29 Våpenregisteret

29.1 Gjeldende rett

Våpenloven § 31 fjerde ledd gir Kongen hjemmel til å bestemme at det skal opprettes et sentralt våpenregister og fastsette regler for føringen av dette, herunder at registeret skal føres ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Alle opplysninger i et slikt sentralt databasert våpenregister kan unntas fra offentlighet.

I våpenforskriften § 98 heter det at politiet skal føre et sentralt våpenregister i henhold til retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

I medhold av EUs våpendirektiv artikkel 4 nr. 4 skal medlemslandene sikre at det senest innen 31. desember 2014 er opprettet et elektronisk dataregistersystem av sentral eller desentralisert karakter, for å sikre at bemyndigende myndigheter har adgang til dataregister hvor hvert enkelt skytevåpen som er omfattet av direktivet er oppført. I dette dataregistersystemet skal det registreres opplysninger om hvert skytevåpens type, merke, modell, kaliber og serienummer samt navn og adresse på leverandør og skytevåpenets erverver eller besitter. Opplysningene skal oppbevares i minst 20 år. Av nr. 5 fremgår det blant annet at medlemsstatene skal sikre at alle skytevåpen til enhver tid kan spores tilbake til dets eier.

FNs våpenprotokoll oppstiller lignende regler om registerføring. Etter artikkel 7 skal hver statspart sikre at det i minst 10 år tas vare på slike opplysninger om skytevåpen, og i den utstrekning det er tjenlig om mulig, deres deler, komponenter og ammunisjon, som er nødvendige for å kunne spore og identifisere disse skytevåpnene, og i den utstrekning det er tjenlig og mulig, deres komponenter og ammunisjon som er ulovlig produsert eller omsatt, og for å forhindre og avdekke slik virksomhet. Slik informasjon skal blant annet omfatte: Merking som pålagt i medhold av artikkel 8 og tilfeller hvor det har foregått internasjonale transaksjoner med skytevåpen og deres deler, komponenter og ammunisjon: utstedelses- og utløpsdatoer for de aktuelle lisenser eller autorisasjoner, eksportland, importland, eventuelle transittland, samt sluttmottaker og hvilke artikler og kvanta det dreier seg om.

Dagens våpenregister er rettslig forankret i våpenloven § 31 fjerde ledd, jf. personopplysningsloven1 § 8 første ledd og § 9 første ledd bokstav b.

29.2 Vurdering av gjeldende rett

Det nasjonale våpenregisteret2 ble operativt 1. september 2003. Registeret skulle brukes til å effektivisere kontrollen med sivile skytevåpen, samt å føre, utstede og/eller trekke tilbake ervervstillatelser og våpenkort. I registeret finnes oversikt over sivile skytevåpen i det enkelte politidistrikt. Både eiere, tidligere eiere og forhandlere blir registrert. Opplysningene samles inn fra den registrerte selv, skytterlag, tingrettene, våpenforhandlere med videre. Det er mulig å kontrollere våpenregisteret mot STRASAK3 og SSP4 for å kontrollere om våpeneieren er anmeldt eller straffet for handlinger som har betydning for utstedelse eller tilbakekalling av en våpentillatelse. I politiet er det hovedsaklig våpenkontorene som har tilgang til registeret, men i tillegg har politiet adgang ved tjenestelige behov. Den registrerte har selv innsyn i egne personopplysninger.5 Ut over dette er opplysningene omfattet av offentleglova6 § 3, og kan utleveres i kraft av denne.

Før innføringen av det nasjonale våpenregisteret var registreringen ført lokalt i hvert enkelt politidistrikt i de såkalte «Kuler og krutt» registrene. Hjemmelen for de enkelte lokale registrene var konsesjon gitt av Datatilsynet i henhold til dagjeldende lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre mv. Innføringen av våpenregisteret i 2003 innebar at politiet for første gang fikk et sentralt databasert register. Retningslinjene for føringen av våpenregisteret er utarbeidet av Politidirektoratet, jf. våpenforskriften § 98. Politiets data- og materielltjeneste står for driften av registeret.

Overføringen av opplysningene fra de forskjellige «Kuler og krutt» registrene tilhørende politidistriktene til det nasjonale våpenregisteret, medførte betydelige utfordringer. En kontroll datatilsynet gjennomførte i 2008 avdekket alvorlige mangler i registeret. Manglene var relatert til manglende sletting av døde personer eller personer som var utmeldt av skytterlag eller klubb, manglende oppdatering av våpeneieres adresseopplysninger, samt manglende enhetlig standard for føring av våpennummer og ammunisjonstyper. Tilsynet påpekte også manglende etterkontroll av vilkårene for å kunne eie våpen. Datatilsynets konklusjon var følgende: «Totalt sett synes våpenregisteret ikke å tilfredsstille de krav til kvalitet (korrekte, oppdaterte og ikke lagret lenger enn nødvendig) som gjør det egnet til å ivareta registerets formål».7

I henhold til mandatet skal utvalget «vurdere regler for sentralt våpenregister». Utvalget har som følge av dette hatt eget møte med Datatilsynet samt to politidistrikter hvor forskjellige forhold knyttet til politiets registrering av opplysninger i våpensaker har vært tema. Etter utvalgets syn er det fortsatt alvorlige mangler knyttet til det nasjonale våpenregisteret. Disse manglene vil mest sannsynlig vedvare inntil politiet lykkes med å styrke og modernisere sine datasystemer generelt. Dette vil måtte innebære betydelige investeringer i moderne IKT-teknologi. Styrkingen av våpenregisteret vil måtte ses i sammenheng med det arbeidet som gjøres generelt på IKT-området i politiet. Utvalget har imidlertid sett på ulike finansieringsordninger for å øremerke midler til utvikling og drift av våpenregisteret. En styrking av våpenregisteret vil være helt nødvendig for å kunne utøve en forsvarlig våpenforvaltning.

Våpenregisteret er kun ett av flere registre i politiet som inneholder personopplysninger. Registrene kan deles inn i tre hovedkategorier: administrative registre for intern administrasjon, registre til politimessige formål8, og forvaltningsregistre. Våpenregisteret faller inn under sistnevnte hovedkategori. I den nye politiregisterloven9 vil politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger bli hjemlet i en lov. Politiregisterloven vil også sammen med straffeprosessloven10 gi rammene for innsamling og behandling av opplysninger i straffesaker. Våpenregisteret vil som forvaltningsregister falle utenfor politiregisterlovens virkeområde, jf. politiregisterloven § 3 første ledd nr. 2, og vil således rettslig fortsatt måtte forankres i våpenlovgivningen.

29.3 Utvalgets forslag

Utvalget vil foreslå å styrke og klargjøre dagens lovhjemmel ytterligere. Våpenregisteret er som nevnt ovenfor rettslig forankret i personopplysningsloven. Personopplysningsloven sier at personopplysninger11 bare kan behandles dersom «det er fastsatt i lov», jf. § 8 første ledd, og at sensitive personopplysninger12 bare kan behandles dersom det oppfyller et av vilkårene i § 8 og «det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling», jf. § 9 første ledd bokstav b. Slik hjemmel er fastsatt i våpenloven § 31 fjerde ledd. Utvalget forslår at hjemmelen styrkes og klargjøres ytterligere ved at det også inntas en ny bestemmelse. En ny bestemmelse om sentralt våpenregister bør gi klare føringer for hvilke personopplysninger som skal behandles. Det bør kun registreres opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av kontrollen av skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon i sivilt eie. Disse opplysningene skal føres i et sentralt elektronisk våpenregister over skytevåpen, registreringspliktige våpendeler, ammunisjon, våpeneiere og lånetillatelser, samt våpenhandlere, våpenutleiere, våpenmeglere og tilvirkere.

Det foreslås at bestemmelse om sentralt våpenregister også pålegger Kongen å gi forskrift om formålet med behandlingen, hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke opplysningskategorier som kan registreres, hvem som skal ha tilgang til opplysningene, adgangen til å utlevere opplysningene, innsyn, retting og sletting av opplysninger, samt informasjonssikkerhet og internkontroll.

Utvalget har vurdert hvorvidt behandlingen av opplysninger i våpenregisteret bør sentraliseres til ett enkelt politidistrikt. En sentral behandling av opplysninger vil sikre ensartethet i føringen, og vil styrke kvaliteten på registeret ved at feilføringer reduseres. Sentral behandling av opplysninger vil også lette en eventuell kobling med andre registre (som for eksempel folkeregisteret for å oppdatere adresseopplysninger), og vil begrense antall personer med adgang til å legge inn opplysninger til det strengt nødvendige. Sentral behandling vil imidlertid også medføre et ekstra ledd i søknadsprosessen, som både vil føre til økte kostnader og tidsforbruk i søknadsbehandlingen. Utvalget har etter en samlet vurdering funnet ikke å ville foreslå en sentralisering på dette punkt.

Utvalget har også vurdert hvorvidt deler av våpenregisteret bør gjøres tilgjengelig for enhver, ved at det gis en begrenset adgang til opplysninger om hvem som er våpeneier. Utvalget har delt seg i et flertall og mindretall et på dette punkt.

Utvalgets flertall stiller seg kritisk til å gjøre opplysninger om eierskap til skytevåpen tilgjengelig for enhver. Flertallet legger vekt på at slike opplysninger vil kunne misbrukes av kriminelle, ved at de vil kunne få opplysning om hvem som har skytevåpen og hvor skytevåpen oppbevares. Dette vil kunne øke faren for innbrudd med den hensikt å tilegne seg skytevåpen. Flertallet vil i stedet foreslå at helsepersonell, tingretten og andre med reelt behov for å kunne fastslå eierskap til skytevåpen gis adgang til dette, ved at det opprettes såkalte «skyggeregister» av våpenregisteret. Flertallet anbefaler at det i fremtiden legges til rette for dette, og at nødvendig lovhjemmel innarbeides i lovteksten.

Utvalgsmedlemmene Vatnar og Fløtten går inn for at enhver skal kunne henvende seg til politiet og få svar på om en navngitt person er våpeneier. Det kan ikke anses som en sensitiv opplysning at en person er registrert som våpeninnehaver. Derimot skal ikke øvrige opplysninger være allment tilgjengelig, som antall våpen, våpentyper, etc. Henvendelsen skal registreres i politiloggen. Selv om en slik adgang vil kunne medføre en viss fare for misbruk fra kriminelle for eksempel ved tyveri, har mindretallet lagt avgjørende vekt på at åpenhet omkring eierskap til skytevåpen vil gjøre det lettere for våpeninnehaverens familie og andre berørte å ta nødvendige grep og forholdsregler i særskilte situasjoner. Alvoret ved eventuelt alkoholmisbruk, depresjon, trusler, utagerende oppførsel mv, gjør det nødvendig at omgivelsene gis mulighet til å få innsikt i om vedkommende har tilgang til skytevåpen. Det vises til at disse opplysningene allerede i betydelig grad er lett tilgjengelige gjennom søk på internett mv. Medlemslister til våpenorganisasjoner, resultatlister fra skytterstevner samt salgsannonser for skytevåpen på nett mv. kan nevnes som aktuelle kilder.