24 Innførsel og utførsel av våpen, våpendeler og ammunisjon

24.1 Gjeldende rett og internasjonale forpliktelser

Reguleringen av innførsel og utførsel av våpen, våpendeler og ammunisjon fremgår i dag av våpenloven kap. VI og våpenforskriftens fjerde del. Våpenloven § 23 oppstiller krav om at den som vil innføre eller utføre skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon må ha tillatelse. Etter våpenforskriften § 55 gis tillatelse til innførsel av politimesteren, mens tillatelse til ervervsmessig utførsel er delegert til Utenriksdepartementet.

Våpenloven § 24 stiller vilkår for tillatelsen. Innførselstillatelse kan bare gis den som har bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, eller som kan drive handel med ammunisjon etter § 16 fjerde ledd om tillatelse til å tilvirke ammunisjon for salg.

Våpenloven §§ 25 og 26 gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler for midlertidig innførsel og utførsel av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon som norsk eller utenlandsk borger bringer med ved ut- eller innreise i forbindelse med midlertidig opphold, regler for fangstekspedisjon, samt en hjemmel til å bestemme at slaktevåpen, signalpistoler mv. helt eller delvis skal være undergitt bestemmelsene i kapitlet for innførsel og utførsel.

Våpenforskriften § 75 gir regler for utstedelse av norsk europeisk våpenpass. Bestemmelsen gir politimesteren hjemmel til å utstede europeisk våpenpass1 til personer som er bosatt i riket og som lovlig innehar jakt- eller konkurransevåpen. Våpenpasset gis med en gyldighetstid på 5 år. Reglene om europeisk våpenpass gjelder ikke for Svalbard.

I EUs våpendirektiv kapittel 3 oppstilles det regler vedrørende formaliteter ved forsendelse av våpen innenfor unionen. Av artikkel 11 og 12, jf. 14, fremgår det at skytevåpen bare kan overføres fra en medlemsstat til en annen i den grad reglene i nevnte artikler overholdes. Etter artikkel 11 nr. 2 plikter en person å gi den medlemsstat hvor skytevåpenet befinner seg, nærmere opplysninger om blant annet selgers og kjøpers navn og adresse, hvor skytevåpenet skal sendes, antall skytevåpen som sendes, nødvendige opplysninger for identifikasjon av skytevåpenet, transportmiddel og dato for forsendelse samt forventet ankomstdato, før forsendelse til en annen medlemsstat kan foretas. Utførselstillatelse som gis, skal inneholde opplysninger som nevnt ovenfor. Tillatelsen skal følge skytevåpenet frem til bestemmelsesstedet og skal på forlangende fremvises til medlemsstatenes myndigheter.

Videre er det i artikkel 11 nr. 3 oppstilt særregler for våpenhandlere. Av bestemmelsen fremgår det at hver medlemsstat uten forutgående tillatelse kan gi våpenhandlere rett til å overføre skytevåpen fra dens område til en våpenhandler som er etablert i en annen medlemsstat. I disse tilfeller gis vedkommende en autorisasjon som gjelder i inntil 3 år, og som til en hver tid kan tilbakekalles. Et dokument, som henviser til denne autorisasjonen, skal følge skytevåpnene frem til bestemmelsesstedet og skal på forlangende fremvises til medlemsstatenes myndigheter. Våpenhandleren skal forut for overførselen meddele myndighetene i den medlemsstat hvorfra overførselen skal finne sted, de opplysningene som nevnt ovenfor.

Artikkel 11 gjelder også overførsel av skytevåpen i forbindelse med postordresalg.

Etter artikkel 12 fremgår det at det er tillatt å være i besittelse av skytevåpen under reise gjennom to eller flere medlemsstater hvis vedkommende har fått tillatelse fra alle de aktuelle medlemsstater. Medlemsstatene kan gi denne tillatelse for en eller flere reiser og for en periode i opptil 1 år, men den kan forlenges. Tillatelsen vil bli påført det europeiske våpenpasset, som den reisende på forlangende skal forevise for medlemsstatenes myndigheter. Uavhengig av ovennevnte kan jegere, for så vidt gjelder kategori C og D, og konkurranseskytter for så vidt gjelder kategori B, C og D, uten forutgående tillatelse besitte et eller flere skytevåpen under en reise gjennom to eller flere medlemsstater for å utøve deres aktivitet, forutsatt at de er i besittelse av europeisk våpenpass, hvor dette eller disse våpnene er oppført, samt at de kan dokumentere begrunnelsen for reisen, blant annet ved foreleggelse av innbydelse eller annet bevis for deres jakt- eller konkurranseaktivitet i destinasjonsmedlemsstaten. Dette unntaket gjelder likevel ikke ved reiser til en medlemsstat som i medhold av artikkel 8 nr. 3 forbyr erverv og besittelse av de aktuelle våpen eller som krever tillatelse. I dette tilfellet påføres dette uttrykkelig i passet.

I medhold av artikkel 13 skal hver medlemsstat oversende relevante opplysninger ved overførsel av skytevåpen.

Videre oppstilles det i FNs våpenprotokoll artikkel 10 generelle krav til lisensiering- eller autorisasjonssystemer ved eksport, import og transitt. I nr. 1 kreves det at hver part skal etablere eller opprettholde et effektivt system for lisensierings- eller autorisasjonsordninger ved eksport og import og tiltak ved internasjonal transitt. Før eksportlisenser mv. utstedes, skal hver part verifisere at importstaten har utstedt importlisens, og at transittstatene, uten at det berører bilaterale eller multilaterale avtaler eller ordninger som begunstiger innlandsstater, som et minimum har gitt skriftlig melding før forsendelse skjer, om at de ikke har innvendinger mot transitten, jf. nr. 2. Etter nr. 3 skal eksport- og importlisensen og medfølgende dokumentasjon til sammen inneholde dokumentasjon som minst angir utstedelsessted og –dato, utløpsdato, eksportland, importland, sluttmottaker, beskrivelse og mengde av skytevåpen mv, og, når transitt forekommer, transittlandene. Opplysningene som fremgår av importlisensen må være forelagt transittlandene på forhånd. Importerende statspart skal på anmodning informere eksporterende statspart om at ekspedert forsendelse er mottatt. I medhold av nr. 5 skal statene treffe nødvendig tiltak for å sikre lisensieringsprosedyrene og for at ektheten av dokumentene kan verifiseres. Endelig fremgår det av nr. 6 at statspartene kan vedta forenklede prosedyrer for midlertidig import og eksport samt transitt av skytevåpen mv. til verifiserbare lovlige formål som jakt, sportsskyting, taksering, utstilling eller reparasjon.

Ovennevnte regler er implementert i våpenforskriftens femte del.

24.2 Vurdering av gjeldende rett

Dagens regelverk synes i det alt vesentlige å fungere tilfredsstillende. Utvalget vil imidlertid peke på enkelte problemstillinger i forbindelse med at skytevåpen bringes over landegrensen.

Ved reiser til andre land må av og til våpenkort og norsk europeisk våpenpass oversendes i original til utenlandske myndigheter. En våpeninnehaver risikerer dermed å være uten våpenkort ved en eventuell kontroll fra norske myndigheter, dersom vedkommende ikke har vært årvåken nok til å ta fotokopi av våpenpasset. Dette vil kunne avhjelpes ved at det gis mulighet for et ekstra europeisk våpenpass og duplikat av våpenkortet, som er en kjent ordning for ordinære pass til grensepassering. En slik ordning vil særlig kunne være nyttig for konkurranseskyttere som aktivt deltar i utenlandske konkurranser. En ordning med ekstrapass er etter utvalgets syn trolig også mulig innenfor dagens regelverk, men utvalget finner likevel å anbefale at dette presiseres nærmere i våpenforskriften ved fremtidig revisjon.

En annen problemstilling oppstår ved utenlandsk borgers innførsel av skytevåpen til Norge, når borgeren ikke har tilknytning til EØS-området. Det vil da ikke være mulig å fremvise europeisk våpenkort, og borgeren vil i stedet måtte fremvise en særskilt våpentillatelse fra hjemlandet. Det kan da oppstå tvil ved hvorvidt norske myndigheter automatisk skal godta tillatelsen, eller om det også skal kreves fremlagt vandelsattest fra hjemlandet. Sistnevnte vil i seg selv reise en rekke problemstillinger. Våpenlovutvalget har fått opplyst fra finske myndigheter at de der nøyer seg med å sjekke tillatelsen fra hjemlandet, og at det ikke stilles krav om særskilt vandelsattest. Utvalget vil anta at dette vil være et naturlig utgangspunkt også for norske myndigheters håndtering av slike saker.

Videre er utvalget gjort kjent med at tollmyndighetene ønsker at det inntas en egen oppdragshjemmel i våpenloven ved ulovlig inn- og utførsel av skytevåpen og ammunisjon. Tollmyndighetene har den nødvendige hjemmel til å kontrollere dette allerede, men ønsker at dette presiseres nærmere også i våpenloven. Utvalget har etter en gjennomgang av tollmyndighetenes hjemler kommet til ikke å ville anbefale en egen oppdragshjemmel i våpenloven. Det vises til at tollvesenet allerede har de nødvendige hjemler for å kunne kontrollere eventuell ulovlig inn- og utførsel av skytevåpen. Dersom utvalgets forslag om registreringsplikt for deaktiverte våpen gjennomføres, vil dette lette tollvesenets kontrollarbeid vesentlig. Utvalget ser imidlertid behov for at tollmyndighetene inntas som kontrollorgan i våpenforskriften ved kontroll av våpenpass, jf. våpenforskriftens kapittel 15.

24.3 Utvalgets forslag

Etter våpenlovutvalgets syn er dette et område som ikke medfører større problemer i dag. Utvalget har derfor ikke funnet å foreslå større endringer av eksisterende regelverk, men har undergitt regelverket en normal gjennomgang og oppdatering. Det legges til grunn at vi i dag oppfyller våre internasjonale forpliktelser på området.

Utvalget foreslår at våpenlovens bestemmelser om innførsel og utførsel videreføres uten materielle endringer i et eget kapittel i våpenloven.