25 Handel og utleie

25.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Dagens regler om handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon fremgår av våpenloven kapittel IV og våpenforskriftens tredje del. Etter våpenloven § 16 kreves det handelsbevilling for å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Slik bevilling kan gis til fysisk eller juridisk person av politimesteren på det sted hvor virksomheten skal drives, jf. våpenforskriften § 34. Av nevnte bestemmelser følger det at bevillingen kan begrenses til å gjelde nærmere bestemte arter skytevåpen og ammunisjon.

I våpenloven § 17 og våpenforskriften 35 oppstilles vilkår for å få handelsbevilling. Av bestemmelsene fremgår det at bevilling bare kan gis til person som er skikket til å drive slik handel, det vil si at det stilles krav til både personlige og faglige kvalifikasjoner. Alderskravet er 21 år. I tillegg skal vedkommende være registrert i Foretaksregisteret og merverdiavgiftsmanntallet, samtidig som forretningen skal være åpen i normal forretningstid. Det gjelder også krav til forretnings- og lagerlokale. For juridiske personer gjelder enkelte særregler.

Av våpenloven § 16 tredje ledd og våpenforskriften § 37 fremgår hvilke opplysninger bevillingen skal inneholde. Politiet skal føre en fortløpende fortegnelse over alle handelsbevillinger og legge dette inn i våpenregisteret, jf. våpenforskriften § 38.

Bevillingshaverens plikter, herunder krav ved utlevering av skytevåpen og ammunisjon, krav om å føre fortløpende fortegnelse av kjøp og salg mv. av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon og krav til oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, følger av våpenforskriften kapittel 7.

Reglene om våpenkort i våpenloven § 8 gjelder ikke for skytevåpen som bevillingshaveren har for sin virksomhet når de befinner seg i hans forretning eller lager, jf. våpenloven § 19. Av samme bestemmelse fremgår det videre at reglene om ervervstillatelse ikke gjelder for bevillingshavers kjøp av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon for videresalg.

Endelig følger det av våpenloven § 35 at handelsbevilling kan tilbakekalles dersom innehaveren ikke lenger oppfyller vilkårene for å få bevilling, eller dersom vedkommende overtrer de regler som gjelder for utøvelsen av bevillingen.

Av våpendirektivet artikkel 4 nr. 3 plikter medlemslandene å gjøre handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon betinget av en autorisasjon. Autorisasjonen skal bygge på en kontroll av vedkommendes personlige og faglige integritet og av hans kvalifikasjoner. For juridiske personer skal kontrollen knytte seg til lederen av virksomheten. Etter nr. 4 annet avsnitt skal våpenhandlere føre et register over skytevåpen omfattet av direktivet som de mottar eller avgir. Registeret skal inneholde nødvendige opplysninger for identifikasjon og sporing av de aktuelle skytevåpnene, herunder type, merke, modell, kaliber og serienummer, samt navn og adresse på leverandør og erververen av skytevåpnene. Ved opphør av virksomheten skal våpenhandleren overdra sitt register til nasjonale myndigheter som har ansvaret for det nasjonale våpenregisteret. Dagens bestemmelser i våpenlovgivningen synes å være i samsvar med disse forpliktelsene.

Videre følger det av våpendirektivet artikkel 4 b og FNs våpenprotokollen artikkel 15 at medlemslandene skal vurdere å opprette et system for å regulere virksomheten til dem som driver meglervirksomhet. I våpendirektivet artikkel 1 bokstav b nr. 1e defineres våpenmeglere som enhver annen fysisk eller juridisk person enn en våpenhandler, hvor den ervervsmessige aktiviteten helt eller delvis består i å kjøpe, selge eller arrangere overførsel av våpen. Et slikt system som nevnt ovenfor vil kunne omfatte ett eller flere tiltak som å kreve registrering av meglere som opererer på sitt lands område, å kreve lisens eller autorisasjon for å drive meglervirksomhet eller å kreve opplyst på import- og eksportlisenser eller autorisasjoner eller følgedokumenter navn og tilholdssted for meglere som har deltatt i transaksjonen. I dag finnes det ingen særegne regler for våpenmeglere.

Endelig vises det til at tjenestedirektivet får anvendelse for enkelte tillatelsesordninger i våpenlovgivningen, herunder bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

Våpenloven eller våpenforskriften har i dag ingen bestemmelse om utleie av skytevåpen.

25.2 Vurdering av gjeldende rett

Etter utvalgets syn er ikke dette et område som medfører store problemer i dag. Dagens regelverk for handel fremstår som forsvarlig, og bør i hovedsak videreføres.

Vurderingen av om krav til personlig skikkethet og kvalifikasjoner for øvrig, vil være bredere enn ved for eksempel ved søknad om ervervstillatelse, idet vurderingen også vil måtte omfatte vedkommendes evne til å drive forretningsmessig forsvarlig.

Det bør vurderes om det skal stilles krav til ansatte hos våpenhandlere, og hvilke krav som er naturlig å stille.

Utvalget har også vurdert eventuelle minimumskrav til åpningstid, omsetning mv. for å kunne få og beholde handelsbevillingen.1 Handel med våpen, våpendeler og ammunisjon bør av hensyn til kompetanse og forsvarlig oppbevaring ha et minimum av omsetning, og dette kan tale for at det gjøres en avgrensning mot handel på ren hobbybasis.

Etter utvalgets syn er det en svakhet ved dagens regelverk at det ikke er utarbeidet særskilt bestemmelse for våpenmeglere. Utvalget viser til at både våpendirektivet og FNs våpenprotokoll krever at medlemslandene skal vurdere å opprette et system for å regulere virksomheten til dem som driver meglervirksomhet. En slik vurdering er ikke foretatt tidligere og utvalget finner derfor å se nærmere på dette nå.

Sammenholdt med definisjonen av våpenmegler i våpendirektivet skal man vurdere å gi regler for fysiske eller juridiske personer som driver ervervsmessig virksomhet som helt eller delvis består i å kjøpe, selge eller arrangere overførsel av våpen, og som ikke er å anse som våpenhandlervirksomhet. I våpendirektivet artikkel 1 bokstav c nr. 2 er en våpenhandler definert som enhver fysisk eller juridisk person hvor den ervervsmessige aktiviteten helt eller delvis består i fabrikasjon, handel, ombytting, utleie, reparasjon eller ombygging av skytevåpen mv. Våpenmeglere synes således å være personer som formidler skytevåpen uten å være i direkte befatning med dem.

Utvalget er ikke kjent hvor mange personer som driver våpenmeglervirksomhet i Norge i dag, men vil anta at dette er svært få. Man er heller ikke kjent med om det har vært særlig tilfeller av dette tidligere. Dette kan tale for at det ikke er behov for å regulere slik virksomhet. Personer som driver meglervirksomhet vil i de fleste tilfeller trolig også drive handel med skytevåpen mv. og vil da være underlagt reglene om krav om bevilling etter gjeldende våpenlov. På den annen side mener utvalget at en regulering på området vil kunne virke klargjørende og kriminalitetsforebyggende.

Utvalget har ovenfor i kapittel 19 foreslått at det skal være adgang til å leie skytevåpen, dersom det innføres en ordning med våpenlånetillatelse fra politiet. Etter utvalgets syn bør utleie kun utøves av person med bevilling. Det bør også utformes bestemmelser om dette. Utvalget har ikke kjennskap til om det vil være marked for å drive næringsvirksomhet kun med utleie, men slik virksomhet kan kanskje være av interesse for en som driver våpenhandel.

25.3 Utvalgets forslag

Våpenlovutvalget foreslår at våpenloven § 16 om bevilling til å drive handel videreføres, men at bestemmelsen utvides til også å omfatte krav om bevilling for å drive utleie av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Utvalget finner også å presisere at bevillingen bare omfatter skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som lovlig kan omsettes i Norge.

Videre foreslås det at våpenloven § 17 om vilkår for bevilling videreføres, men at det inntas bestemmelse om at bevilling for handel og utleie bare kan gis til person som tilfredsstiller våpenlovens krav til personlig skikkethet for å erverve, eie og inneha skytevåpen, som har fylt 21 år, og som har faglige kvalifikasjoner til å drive handel med skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. Utvalget finner det naturlig at det stilles krav om faglige kvalifikasjoner for den som skal drive handel eller utleie av skytevåpen mv. Det ønskes også en aldersgrense på 21 år, for å forutsette en viss modenhet hos den som utøver virksomheten.

Utvalget har vurdert eventuelle minimumskrav til åpningstid, omsetning mv. for å kunne få bevilling.2 Handel med våpen, våpendeler og ammunisjon bør av hensyn til kompetanse og forsvarlig oppbevaring ha et minimum av omsetning, og dette taler for at det gjøres en avgrensning mot handel på ren hobbybasis. På den annen side vil en slik begrensning kunne ramme bevillingshavere i distriktene med kun små nedslagsområder. Utvalget foreslår at det oppstilles et krav om at handelsbevilling bare kan gis til dem som driver næringsvirksomhet, men ikke slik at salg av skytevåpen mv. må være av et bestemt omfang. Det vil være mange næringsdrivende som også selger andre ting enn våpen, og det er ikke meningen å hindre at disse får bevilling. Ren hobbyvirksomhet vil ikke være tilstrekkelig for bevilling. Det bør imidlertid som i dag være krav til fast forretningssted og normal forretningstid av hensyn til myndighetens kontroll, samt et minimum av våpensalg. I dag settes grensen ved minst ett solgt våpen per år. Bevillingen kan imidlertid begrenses til bare å gjelde ammunisjon. Det bør også være krav om fast forretningssted og ordinær åpningstid for dem som ønsker å drive internettsalg av våpen, våpendeler eller ammunisjon. Hensynet til kompetanse og forsvarlig omsetning vil være det samme selv om deler av salget foregår over internett.

Utvalget ønsker med disse reglene å motvirke at useriøse aktører søker om handelsbevilling med andre motiver enn å drive seriøs forretningsmessig handel.

Utvalget har vurdert om det bør stilles egne krav til ansatte hos bevillingshavere. Utvalget har diskutert om det skal kreves en ordinær skikkethetsvurdering eller om det er tilstrekkelig med politiattest. Utvalget har etter en helhetsvurdering funnet å ville anbefale at det innføres et krav om politiattest for ansatte som skal ha befatning med skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon som en del av sitt alminnelige arbeid.

I politiregisterloven oppstilles det generelle regler om politiattest. Etter lovens § 36 første ledd fremgår det at vandelskontroll, herunder krav om politiattest, bare kan foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. Videre angis det i § 37 hvilke formål som berettiger bruk av politiattest. Av bestemmelsens første ledd nr. 1 fremgår det at politiattest «bare [kan] brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger.» Krav om politiattest for personer som skal ha befatning med skytevåpen mv. synes å være berettiget, da det vil kunne få uheldige konsekvenser dersom uskikkede personer skulle inneha en slik stilling.

Utvalget foreslår at det oppstilles krav om ordinær politiattest. Et slikt krav vil harmonere med kravet for dem som skal håndtere eksplosjonsfarlig stoff, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 19a. Utvalget foreslår at det blir opp til bevillingshaveren å avgjøre hvilke konsekvenser en eventuell anmerkning på politiattesten vil få for søkeren. Utvalget vil imidlertid påpeke at det vil være naturlig å stille tilnærmet de samme krav til personlig skikkethet for ansatte som til våpeninnhavere. Bevillingshaver bør således påse at uskikkede personer ikke får befatning med skytevåpen mv.

På den annen side finner utvalget ikke å ville oppstille konkrete krav til kompetanse for ansatte, idet dette i for stor grad vil gripe inn i bevillingshavers/arbeidsgivers styringsrett. Krav om politiattest for person som ansettes hos våpenhandler foreslås inntatt som egen bestemmelse i loven under kapittel for handel.

Våpenloven § 19 om særbestemmelser foreslås videreført uten større endringer. Utvalget finner likevel å foreslå å stryke siste punktum, hvor det heter at bevillingshaverens kjøp av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon for videresalg «skal meldes etter nærmere regler som gis av vedkommende departement». Sistnevnte regel har etter utvalgets syn mistet sin praktiske betydning ved siden av det register bevillingshaver er pålagt å føre.

På den annen side finner utvalget å foreslå at plikten til å føre en fortløpende oversikt over kjøp, utlån og salg av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon nedfelles i en ny bestemmelse i loven. Dette er i dag nærmere regulert i våpenforskriften § 40, men utvalget foreslår at deler av bestemmelsen løftes opp i lov. Videre bør bevillinghaver pålegges å oversende rapport over kjøp og salg til politiet innen en frist fastsatt i forskrift gitt av departementet.

Utvalget foreslår at våpenforskriften § 39 om levering fra autorisert forhandler inntas direkte i loven under kapittel om handel og utleie. Bestemmelsen sier at den som har bevilling bare kan levere ut skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til person som har nødvendig tillatelse fra politiet. Bestemmelsen regulerer også levering mellom forhandlere.

Utvalget finner også å ville foreslå en ny bestemmelse for bevilling til megling. Det foreslås at den som vil drive megling med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, må ha bevilling fra politimesteren. Bevillingen kan begrenses til å gjelde nærmere bestemte arter skytevåpen og ammunisjon. Det foreslås at det stilles like krav til skikkethet, alder og faglige kvalifikasjoner som til den som søker om bevilling til megling som den som søker bevilling for handel og utleie. Kongen foreslås likevel gitt hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om hvilke faglige kvalifikasjon en bevillingshaver eller daglig leder må ha, og ellers hvilke vilkår som kan kreves for å få og utøve slik bevilling.