1 Sammensetning, mandat, arbeidsmåte og terminologi

I dette kapitlet blir først mandatet for utvalgets arbeid og utvalgets sammensetning presentert. Deretter gis det en oversikt over hvordan utvalget har arbeidet for å oppfylle sitt mandat, og hvilke etater og institusjoner mv. utvalget har hatt kontakt med. Det gis videre en redegjørelse for innholdet i en del begreper slik utvalget har anvendt disse og beskrivelse av forskjellige våpentyper.

1.1 Bakgrunn

Ved kongelig resolusjon oppnevnte regjeringen 18. juni 2010 et offentlig utvalg for å foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning, og fremme forslag til ny lov om skytevåpen og ammunisjon eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning.

I pressemeldingen fra Justis- og politidepartementet i forbindelse med oppnevningen fremgikk det at regjeringen vil sørge for «en ny våpenlovgivning som tilpasses dagens samfunnssituasjon og framtidige utfordringer». Det fremgikk at utvalget skulle legge stor vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak.

Gjeldende våpenlov ble vedtatt i 1961, og samfunnet er betydelig endret i løpet av denne tiden. Loven har vært og er supplert av forskrifter. Siste våpenforskrift ble vedtatt i 2009. Regelverket kan oppfattes som noe vanskelig tilgjengelig, også fordi lov og forskrift er supplert av rundskriv. En viktig del av arbeidet vil derfor være å løfte prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har hatt 8 medlemmer:

• Leder: Ingrid Røstad Fløtten, sorenskriver

• Randulf W. Tønnessen, president i Våpenrådet

• Vidar Nilsen, jaktkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Astrid E. Nilsen, politiinspektør i Troms politidistrikt

• Steinar Talgø, seksjonssjef i Politidirektoratet

• Solveig Karin Bø Vatnar, psykologspesialist Phd, Oslo Universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

• Øivind Fredlund, rådgiver i Justis- og politidepartementet

• Lucien Dedichen, forbundsstyremedlem 2008-2010, Norges Skytterforbund

Tidligere president i Det frivillige skyttervesen, lagdommer Hans O. Kveli, ble opprinnelig utnevnt som medlem av utvalget. Da Hans O. Kveli så seg nødt til å trekke seg fra utvalget, ble i stedet Lucien Dedichen utnevnt av Justis- og politidepartementet ved brev av 7. september 2010.

Utvalgets sekretær har vært advokat Morten Miland Thomsen.

1.3 Mandat

Utvalget har fått følgende mandat av regjeringen:

Utvalget skal foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov (eller foreta nødvendig endringer i eksisterende våpenlovgivning) med bakgrunn i samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer. Forslaget til lov(/lovendringer) skal legge vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak, herunder tiltak som vil kunne forhindre ulovlig våpenbruk og medvirke til en bedre kontroll med sivile våpen. Den kulturhistoriske betydningen av våpenbruk i Norge skal også vektlegges. Utvalget skal særlig vurdere:

• Våpenlovens formål og virkeområde, forbud mot visse typer våpen og ammunisjon samt deaktivering av skytevåpen. Det skal blant annet legges vekt på den raske teknologiutviklingen, slik at lovforslagene gjøres mest mulig teknologiuavhengige.

• Vilkår for å få tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og ammunisjon, herunder for fysiske og juridiske personer. Det skal foretas en særlig vurdering av erverv og innehavelse av skytevåpen og ammunisjon til samling i et samfunnsperspektiv. Videre skal det vurderes behovet for å gjøre ervervstillatelsen tidsbegrenset, eventuelt med krav om fornying av tillatelsen til å inneha skytevåpen.

• Godkjenning av våpenorganisasjoner som gir grunnlag for erverv av skytevåpen og ammunisjon, samt muligheten for å pålegge frivillige organisasjoner plikter med hensyn til kontroll av medlemmenes omgang med skytevåpen, herunder i form av rapportering til myndighetene.

• Krav til oppbevaring, utlån, transport og forsendelse av skytevåpen og ammunisjon.

• Våpenforvaltning i forbindelse med dødsfall eller der våpeneier blir innlagt på institusjon og ikke er i stand til å ivareta sine plikter som våpeneier.

• Tilbakekall mv. av skytevåpen og ammunisjon.

• Kunnskapsformidling mellom politietaten og andre etater, herunder helsevesenet, i forbindelse med blant annet erverv og tilbakekall av skytevåpen.

• Betydningen av vold i nære relasjoner (familievold) ved erverv og tilbakekall av skytevåpen, herunder om samlivspartner bør kontaktes.

• Handel, tilvirkning og reparasjon av skytevåpen og ammunisjon.

• Inn- og utførsel av skytevåpen og ammunisjon.

• Regler for sentralt våpenregister samt gebyrer og utgifter i våpensaker.

• Politiets kontroll med våpeneiere, våpenhandlere og tilvirkere.

• Straffebestemmelser for overtredelse av våpenloven med forskrift. Forholdet til annen lovgivning (straffeloven mv.).

• Ved vurdering av ovennevnte bør det ses hen til andre land det er naturlig å sammenligne seg med, samt ta høyde for internasjonale forpliktelser.

• Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal utredes i samsvar med utredningsinstruksens kapittel 2. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område.

Formålet med utredningen er å få en våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjon og fremtidens utfordringer, blant annet i forhold til kriminalitet og teknologiutvikling, samt å løfte viktige prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå.

Utvalget skulle legge frem sitt arbeid for Justis- og politidepartementet innen 1. september 2011. Det ble i mai 2011 nødvendig å be om en fristforlengelse på tre måneder.

1.4 Forståelsen av mandatet

Det er utvalgets oppgave å gjennomgå gjeldende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov eller nødvendige endringer i eksisterende våpenlovgivning. Mandatet nevner en lang rekke konkrete problemstillinger som skal drøftes, i lys av samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer. Utvalget forstår mandatet slik at vektlegging av forebyggende og trygghetsskapende tiltak skal gjennomsyre arbeidet, og at det vil være en hovedoppgave å vurdere slike tiltak. Utvalget oppfatter at tiltak som kan forebygge ulovlig våpenbruk og bidra til en bedre kontroll med sivile våpen vil være vesentlige. Gjeldende våpenlovgivning gjelder kun skytevåpen mv. til sivilt bruk. Den gjelder ikke for skytevåpen mv. som er bestemt for eller tilhører Forsvaret eller politiet. Mandatet er i utgangspunktet åpent på dette punkt, men utvalget har funnet å ville begrense arbeidet til bare å omfatte skytevåpen i sivilt eie.

Samtidig skal den kulturhistoriske betydningen av våpenbruk i Norge vektlegges. Utvalget forstår denne vektleggingen slik at det skal skapes gode vilkår for den jeger, skytter eller våpensamler som ivaretar den tradisjonelle norske våpenkulturen. Dette betyr at utvalget må vurdere om nyere former for våpenbruk og samling av for eksempel moderne, utenlandske våpen, ikke har krav på like gode vilkår som de tradisjonelle former for våpenbruk og samling av betydning for norsk kulturhistorie. Utvalget merker seg at samling skal vurderes i et samfunnsperspektiv, og forstår dette slik at området må drøftes spesielt.

Gjeldende våpenlov er 50 år i 2011. Loven er i årenes løp endret flere ganger. Våpenforskriften av 2009 utfyller loven på vesentlige punkter. Det er i tillegg utarbeidet et omfattende rundskriv for behandlingen av våpensaker. Regelverket er til dels uoversiktlig og kan oppfattes som vanskelig tilgjengelig. Utvalget forstår mandatet slik at et viktig formål med gjennomgangen av regelverket er å samle alle viktige prinsipper og bestemmelser i lovs form. Utvalget oppfatter at spørsmål som det er vesentlig at Stortinget tar stilling til, bør formuleres i loven og ikke i forskrift. En utfordring vil være å gjøre loven mest mulig teknologiuavhengig, samtidig som loven skal inneholde alle viktige materielle bestemmelser. Den fremtidige teknologiske utvikling kan utvalget ikke forutse, noe som innebærer at det nøye må vurderes hva som hører hjemme i lovs form og hva som skal reguleres i forskrift.

Utvalget er pålagt å vurdere alle spørsmål nevnt under kulepunktene i mandatet, og oppfatter at det i tillegg kan ta opp andre spørsmål som måtte melde seg under gjennomgangen av eksisterende våpenlovgivning. De spørsmål som særskilt er nevnt i mandatet er så vidt omfattende at utvalget ikke umiddelbart kan peke på områder eller problemstillinger som er utelatt.

I mandatet er utvalget anbefalt å se hen til andre lands lovgivning under arbeidet, og utvalget må selv vurdere hvilke land det er naturlig å sammenligne seg med. Det er få land som har en like stor våpentetthet som Norge, men andre lands erfaringer kan gi viktige bidrag til utvalgets drøftelser.

Det er en klar forutsetning at utvalget må forholde seg til Norges internasjonale forpliktelser. Av disse er FNs våpenprotokoll mot ulovlig produksjon og handel med skytevåpen og deres deler, komponenter og ammunisjon og EUs våpendirektiv de viktigste.

Norsk lovgivning synes i all hovedsak å være i overensstemmelse med EUs direktiv 91/477/EØF om erverv og besittelse av våpen samt endringsdirektivet 2008/51/EF, samt FNs våpenprotokoll som har som formål «å fremme, lette og styrke samarbeidet mellom statspartene for å forhindre, bekjempe og utrydde ulovlig produksjon av og handel med skytevåpen og deres deler, komponenter og ammunisjon».

Utvalget har merket seg at tidsbegrensning for ervervstillatelse og eventuelt krav om fornying av tillatelse til å inneha skytevåpen skal vurderes. Her må bemerkes at ervervstillatelser allerede er tidsbegrenset etter dagens ordning, men at våpentillatelser, det vil si våpenkort, normalt ikke er det. Utvalget forstår mandatet slik at det skal vurderes tidsbegrensning også på våpenkort.

Utvalget finner ikke grunn til å gå gjennom de enkelte kulepunkter i mandatet i denne sammenheng, men vil bemerke at de synes å danne et godt utgangspunkt for utvalgets arbeid.

Utvalget har merket seg at minst ett forslag skal være budsjettnøytralt og har tatt hensyn til dette, også i sin diskusjon av en eventuell gebyrordning til finansiering av politiets våpenforvaltning, herunder driften av våpenregisteret.

Terroraksjonen i regjeringskvartalet og massedrapene på Utøya skjedde da utvalget i all hovedsak hadde drøftet alle viktige prinsipielle spørsmål og problemstillinger. Utvalget hadde også før 22. juli 2011 lagt til grunn at mandatet forutsatte en drøftelse av hvilke tiltak og regler som kan bidra til å forhindre eller begrense ekstreme hendelser med våpen. Skolemassakre i land som Finland og USA var historiske fakta da mandatet ble utformet. Massedrapene på Utøya1, som skjedde ved bruk av lovlige våpen2, ble en del av bakgrunnskunnskapen i siste fase av utvalgets arbeid, og har naturlig nok påvirket utvalgets oppfatning av mandatet og dets avsluttende drøftelser.

Utvalgsmedlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen slutter seg til ovenstående, men vil i tillegg bemerke:

Det er fra skytterorganisasjoner, våpenforhandlerbransjen, jurister m.fl. blitt hevdet at det ikke er god sammenheng mellom lov, forskrifter, politidirektoratets rundskriv og politiets/forvaltningens praktisering av gjeldende rett. Herunder kan nevnes to forhold; at det er fremkommet påstander om at forskriftsbestemmelser og innhold i rundskriv skal ha utydelig eller svak hjemmel i loven eller endog være uhjemlet, og at det er påpekt at rundskriv i for stor grad inneholder bestemmelser som må defineres som materielle regler og at slike hører hjemme i forskrift eller lovs form. Som eksempel på materielle regler i rundskriv kan nevnes godkjenningslister over halvautomatiske våpen (bestemmelser som høsten 2011 har blitt fastsatt i forskrift, etter mange år i rundskriv). Disse medlemmer peker på at forskrifter skal gis som bestemmelser som «utfyller», ikke «innskrenker» lovens bokstav. Det er viktig at eierne av lovlige sivile våpen har stor tillit til at regelverket er best mulig utformet, at det er nødvendig å ha nevnte regelverk, at det er godt begrunnet og at det praktiseres på en så rettssikker måte som mulig i tråd med lovgivers intensjoner.

1.5 Utvalgets arbeid

Utvalget begynte sitt arbeid 28. august 2010, og har hatt 14 møter over til sammen 29 dager. Det har i tillegg blitt avholdt arbeidsmøter mellom enkelte medlemmer av utvalget, samt arbeidsmøter mellom leder og sekretær. Utvalget har ikke hatt sekretær på heltid, og de enkelte utvalgsmedlemmer har bidratt med utkast til deler av utredningen.

Det ble ved oppnevningen av utvalget forutsatt at utvalget på egnet måte ville involvere aktuelle etater mv. for eksempel tolletaten og andre etater og organisasjoner i sitt arbeid.3 Det har vært av vesentlig betydning for arbeidet å kunne dra nytte av erfaringer og innspill fra en rekke etater, organisasjoner og andre, og det ble satt av forholdsvis mye tid til møter med disse i arbeidets første fase. I tillegg til dette har utvalgets tre medlemmer som representerer organisasjonene med kompetanse på våpenfeltet innenfor våpenbransjen (våpenhandlere, tilvirkere og børsemakere) og de ulike bruksområdene for skytevåpen (jakt, konkurranseskyting og samling) hatt løpende kontakt og møter med organisasjonene, for å få innspill underveis i arbeidet.

Utvalget har hatt møter med følgende etater, organisasjoner mv:

• Våpenkontorene i Asker og Bærum politidistrikt og Søndre Buskerud politidistrikt

• Norsk Våpenhistorisk Selskap

• Datatilsynet

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Kripos

• Krisesentersekretariatet

• Stiftelsen Alternativ til vold

• Den norske legeforening

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

• Familievoldskoordinator i Gudbrandsdal politidistrikt

• Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

• En representant fra Finlands innenriksministerium

• To representanter fra våpenbransjen

Flere av dem som er nevnt ovenfor har også gitt skriftlige innspill til utvalget. I tillegg har Norsk Krisesenterforbund gitt skriftlig innspill. Utvalget har fått orientering om Løvenskioldbanen i Oslo, dens historie og løpende aktiviteter. De fleste av utvalgsmedlemmene deltok under en jubileumsmiddag for Norsk Våpenhistorisk Selskap, der en representant for FESAC (Foundation for European Societies of Arms Collectors) orienterte om deler av forbundets arbeid.

1.6 Begrepsavklaring

Nedenfor følger en gjennomgang av enkelte begreper, slik de oppfattes av utvalget og legges til grunn i utredningen. Utvalget har også tatt inn en egen definisjonsbestemmelse i lovforslaget. Forslaget til definisjoner i lovteksten er ikke nødvendigvis sammenfallende med begrepene nedenfor, idet de sistnevnte er mer utfyllende.

1.6.1 Begreper

Å erverve, inneha og eie

Med å erverve skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon menes enhver måte å tilegne seg eller å skaffe seg lovlig tilgang til slike gjenstander. Dette gjelder også ved gave. Med å inneha skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon menes enhver besittelse uavhengig av faktisk eierskap. Med eierskap menes enhver eiendomsbesittelse av skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon.

Våpen

Med våpen menes enhver gjenstand som er bestemt for jakt, skytesport, forsvar eller angrep.

Skytevåpen

Med skytevåpen menes våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl, piler eller andre prosjektiler.

Våpendel

Med våpendel menes enhver del, komponent eller erstatningsdel som er spesielt konstruert for et våpen. Begrepet våpendel var tidligere begrenset til låskasser og piper med registreringsplikt. Se definisjon av registreringspliktig våpendel nedenfor.

Registreringspliktig våpendel

Med registreringspliktig våpendel menes låskasser og piper, samt boksmagasiner til tohånds- og enhåndsskytevåpen med magasinkapasitet på henholdsvis mer enn 10 eller mer enn 20 patroner. Registreringspliktig våpendel blir i gjeldende våpenlov kun omtalt som våpendel.

Vital del

Med vital del menes en del som er helt nødvendig for at et skytevåpen kan avfyre skudd.

Ammunisjon

En eller flere komponenter for avfyring og/eller utskyting fra et skytevåpen. Består vanligvis av hylse, tennhette og krutt, samt prosjektil, haglladning, gassladning eller signalsats.4

Registreringspliktig

Med registreringspliktig menes at det kreves tillatelse fra politimesteren for å erverve, eie og inneha gjenstanden. I dagens våpenlov er følgende gjenstander registreringspliktige: Skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Etter gjeldende lov kreves det også bevilling for å drive handel eller tilvirking med disse registreringspliktige gjenstander.

Ulovlige og forbudte skytevåpen

Med ulovlige skytevåpen menes skytevåpen som en person innehar uten å ha politimesternes tillatelse til det. Med forbudte skytevåpen menes skytevåpen som er forbudt i medhold av våpenloven, herunder for eksempel krigsvåpen og helautomatiske skytevåpen.

Våpenkort

Med våpenkort menes et dokument som viser at tillatelse til å eie og inneha skytevåpen og registreringspliktig våpendel er gitt.

Våpenlånetillatelse

Med våpenlånetillatelse menes et dokument som viser at tillatelse til å låne skytevåpen og registreringspliktig våpendel er gitt.

Våpenregisteret

Med våpenregisteret menes et nasjonalt elektronisk våpenregister som administreres av politiet, med oversikt over registrerte skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og våpeneiere, samt våpenhandlere og tilvirkere/børsemakere.

Skytevåpenets funksjoneringsmetode5

Med skytevåpenets funksjoneringsmetoder menes enkeltskudd, enkeltskudd repeter, halvautomatisk og helautomatisk.

Enkeltskudd defineres som en funksjoneringsmetode på et magasinløst våpen, med ett eller flere løp, hvor patronen(e) legges direkte inn i løpets kammer(e) manuelt før skudd kan avfyres, og hvor våpenets avfyringsmekanisme må spennes opp med en ekstern kraft på nytt etter ett eller flere skudd. De fleste av disse er brekkvåpen som spenner hanen(e) ved at våpenet brekkes slik at patron(er) kan legges i kammeret(kamrene).

Enkeltskudd repeter defineres som en funksjoneringsmetode på et våpen som har et magasin, hvor våpenet må lades manuelt med en ny patron etter hvert avfyrt skudd, og hvor våpenets avfyringsmekanisme må spennes opp med en ekstern kraft på nytt etter hvert enkelt skudd. De fleste rifler i denne kategori er boltrifler, mens de fleste hagler i denne kategori er pumpehagler. Begge disse består av en låskasse med pipe og et sluttstykke. For boltriflenes vedkommende opereres disse ved at en hevarm festet til sluttstykket løftes (heves) og/eller trekkes bakover slik at tomhylsen kastes ut for så å skyves fremover med ny patron som legges på plass i kammeret. Pumpehaglen fungerer på samme måte, bortsett fra at her er det forskjeftet som er forbundet med sluttstykket som trekkes tilbake og skyves frem igjen.

Halvautomatisk defineres som en funksjoneringsmetode der våpenet lades og spennes automatisk etter hvert skudd ved hjelp av den energi som genereres av våpenets ammunisjon eller annen tilført energi, og hvor man med et enkelt avtrekk kun kan avfyre ett skudd fra våpenet.

Helautomatisk defineres som en funksjoneringsmetode der våpenet lades og spennes automatisk etter hvert skudd ved hjelp av den energi som genereres av våpenets ammunisjon eller annen tilført energi, og hvor man med et enkelt avtrekk kan avfyre flere patroner etter hverandre. Våpen som har en omstiller hvorav helautomatisk ild kan oppnås, regnes som helautomatisk.

Kaliber

Med kaliber i riflet løp menes diameteren eller den omtrentlige diameteren i løpet på skytevåpen. Det angis i millimeter (europeisk) og deler av en tomme (amerikansk). For eksempel er kaliber .30, 30/100 tomme som er 7,62 mm. Hva gjelder patronkaliber angir patronnavnet diameterverdien til løpet/prosjektilet pluss en annen betegnelse som blant annet kan være hylselengden eller konstruktørens navn.6

Med kaliber i haglegevær menes diameteren i et haglegeværløp i engelsk angivelse. Måleenheten er basert på antall kuler med samme diameter som en får ut av et pund (0,4536 kg) bly.7 Støper man ett pund bly om til 12 kuler, får disse en diameter tilsvarende den et hagleløp kaliber 12 har. Kaliber 16 er mindre og her blir det 16 kuler av ett pund bly. Innvendig diameter i et løp kaliber 12 skal være mellom 18,2 og 18,6 mm.

Håndvåpen, enhånds- og tohåndsskytevåpen

Med håndvåpen menes skytevåpen som er konstruert for å betjenes av én person med bare hendene. Det kan deles inn i enhånds- og tohåndsskytevåpen.

Med enhåndsskytevåpen menes håndskytevåpen som er konstruert for avfyring med én hånd. Dette er i all hovedsak pistoler og revolvere.

Med tohåndsskytevåpen menes skytevåpen som er konstruert for å betjenes med to hender, og normalt i anlegg mot skulderen. Dette er i all hovedsak rifler og hagler.

Pistoler og revolvere

Pistoler og revolvere er enhåndsskytevåpen som benytter patroner med rand- eller sentertenning, jf. våpenforskriften § 2. Patroner med sentertenning har tennhetten sentrert i bakkant av patronen, mens patroner med randtenning har tennsatsen integrert i kragen rundt bunnen på patronen. Halvautomatiske pistoler har tradisjonelt bestått av rammestykke, sleide og pipe. Rammen innholder avtrekkermekanisme, grep (sideplater) og magasin. Sleiden erstatter et tradisjonelt sluttstykke og låser i pipen. Halvautomatiske pistoler i kalibre med lavt kammertrykk (for eksempel .22 lr og .32 S&W long) er vanligvis konstruert med sluttstykke uten låsing. Låsingen er erstattet med vekten på sluttstykket og styrken på rekylfjæren. Revolvere er enkeltskudds skytevåpen som kjennetegnes ved at magasinet er erstattet med en roterende tønne med et antall separate kamre – vanligvis seks. Revolvere er enten single action (SA) eller double action (DA). SA vil si at hanen må spennes manuelt med tommelen før skudd kan avfyres, mens DA i tillegg har selvspennende hane slik at den kan avfyres bare ved å trekke i avtrekkeren. Det finnes også skyteprogrammer som benytter enkeltskudds pistoler. De vanligste er fripistol og luftpistol som begge er OL-programmer.

Rifler

En rifle er et tohåndsskytevåpen med kolbe som vanligvis støttes mot skulderen og er utstyrt med riflet løp. Selv om rifler har vært på markedet i lang tid og fortsatt finnes som brekkvåpen (se funksjoneringsmetode) består langt de fleste av en låskasse med pipe og et sluttstykke. De fleste av disse er boltrifler, men benevnelsen gjelder også for de fleste automatrifler.

Hagler

En hagle er et tohåndsskytevåpen med kolbe som støttes mot skulderen og som vanligvis er utstyrt med glatt løp. Det finnes også haglepiper med riflet løp. Disse benyttes hovedsaklig til en spesiell type fyllingskuler, men det finnes riflete løp som er konstruert for ekstrem haglespredning på meget korte hold. Tradisjonelt er hagler brekkvåpen, enten over/under, sideligger eller enkeltløpet. Etter avfyrt skudd må våpenet «brekkes» for å lades på nytt. Slike hagler har verken låskasse i tradisjonell forstand eller sluttstykke. Begge disse er erstattet med en baskyle som vanligvis bare benevnes som en lås eller haglelås. I tillegg finnes to hovedkategorier til: pumpehagler og halvautomatiske hagler. Sistnevnte kalles vanligvis automat- eller autohagle. Både pumpe og automathagler består av en låskasse og sluttstykke med løs (utskiftbar) pipe. Begge typer har vært på markedet i over hundre år. Det har også vært andre konstruksjoner som for eksempel hagle med boltmekanisme.

Luft- og fjærvåpen

Dette er en- eller tohåndsskytevåpen hvor prosjektilet drives av komprimert luft eller gass eller luft som drives av et fjærdrevet stempel. Air-soft gun og paintball våpen faller inn under denne kategorien.

Kombinasjonsvåpen

Kombinasjonsvåpen benevnes vanligvis som kombivåpen og er tohåndsskytevåpen som er utstyrt med både rifle- og haglepipe(r). Det vanligste er ett av hvert slag, to haglepiper og én riflepipe er heller ikke uvanlig. To riflepiper og én haglepipe finnes også, men er sjeldnere. Disse kalles drilling. Enda sjeldnere er vierling – altså to rifle- og to haglepiper. Selv om det finnes unntak er alle kombivåpen (nesten) utelukkende brekkvåpen.

Antikke skytevåpen

Svartkruttvåpen produsert før 1890 eller skytevåpen produsert senere dersom de av Politidirektoratet er funnet egnet til kun å kunne avfyre ammunisjon som ikke lenger kan skaffes eller tilvirkes. Slike skytevåpen anses som ikke-kontrollpliktige våpen.

Deaktiverte skytevåpen

Skytevåpen som er gjort varig ubrukbart. Deaktiverte våpen anses ikke som skytevåpen etter någjeldende våpenlov. Disse faller dermed utenfor våpenlovgivningens tillatelses- og kontrollsystem, på samme måte som antikke våpen.

Replikavåpen

Replikavåpen er fungerende kopier av ordinære skytevåpen som kan avfyre skudd. Som regel er det kopier av eldre kjente skytevåpen.

Våpenetterligninger

Våpenetterligninger er kopier som kan forveksles med skytevåpen. Disse kan være laget i forskjellige materialer – ofte i plast eller metall, og det kan også på kort hold være meget vanskelig å se forskjell på etterligningen og originalen. Eksempler på våpenetterligninger vil kunne være air-soft våpen og luftvåpen, men det er ikke noen forutsetning at våpenetterligninger kan avfyre prosjektiler.

Organisasjoner

Skytterorganisasjoner og våpensamlerorganisasjoner. Skytterorganisasjoner vil både kunne organisere jegere og skyttere.

Tilvirking

Med tilvirking menes produksjon, tilpasning, og ombygging av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler og produksjon av ammunisjon.

Reparasjon

Med reparasjon menes enhver utbedring av feil og mangler på skytevåpen og registreringspliktige våpendeler.

Deaktivering

Gjøre et skytevåpen varig ubrukbart ved at alle vesentlige deler av skytevåpenet gjøres permanent ubrukelige, og slik at disse ikke kan fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som vil gjøre det mulig å reaktivere skytevåpenet.

Våpenhandler

Person som har bevilling til å drive handel med skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon.

Våpenutleier

Person som har bevilling til å drive utleie av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler.

Våpenmegler

Person som har bevilling til å drive megling med skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon.

Våpentilvirker

Person som har bevilling til å drive tilvirking, reparasjon eller deaktivering av skytevåpen eller registreringspliktige våpendeler for salg, eller drive tilvirking av ammunisjon for salg.

1.6.2 Andre begreper

Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. omtales i utredningen som våpenloven.

Forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon m.v. omtales i utredningen som våpenforskriften.

Rundskriv 2009/009 fra Politidirektoratet omtales i utredningen som våpenrundskrivet.

EUs våpendirektiv 91/477/EØF av 18. juni 1991 om erverv og besittelse av våpen og endringsdirektivet til dette 2008/51/EF av 21. mai 2008, omtales i utredningen som EUs våpendirektiv.

FNs protokoll mot ulovlig produksjon av og handel med skytevåpen og deres deler, komponenter og ammunisjon, som supplerer FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet av 31. mai 2001, omtales i utredningen som FNs våpenprotokoll.