35 Økonomiske og administrative konsekvenser

Våpenlovutvalget har foreslått at det gis en ny lov for våpen mv. Utvalget er i mandatet bedt om at minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område.

En rekke bestemmelser i lov og forskrift foreslås videreført i den nye loven uten rettslige endringer, mens andre kun er undergitt lovmessig redigering. Lovforslaget legger ikke opp til større endringer av organisering og gjennomføring av våpenforvaltningen utover forslag om sentralisering innad i det enkelte politidistrikt. Flertallet av de forslag til lovendringer som utvalget legger opp til vil således ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, med unntak av enkelte bestemmelsene som omtales nærmere nedenfor.

Lovforslaget vil føre til er en mer grundig kontroll ved søknad om tillatelse til erverv av skytevåpen. Forslag om innføring av regelmessige egenerklæringer vil medføre kontroll av langt flere våpeninnehavere enn i dag. Søknader om lånetillatelse er en ny oppgave som vil medføre en del arbeid. De foreslåtte regler for deaktiverte våpen fører til at flere våpen skal registreres og øker antallet våpeninnehavere, noe som medfører merarbeid ved kontroll mv. Forslag om meldeplikt for helsepersonell og skytter- og våpensamlerorganisasjoner vil medføre arbeid med oppfølging av de saker som meldes. Forslag om at destruering av våpen skal utføres og betales av politiet vil medføre kostnader. Forslaget om plikt for politiet til å oppbevare våpen for blant annet dødsbo vil medføre behov for lagerplass. Krav om bevilling for våpenmegling og våpenutleie, samt at det foreslås at børsemakere må ha bevilling, vil medføre noe ekstra arbeid. Til sist nevnes at et nytt våpenregister vil kreve store investeringer, men det antas at driften av det ikke vil kreve mer arbeid enn i dag.

Våpenlovutvalget har ikke hatt tilgjengelig opplysninger om hvilke ressurser som i dag brukes til våpenforvaltningen, inkludert driften av våpenregisteret. Dette skyldes at de av politiets ansatte som arbeider med saker etter våpenlovgivningen, for en stor del også har andre oppgaver. Mangel på slike opplysninger gjør det vanskelig å beregne hvilke økonomiske konsekvenser utvalgets forslag vil få. Utvalget har tatt utgangspunkt i opplysninger fra Troms politidistrikt om antall våpeninnehavere og antall årsverk, og har skjønnsmessig anslått at økt arbeidsmengde for politiet ved innføring av alle bestemmelser i lovforslaget vil kreve ca. 120 flere årsverk enn i dag, til en samlet kostnad på ca. kr 84 mill. Nytt våpenregister vil anslagsvis koste ca. kr 20 mill. Utvidelse og bygging av ny lagerplass for skytevåpen anslås å koste ca. kr 20 mill. Destruksjon anslås å ville medføre en kostnad på ca. kr 300 000.

Et flertall i utvalget foreslår innført et årlig gebyr for å eie eller inneha våpen. Gebyret skal fastsettes slik at det dekker alle kostnader ved behandling av søknader om ervervstillatelse, oppfølging av våpeneiere, drift av våpenregisteret, samt politiets kontroll av våpeneiere og bevillingshavere. Dersom ressursbruken skal være uendret, kan likevel en del av paragrafene i lovforslaget innføres. Dette gjelder formålsparagrafen, aktsomhetsbestemmelsen og alle paragrafer som bare innebærer at dagens lov og forskrifter videreføres i lovs form, med noen justeringer som ikke vil medføre økt ressursbruk.

Et flertall i utvalget har foreslått at det gis en hjemmel for Kongen til i forskrift å fastsette et gebyr for å eie og inneha skytevåpen og registreringspliktige våpendeler og ammunisjon, samt gebyr for å ha bevilling til handel, utleie, megling og tilvirking som nevnt i kapittel 9 og 10.

Endringer i våpenlovgivningen vil medføre behov for å oppdatere og justere gjeldende våpenforskrift, samt Politidirektoratets rundskriv i våpensaker. Utarbeidelsen av disse vil kreve noe arbeid. Utvalget har videre foreslått enkelte endringer av andre lover, herunder skifteloven, helsepersonelloven, og konkursloven. Også eventuelle endringer i de nevnte lover vil kreve noe arbeid.