ikke overdras eller overlates til barn under 16 år». Et annet våpen det kan bli aktuelt å regulere i fremtiden er jaktbuer eller lignende, samt farlige gjenstander som ennå ikke er utviklet.

Skytevåpen

Selv om lovens saklige virkeområde er positivt angitt til å gjelde våpen, vil det fortsatt hovedsaklig være skytevåpen som reguleres i loven. Øvrige våpen som ikke er skytevåpen vil kun ha perifer betydning.

Skytevåpen er i dag nærmere definert i våpenloven § 1. Dagens definisjon av skytevåpen fremstår etter våpenlovutvalgets syn som dekkende og i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Det foreslås følgelig ingen vesentlige endringer av lovens definisjon av begrepet skytevåpen, og heller ingen vesentlige endringer i virkeområdet.

Bue, armbrøst og sprettert er ikke skytevåpen i lovens forstand i dag. Armbrøst har tradisjonelt vært betraktet som leketøy og var tidligere heller ikke underlagt registreringsplikt. Imidlertid ble det med virkning fra 1. januar 1993 innført forbud mot å erverve, eie eller å inneha armbrøst uten tillatelse fra politiet. Dette gjelder likevel ikke for armbrøst ervervet før 1993. Behovet for armbrøst skal godtgjøres på vanlig måte. Forvaltningspraksis har i utgangspunktet kun godkjent øvelses- og konkurranseskyting i henhold til våpenforskriften § 9, jf. § 13. Utvalget foreslår ingen endringer i denne praksis, men vil foreslå at det i definisjonen av skytevåpen inntas også piler, slik at mekaniske innretninger som armbrøst faller inn under loven. Bue vil som før falle utenfor skytevåpendefinisjonen.

Skytevåpen har tradisjonelt vært drevet av krutt eller annet tennmiddel. Air-soft våpen drives imidlertid også elektrisk. For å tilpasse loven til en eventuell fremtidig utvikling, foreslås det inntatt også elektrisk innretning under definisjonen av skytevåpen i bokstav a. Likeså foreslås det inntatt stråling på lik linje med sprengladning, gass, signallys, raketter mv. i bokstav b.

Deaktiverte våpen (populært kalt plomberte våpen) reguleres i dag av våpenloven § 1 annet ledd første punktum, samt våpenforskriften § 1 tredje ledd. I henhold til våpenloven anses deaktiverte våpen ikke som et skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart, og det er derved ikke registreringspliktig slik loven er utformet i dag. I lovens ordlyd ligger det et krav om at våpenet må være gjort permanent ubrukelig. Dette er ytterligere regulert i våpenforskriften, hvor det oppstilles nærmere krav til deaktiveringen, samt merking. Utvalget har kommet frem til at det er flere hensyn som taler for at det innføres en registreringsplikt for deaktiverte skytevåpen. Dette vil styrke kontrollen med for eksempel innførsel. Se nærmere om dette under pkt. 21, hvor det også fremmes forslag om at det inntas en egen bestemmelse om deaktivering av skytevåpen i loven. Våpenlovutvalget vil foreslå at skytevåpen fortsatt anses som skytevåpen i lovens forstand etter deaktivering, og at dette synliggjøres i en ny bokstav d under definisjonen av skytevåpen i definisjonsbestemmelsen.

Videre er det i dagens våpenlov § 1 annet ledd siste punktum gjort unntak for «våpen som på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med». Bestemmelsen omfatter blant annet svartkruttvåpen produsert før 1890, jf. våpenforskriften § 1 første ledd. Våpenlovutvalget foreslår at bestemmelsen videreføres i definisjonsbestemmelsen uten større endringer.

Våpendeler og registreringspliktige våpendeler

Våpenlovutvalget foreslår at våpenloven skal gjelde for «våpendeler». Det foreslås å gi «våpendeler» en ny definisjon ved at enhver del, komponent eller erstatningsdel som er konstruert for et skytevåpen defineres som våpendel. Bakgrunnen for en slik vid definisjon er blant annet begrunnet i behovet for å kunne forby deler til skytevåpen som i dag ikke er å anse som våpendeler, jf. nærmere om dette i kapittel 14.

Våpendeler som i dag er definert i våpenloven § 2 foreslås å bytte navn til registreringspliktige våpendeler, jf. nærmere om dette under punkt 11.4. Utvalgets definisjon av våpendeler vil dermed omfatte registreringspliktige våpendeler og andre deler i tråd med den definisjonen som er nevnt over. Lovens saklige virkeområde foreslås dermed utvidet på dette området.

Ammunisjon

Ammunisjon er i dag definert i våpenloven § 3. Våpenlovutvalget foreslår ingen endringer i lovens saklige virkeområde for ammunisjon, og bestemmelsen foreslås følgelig inntatt uten endringer. Bestemmelsen foreslås inntatt i den særskilte definisjonsbestemmelsen, jf. punkt 11.4.

Luft- og fjærvåpen

Som nytt fjerde ledd til bestemmelse for saklig virkeområde foreslås inntatt nåværende våpenlov § 5 annet ledd. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for luft- og fjærvåpen. Luft- og fjærvåpen omfatter også air-softvåpen og paintballvåpen. Air-softvåpen ble tidligere vurdert som leketøy, men regnes nå som luft- og fjærvåpen, jf. våpenforskriften § 23 første ledd. Videre foreslås det at departementet gis hjemmel til å bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for deaktiverte skytevåpen. Ved å definere deaktiverte skytevåpen som skytevåpen, vil en rekke av våpenlovens bestemmelser som primært regulerer funksjonsdyktige skytevåpen også gjelde for deaktiverte skytevåpen. Ved å innføre en hjemmel for departementet til å bestemme i hvilken grad loven skal gjelde for deaktiverte skytevåpen, vil myndighetene kunne gjøre unntak fra de bestemmelser i loven som i all hovedsak er tiltenkt funksjonsdyktige skytevåpen. Dette vil kunne være bestemmelsene for oppbevaring av skytevåpen i våpenskap, regler for transport av skytevåpen mv.

Våpen tilhørende politiet og Forsvaret

Våpenlovutvalget foreslår videre at det i bestemmelsen for saklig virkeområde inntas et annet ledd hvor det gjøres unntak for våpen, våpendeler eller ammunisjon som er bestemt for eller tilhører Forsvaret eller politiet. Forslaget er en videreføring av nåværende våpenlov § 4 første punktum. Etter utvalgets syn bør våpenloven kun regulere sivil besittelse av våpen, våpendeler og ammunisjon (juridiske og fysiske personers besittelse). Det foreslås ingen endringer eller lovteknisk justeringer, med unntak av at begrepet skytevåpen byttes ut med begrepet våpen. Dette er også i tråd med unntaket i våpenforskriften § 9 annet ledd hvor det fremgår at bestemmelsen om forbud mot våpen eller lignende som ikke faller innenfor våpenloven § 1, ikke gjelder for våpen bestemt for eller tilhører politiet eller Forsvaret.

Dagens unntak for Sprengstoffinspeksjonen foreslås tatt ut da den ikke lenger er aktuell.

Andre gjenstander

Som nytt tredje ledd til bestemmelsen for saklig virkeområde foreslås inntatt nåværende våpenlov § 5 første ledd. Bestemmelsen unntar fra lovens virkeområde apparater til slakting, signalpistoler og andre innretninger for signalgiving, rednings- og harpungevær mv. samt tilhørende ammunisjon til disse. Det foreslås ingen endringer eller lovtekniske justeringer.

Gjenstander beregnet til bruk som leketøy (ertepistoler el.) faller i dag vanligvis utenfor loven. Dette foreslås videreført. Det bemerkes imidlertid at slike gjenstander kan være av en slik art at de bør anses som skytevåpen. Dette vil være avhengig av funksjonsmåte, skuddtakt mv.

Denne type gjenstander vil imidlertid kunne omfattes av dagens våpenlov § 27 b annet ledd, som forbyr at skytevåpen tas med på offentlig sted uten aktverdig grunn. Våpenloven § 27 b tredje ledd gjør forbudet i annet ledd gjeldende også for våpenetterligninger som lett kan forveksles med registreringspliktige skytevåpen. I forbindelse med den nye straffeloven er det bestemt at bestemmelsen skal føres over fra våpenloven til straffeloven. Nærmere om dette i kapittel 31 nedenfor.

11.4 Utvalgets forslag til definisjoner

Lesere og brukere av loven vil etter våpenlovutvalgets syn enklere kunne få en forståelse for loven dersom det i oppstilles klare definisjoner for sentrale begreper som går igjen i loven. En slik definisjonsbestemmelse bør komme tidlig i loven. Definisjonene vil slik også presisere lovens saklige virkeområde som foreslås nærmere regulert i en særskilt bestemmelse. Følgende begreper foreslås definert i en egen definisjonsbestemmelse:

Begrepet våpen foreslås definert som skytevåpen og andre våpen eller lignende som reguleres i eller i medhold av § 12.

Begrepet skytevåpen foreslås fortsatt definert som i nåværende våpenlov § 1 bokstav a til c. Gjeldende definisjon av skytevåpen må anses tilstrekkelig klar og dekkende, men våpenlovutvalget vil i tillegg foreslå at også elektrisk innretning som kan skyte ut prosjektiler tas inn i opplistingen under bokstav a. Videre bør piler nevnes konkret i tillegg til kuler, hagl og andre prosjektiler som er nevnt fra før. Under bokstav b foreslås det at også stråling tas med i tillegg til sprengladninger, gass, signallys, raketter og lignende, som er nevnt fra før. Som ny bokstav d foreslås omfattet deaktiverte våpen som nevnt i bokstav a til c. Forslaget vil innebære en vesentlig realitetsendring, idet deaktiverte våpen dermed forblir definert som skytevåpen. Lovens bestemmelser som regulerer skytevåpen vil følgelig i utgangspunktet også være gjeldende for deaktiverte våpen. Den viktigste endringen dette medfører, vil være at våpnene vil komme inn under lovens kontroll- og tillatelsessystem og at de dermed blir registreringspliktige. Som ny bokstav e foreslås videreført våpenloven § 1 annet ledd siste punktum, som gjør unntak for skytevåpen som på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med.

Begrepet våpendel foreslås definert som enhver del, komponent eller erstatningsdel som er spesielt konstruert for et våpen. Definisjonen er hentet fra FNs våpenprotokoll artikkel 3 bokstav b. Definisjonen avviker dermed fra dages definisjon av våpendeler. Dagens definisjon av våpendel foreslås å bytte navn til registreringspliktig våpendel, jf. nedenfor.

Begrepet registreringspliktig våpendel foreslås definert som låskasser og piper. Innstikningspiper regnes som registreringspliktig våpendel i den grad de kan brukes i apparater for slakting, signalpistoler mv. Dette er en videreføring av våpenloven § 2 første ledd. I tillegg foreslås inntatt boksmagasiner til tohåndsskytevåpen med magasinkapasitet over 10 skudd, og boksmagasiner til enhåndsskytevåpen med magasinkapasitet over 20 skudd. Dette vil medføre at det innføres registreringsplikt for større boksmagasiner, jf. nærmere om dette i kapittel 14.

Begrepet vital våpendel foreslås definert som sluttstykke, låskasse eller pipe til skytevåpen. For skytevåpen som lades ved at våpenet brekkes, regnes pipe, forskjefte, baskyle eller avtrekkermekanisme som vital del. For hagler med enkeltløp, som lades ved at våpenet brekkes, regnes ikke forskjefte som vital del. Med vital del på pistol regnes våpenets rammestykke, pipe eller sleide/sluttstykke. Med vital del på revolver regnes rammestykke, pipe eller sylinder/tønne.

Begrepet ammunisjon foreslås definert som i våpenloven § 3. Bestemmelsen foreslås videreført uforandret.

Begrepet tilvirking foreslås definert som produksjon, tilpasning og ombygging av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler som nevnt i lovforslagets § 3 nr. 2 bokstav a til c, nr. 4 og § 4 tredje ledd bokstav a og b, og ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven. Begrepet reparasjon foreslås definert som enhver utbedring av feil og mangler på skytevåpen og registreringspliktige våpendeler. Bestemmelsen er en videreføring av våpenforskriften § 44 tredje ledd siste punktum.

Begrepet deaktivering foreslås definert som å gjøre et skytevåpen varig ubrukbart ved at alle vesentlige deler av skytevåpenet gjøres permanent ubrukelige, og slik at disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere skytevåpenet.

Begrepet våpenhandler foreslås definert som en person som har bevilling til å drive handel med skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven.

Begrepet våpenutleier foreslås definert som en person som har bevilling til å drive utleie av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler.

Begrepet våpenmegler foreslås definert som en person som har bevilling til å drive megling med skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon.

Begrepet våpentilvirker foreslås definert som en person som har bevilling til å drive tilvirking, reparasjon eller deaktivering av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler for salg, eller til å drive tilvirking av ammunisjon som ikke går inn under lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) eller brann- og eksplosjonsvernloven for salg.