36 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1

Formålsparagrafen er ny, idet våpenloven av 1961 ikke har noen formålsparagraf. Paragrafen løfter frem de viktigste hensyn som skal ivaretas ved loven.

Bestemmelsen retter seg mot alle typer våpen som omfattes av loven, ikke bare skytevåpen. Ammunisjon omfattes også. Ammunisjon kan tenkes brukt uten skytevåpen. Det nevnes som eksempel at håndgranater defineres som ammunisjon.

Det helt overordnede hensyn fremgår først; å sikre samfunnet mot uønskede hendelser med våpen. Uønskede hendelser med våpen vil være hendelser der våpen behandles eller brukes uaktsomt eller forsettlig i strid med vanlige krav til forsiktig omgang med våpen. Samfunnet må sikres best mulig mot at personer, dyr eller gjenstander skades ved våpenbruk, eller at det oppstår fare for skade.

I bokstav b nevnes særskilt offentlige myndigheters kontroll med våpen i sivilt eie. Det er et vesentlig hensyn å sikre offentlige myndigheter klare og forutsigbare hjemler for kontrollen, og å formulere kontrollhjemlene slik at disse dekker alle tilfeller som kan oppstå, og der det vil være behov for politiets kontroll. Politiet har i tillegg til hjemlene i våpenloven hjemmel i politiloven til å foreta nødvendige kontroller eller andre tiltak for å avdekke eller hindre lovbrudd. For eksempel gir politiloven § 7a regler om visitasjon av person eller kjøretøy på offentlig sted for å avdekke våpen. Der det er mistanke om kriminelle handlinger, vil politiloven og straffeprosessloven innenfor de rammer som gjelder, gi hjemmel for kontroll og andre tiltak. Våpenlovens fullmakter til politiet er av forvaltningsmessig art og kontroll vil skje både rutinemessig og der det foreligger opplysninger som ønskes undersøkt nærmere.

Hensynet til at den enkelte våpeninnehaver skal ha anledning til å utøve sin sport eller andre fritidsinteresser knyttet til våpen innenfor lovens rammer, er også viktig. Dette innebærer at lovens bestemmelser er forsøkt utformet slik at det ikke skal skape unødvendige og urimelige hindringer for den lovlydige våpeninnehaver. Dette hensyn gjør seg også gjeldende i forhold til dem som driver næring knyttet til våpen, herunder våpenhandlere, våpentilvirkere og andre. Dette hensynet vil likevel måtte vike for hensynet til samfunnets behov for sikkerhet, som må veie tyngst.

Den gode norske våpenkulturen ønskes ivaretatt og videreutviklet, og våpeninnehavere og de forskjellige organisasjonene er viktige bidragsytere i dette arbeidet. De typiske representanter for den norske våpenkulturen er jegere, konkurranseskyttere og våpensamlere. Jegerne er den desidert største gruppen, og som også gjør en stor samfunnsnyttig innsats i forbindelse med høsting av naturens ressurser ut fra bærekraftige prinsipper. Lovens bestemmelser må tolkes i lys av at det ikke er ønskelig å skape større hindringer enn det som anses påkrevd for en tilstrekkelig sikker våpenforvaltning.

Det har i de senere år utviklet seg et samarbeid mellom de godkjente organisasjoner og våpenmyndighetene, og det er viktig å holde dette frem i formålsparagrafen. Dette er et arbeid som det er ønskelig å videreføre. En felles holdning til våpenkulturen og en felles forståelse av utfordringene innenfor området bør tilstrebes, og vil kunne oppnås ved gjensidig respekt og felles møtepunkter.

Til § 2

Aktsomhetsparagrafen er ny, og tatt inn i loven for å understreke betydningen av aktsom omgang med alle typer våpen, våpendeler og ammunisjon. Det er få andre områder i samfunnet der det foreligger en så stor risiko for fatale utfall som ved skjødesløs eller uforsiktig omgang med skytevåpen og andre våpen.

Aktsomhetsparagrafen supplerer straffelovens bestemmelser som retter seg mot uforsiktig adferd i forbindelse med våpen med mer, straffeloven § 352 (gjeldende lov) og § 188 i straffeloven av 2005. Det er bare forsettlig eller grovt uaktsom adferd eller handling som straffes etter lovforslagets straffebestemmelse i § 67. Adferd eller handlinger som anses som brudd på aktsomhetsbestemmelsen vil uavhengig om straffebestemmelsen kommer til anvendelse, kunne få betydning for vurderingen av om adferden er forenlig med å erverve eller inneha våpen, eller for få eller ha bevilling til handel mv.

Aktsomhetsparagrafen tar sikte på å hindre adferd som kan føre til at det oppstår fare eller voldes skade. Det vil si at man plikter å opptre ikke bare slik at det ikke oppstår konkret fare, men også på en slik måte at fare ikke kan oppstå. Den som opptrer på en normalt aktsom måte vil oppfylle aktsomhetsplikten. Den fare som kan oppstå eller den skade som kan voldes, vil omfatte fare for eller skade på personer, dyr og materielle verdier.

Til § 3

Definisjonen i nr. 1 er ny. Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelse om saklig virkeområde, hvor det presiseres at loven regulerer våpen, som foruten skytevåpen også vil være andre gjenstander som reguleres av § 12.

Definisjonen i nr. 2 er basert på våpenloven § 1, men inntar i bokstav a i tillegg begrepet «elektrisk drivmiddel» for å ta høyde for fremtidig våpenutvikling. Videre inntas «piler» som nytt prosjektil. I bokstav b inntas «stråling» for å ta høyde for fremtidig våpenutvikling. I bokstav c byttes «forholdsvis lett» ut med «enkelt» uten at dette innebærer en realitetsendring. Bokstav d er en ny definisjon og er inntatt for at deaktiverte skytevåpen skal forbli registreringspliktige, jf. også ny § 4 fjerde ledd. Bokstav e avgrenser negativt mot skytevåpen, ved at våpen som nevnt i bokstav a til c som på grunn av konstruksjon mv. ikke anses som skytevåpen. Det samme gjelder våpen som nevnt i bokstav a til d som på grunn av alder ikke kan brukes som skytevåpen mv.

Definisjonen av våpendeler er gjort videre, ved at den ikke lenger begrenses til registreringspliktige deler, jf. nr. 3. Enhver del som er spesielt konstruert for et skytevåpen vil gå inn under definisjonen.

Definisjonen i nr. 4 viderefører våpenloven § 2. For låskasse videreføres regelen i våpenforskriften § 4a. I tillegg er det innført registreringsplikt for boksmagasiner til tohåndsskytevåpen med magasinkapasitet over 10 skudd, og boksmagasiner til enhåndsskytevåpen med magasinkapasitet over 20 skudd. Registreringsplikten innebærer at de er undergitt lovens tillatelsessystem.

Definisjonen i nr. 5 av «vital del» er basert på våpenforskriften § 79 annet ledd. Begrepet har betydning for oppbevaring og transport av skytevåpen.

Definisjonen i nr. 6 er en videreføring av våpenloven § 3.

Definisjonene i nr. 7 og 8 er basert på våpenforskriften § 44 fjerde ledd.

Definisjonen i nr. 9 er basert på våpenforskriften § 1 tredje ledd.

Definisjonene i nr. 10 til 13 er nye og gjelder dem som driver næring knyttet til skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon, og som må ha bevilling til dette. Våpenutleie og våpenmegling er nye områder for bevilling.

Til § 4

Bestemmelsen gir en positiv angivelse av lovens saklige virkeområde, i motsetning til gjeldende våpenlov som gir en negativ avgrensning ved kun å angi hva loven ikke gjelder for. Første ledd synliggjør at loven både regulerer skytevåpen og andre gjenstander som er nærmere regulert i loven § 12. Det vil blant annet være særlig farlige gjenstander som fremstår som voldsprodukter og uten aktverdig formål.

Annet ledd er en videreføring av våpenloven § 4 første punktum. «Bestemt for eller tilhører» betyr at også import av våpen til Forsvaret og politiet er unntatt loven.

Tredje og fjerde ledd er en videreføring av våpenloven § 5. I fjerde ledd er hjemmelen til å bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for deaktiverte skytevåpen og luft- og fjærvåpen, lagt til Kongen i stedet for departementet. Hva gjelder deaktiverte skytevåpen vil det være naturlig å gjøre unntak fra flere av lovens bestemmelser for slike skytevåpen. Dette gjelder bl.a. krav til behov, jf. § 18, og krav til oppbevaring, jf. § 27. Air-soft våpen omfattes også av fjerde ledd, idet disse anses som luft- og fjærvåpen.

Til § 5

Bestemmelsen er løselig basert på bestemmelse for stedlig virkeområde i ny straffelov, og angir hvor loven har virkning. «Også» i første ledd viser at loven er gitt virkning for «Kongeriket Norge» som omfatter fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen, med tillegg av bilandene som omfatter Bouvet-øya, Peter I´s Øy og Dronning Maud Land i Antarktis.

I Svalbardloven av 17. juli 1925 er utgangspunktet at det må bestemmes i vedkommende lov selv om den skal gis anvendelse på Svalbard. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 vil kunne sette visse skranker for norsk myndighetsutøvelse.

Lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen legger til Kongen å bestemme i hvilken utstrekning andre lover enn norsk privatrett, strafferett og rettspleie skal gjelde for Jan Mayen.

Bouvet-øya, Peter I´s Øy og Dronning Maud Land er ikke i lovgivningsmessig forstand en del av Kongeriket Norge, men er tilknyttet Norge som biland. Lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Dronning Maud Land og Peter I´s Øy gir norsk strafferett, privatrett og rettspleielovgivning anvendelse for bilandene. Annen lovgivning kan Kongen gi anvendelse i den utstrekning og med de endringer som finnes nødvendig, jf. loven § 2.

Det angis ingen indre stedlige begrensninger, og loven vil derfor gjelde over alt i riket og i bilandene. «Norsk fartøy» som omtalt i første ledd vil gjelde både skip og fly.

Til § 6

Lovbestemmelsen gir Kongen adgang til å fravike bestemmelser i loven, og er en videreføring av våpenloven § 6.

Annet ledd er nytt. Bestemmelsen gir hjemmel for Kongen til helt eller delvis å gjøre unntak fra loven eller bare enkelte av dens bestemmelser for tidsbegrenset bevæpning av norsk fartøy.

Til § 7

Bestemmelsen er ny, og presiserer at det er to kategorier i loven; tillatte og forbudte våpen, våpendeler og ammunisjon. Opplistingen i første ledd er ment å omfatte enhver omgang med våpen, våpendeler og ammunisjon, uansett på hvilken måte dette skjer.

Annet ledd viser til dispensasjonsadgangen i § 13.

Til § 8

Bestemmelsens første ledd er hentet fra våpenforskriften § 5 første ledd.

Annet ledd er hentet fra våpenforskriften § 6, og gir hjemmel for Kongen til i forskrift å forby andre skytevåpen enn de som er nevnt i § 9 om halvautomatiske skytevåpen. Med «særlig farlig» og «uten aktverdig anvendelsesområde» menes blant annet skytevåpen som har et særlig stort skadepotensial, som har ildkraft utover det legitime behov tilsier og skytevåpen hvis primære bruksområde ikke er knyttet til jakt og tradisjonell konkurranseskyting.

Til § 9

Bestemmelsen er ny, men er basert på våpenforskriften § 7, samt forskrift 9. september 2011 nr. 930 om forbudte skytevåpen og godkjente halvautomatiske skytevåpen.

Første og annet ledd tillater henholdsvis halvautomatiske pistoler og hagler generelt, med mindre de er positivt forbudt i forskrift. I fjerde ledd er Kongen gitt hjemmel til i forskrift å forby halvautomatiske pistoler og hagler som enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild. Dette er en videreføring av hovedprinsippene i våpenforskriften § 7, jf. forskrift om forbudte skytevåpen og godkjente halvautomatiske skytevåpen §§ 2 og 3. Fjerde ledd løfter også våpenforskriften § 6 opp i lovs form, ved at Kongen kan forby halvautomatiske pistoler og hagler som gjennom sin utforming eller virkemåte fremstår som særlig farlig uten aktverdig anvendelsesområde.

Tredje ledd forbyr halvautomatiske rifler generelt, med unntak av rifler som tillates i forskrift. Femte ledd gir Kongen hjemmel til i forskrift å tillate halvautomatiske rifler som ikke enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild, og som gjennom sin utforming eller virkemåte ikke fremstår som særlig farlig og som har et aktverdig anvendelsesområde.

Ved at halvautomatiske rifler er gjort generelt forbudt, er de underlagt et krav om forhåndsgodkjenning. Halvautomatiske rifler vil derfor måtte underlegges en kontroll fra myndighetenes side, før de vil kunne omsettes og erverves. Halvautomatiske pistoler og hagler er på sin side generelt tillatt, ved at det kun er enkelte på forhånd kontrollerte våpen eller våpentyper som ikke er tillatt. Nye halvautomatiske pistoler og hagler vil derfor i utgangspunktet være tillatt med mindre de blir forbudt.

Sentralt for vurderingen av samtlige halvautomatiske skytevåpen er hvorvidt skytevåpenet enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild. For rifler vil dette særlig kunne være relevant for halvautomatiske våpen som er basert på en helautomatisk versjon. Det vil imidlertid også kunne tenkes andre forhold som gjør at våpnene ikke vil kunne tillates eller bør forbys, som skytevåpenets skuddtakt, mulighet for stor magasinkapasitet, mulighet til å sette på ekstrautstyr som bajonett, lys, lasersikte mv. Også forhold som at skytevåpenet har ildkraft utover det legitime behov tilsier vil kunne tenkes å ha betydning. Uten aktverdig anvendelsesområde retter seg mot skytevåpen hvis primære bruksområde ikke er knyttet til jakt, tradisjonell konkurranseskyting eller andre av de behov eller særlig grunner som kan gi grunnlag for erverv.

Til § 10

Bestemmelsen er ny, men er basert på våpenforskriften § 6. Annet ledd gir Kongen hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om hvilke våpendeler som er forbudte.

Bestemmelsen er oppstilt for å fange opp nåværende eller fremtidige produkter som endrer et skytevåpens virkeområde i en slik grad at de bør forbys. Det er fra før forbudt vesentlig å endre et skytevåpens karakter uten tillatelse fra politimesteren, jf. våpenloven § 8 tredje ledd. Bestemmelsen er oppstilt for også å ramme det å eie, erverve eller inneha slik våpendel uavhengig av om den faktisk er benyttet til å endre skytevåpenet. Denne bestemmelsen foreslås videreført i lovforslagets § 52.

Begrepet våpendel må forstås vidt, og vil kunne omfatte enhver del som er utviklet, tilpasset eller produsert med den hensikt å endre et skytevåpen.

Til § 11

Bestemmelsen løfter våpenforskriften § 8 første ledd opp i lovs form. Panserbrytende ammunisjon er konstruert for å trenge gjennom lettpansrede objekter. Brannstiftende ammunisjon har et innhold av lettantennelig substans i patronen som antennes ved anslag. Eksplosiv ammunisjon har et innhold av eksplosiv substans i patronen som detonerer ved anslag.

Til § 12

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 9, og første ledd gir Kongen hjemmel til i forskrift å forby særlig farlige gjenstander som fremstår som voldsprodukter og uten aktverdig formål. I tillegg til de gjenstander som er omtalt i våpenforskriften § 9 som springkniver, batangakniver, slåsshansker mv., vil også andre gjenstander kunne forbys. Hjemmelen gir mulighet til raskt å fange opp nye produkter som kommer på markedet, dersom de omfattes av bestemmelsen.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til i forskrift å regulere andre farlige gjenstander som ikke er skytevåpen. Det kan her for eksempel dreie seg om forbud mot å selge nærmere bestemte farlige gjenstander som går inn under betegnelsen «våpen og lignende» til barn.

Til § 13

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften §§ 53 og 54 som gir Politidirektoratet hjemmel til å dispensere fra forbud mot innførsel av forbudte våpen og ammunisjon dersom hensynet til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det. Bestemmelsen er gitt et videre anvendelsesområde, idet den ikke bare gjelder ved innførsel, men gir Kongen hjemmel til å dispensere fra forbudet i § 7 første ledd også for å erverve, eie, inneha, utføre, tilvirke, overdra eller overlate forbudte våpen, våpendeler og ammunisjon. Det må foreligge særlige grunner og hensynet til den offentlige sikkerhet og orden må ikke være til hinder for unntak. Etter bestemmelsens ordlyd skal det forholdsvis tungtveiende grunner til for å gjøre unntak fra forbudet. Unntak kan gjøres både i forskrift og i enkeltvedtak.

Til § 14

Bestemmelsen er basert på våpenloven §§ 7 og 8, og synliggjør et tillatelsessystem. Etter første ledd skal den som vil erverve et skytevåpen eller registreringspliktig våpendel, ha tillatelse fra politimesteren. Tillatelsen synliggjøres i form av en ervervstillatelse. Etter annet ledd skal den som vil eie eller inneha skytevåpen eller registreringspliktig våpendel, ha tillatelse fra politimesteren. Tillatelsen synliggjøres i form av et våpenkort.

Med erverv menes enhver form for overtakelse både i form av kjøp, arv, gave mv. Med eie eller inneha menes enhver form for privat eiendomsrett, lån og andre former for besittelse. Å avgi egenerklæring betyr at søkeren pålegges å gi alle opplysninger som kreves i et skjema for egenerklæring. Søkeren må også dokumentere de opplysninger som gis, dersom slik dokumentasjon etterspørres. Med å fremlegge legeerklæring menes at søkeren selv må innhente erklæring fra lege eller spesialist. I husstandsfellesskap menes enhver myndig person som er bosatt i samme husstand som søkeren på søknadstidspunktet.

Tredje ledd synliggjør lovens prinsipp om at en søker ikke har noe krav på å få tillatelse, men at tillatelse kan gis til å erverve, eie eller inneha skytevåpen og registreringspliktig våpendel når visse vilkår er oppfylt. Vilkårene for å kunne få tillatelse følger av forslag til nye bestemmelser §§ 16 til 18 eller § 19. Politimesteren gis hjemmel til å fastsette andre vilkår dersom særlige grunner foreligger. Med særlige grunner menes at det må gjelde omstendigheter ut over det vanlige, og disse må berettige de vilkår som fastsettes.

Fjerde ledd angir at det er den stedlige politimester som gir tillatelse. I annet punktum implementeres EUs våpendirektiv artikkel 7 nr. 1.

Til § 15

Bestemmelsen er løselig basert på våpenloven §§ 13 og 14. Første ledd oppstiller hovedregelen for det å erverve, eie og inneha ammunisjon. Vedkommende må ha våpenkort til skytevåpen ammunisjonen er tenkt brukt til. Med våpenkort menes tillatelse fra politimesteren til å eie og inneha skytevåpen og registreringspliktig våpendel.

En person som ikke har våpenkort til skytevåpen ammunisjonen er tenkt til, men som likevel ønsker å erverve, eie eller inneha ammunisjon, må ha tillatelse fra politimesteren. Vilkårene som må være oppfylt før tillatelse kan gis, følger av forslag til nye bestemmelser §§ 16 til 18 eller § 19 og er tilsvarende de krav som stilles for tillatelse til å erverve, eie og inneha skytevåpen og registreringspliktig våpendel.

Til § 16

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 7 tredje ledd og § 8 annet punktum, men innfører kravet til helse i tillegg til krav om pålitelighet, edruelighet og skikkethet. Kravene må være oppfylt både på søknadstidspunktet og så lenge vedkommende eier eller innehar skytevåpen, registreringspliktig våpendel, eller ammunisjon.

Annet og tredje ledd er nye. Med utenlandsk person menes utenlandsk statsborger. Tilfredsstillende dokumentasjon vil kunne være våpenkort fra hjemlandet, bekreftet vandelsattest eller tilsvarende. Norske myndigheter må være sikre på at søkeren oppfyller kravene i første ledd, og vil i hvert tilfelle vurdere hva som anses som tilfredsstillende dokumentasjon. I de tilfeller det ikke er mulig å fremskaffe slik dokumentasjon fra hjemlandet, vil tilstrekkelig lang botid i Norge kunne avhjelpe forholdet. Lovfestingen av karantenetid er nytt, men har tidligere vært praktisert av Politidirektoratet, jf. våpenrundskrivet punkt 3.8.4. Særlig ved psykiske lidelser har det vært behov for å se an vedkommende en tid etter friskmelding for med rimelig grad av sikkerhet å kunne legge til grunn at situasjonen har stabilisert seg.

Kongens hjemmel til å gi forskrift er gjort obligatorisk.

Til § 17

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 7 fjerde ledd. Lovens hovedregel er at vedkommende må ha fylt 18 år for å kunne erverve, eie eller inneha skytevåpen, registreringspliktig våpendel eller ammunisjon.

Tilsvarende regel for pistol og revolver samt registreringspliktig våpendel til slike, er 21 år.

Dispensasjonsadgangen for alderskravet i annet ledd for person over 18 år er ny. Særlig aktive skyttere og jegere over 18 år, men under 21 år vil kunne gis tidsbegrenset våpenkort til pistol, revolver og registreringspliktig våpendel til disse, på inntil 1 år av gangen.

I tredje ledd gis Kongen hjemmel til å fastsette høyere aldersgrense enn 18 år, men ikke over 21 år, for andre skytevåpentyper og registreringspliktige våpendeler enn revolver, pistol og registreringspliktige våpendeler til disse. Bestemmelsen vil kunne brukes til å fastsette aldersgrense på 21 år for visse halvautomatiske rifler som tillates i forskrift.

Til § 18

Ny bestemmelse som viderefører vilkåret om behov eller annen rimelig grunn i våpenloven § 7 tredje ledd. Oppstillingen i annet ledd angir de mest vanlige behovsgrunnlag, men er ikke ment å være uttømmende.

Til § 19

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 11. Tredje ledd er nytt, og gir hjemmel for Kongen til i forskrift eller politimesteren i enkelttilfeller å bestemme at plikten til å avgi egenerklæring og legeerklæring også skal gjelde for juridiske personer.

Til § 20

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 12. Annet ledd er endret, ved at den ikke angir antall våpen som jegeren kan erverve, eie eller inneha i sin jaktvåpengarderobe. Antallet våpen bestemmes i forskrift. Begrepet jaktvåpengarderobe anses som et innarbeidet begrep, og tas inn i loven i forskriftsbestemmelsen i § 69 første ledd nr. 6 bokstav a.

Til § 21

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 13. Konkurranseskyting erstatter det tidligere begrepet øvelses- og konkurranseskyting, for å synliggjøre at øvelsesskyting ikke er et selvstendig grunnlag for å kunne erverve, eie eller inneha skytevåpen, registreringspliktig våpendel eller ammunisjon. Øvelsesskyting anses som en integrert og nødvendig del av aktivitetene jakt og konkurranseskyting.

Krav til dokumentert medlemskap vil innebære at vedkommende vil måtte fremvise medlemskort fra lokalt skytterlag/klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra godkjent skytterorganisasjon. Det gis bare tillatelse til å erverve skytevåpen som er godkjent til bruk i skyteprogram som vedkommende skytterorganisasjon organiserer.

Vedkommende må kunne dokumentere aktiv deltakelse i skytterorganisasjonens skyteaktiviteter. Lengre opphold i aktivitet som ikke kan begrunnes i forbigående endrede bo-, arbeids- eller sosiale forhold, vil normalt medføre at aktivitetskravet ikke lenger anses oppfylt.

Til § 22

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 16. Det innføres 21 års alderskrav, samt krav om dokumentert aktivitet i godkjent våpensamlerorganisasjon.

Det innføres også krav om at samleområdet må være nasjonalt begrunnet. Sistnevnte vil innebære at det bare kan gis tillatelse til å samle på skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon som har en nasjonal tilknytning. Dette vil primært gjelde gjenstander som har vært lovlig omsatt i Norge. Det vil også gjelde gjenstander brukt av norske styrker eller myndigheter i eller utenfor landets grenser, samt gjenstander benyttet av utenlandske styrker mot norske styrker i Norge eller i utlandet.

Til § 23

Bestemmelsen er basert på våpenloven § 13 fjerde ledd, men er oppdatert i forhold til gjeldende regelverk på området. Det er ikke foreslått materielle endringer.

Til § 24

Bestemmelsen er basert på våpenloven § 11, men har også tatt inn momenter fra våpenforskriften kap. 18.

Første ledd første punktum gir adgang for utlån til person som selv har våpenkort for tilsvarende skytevåpen eller registreringspliktig våpendel. Med tilsvarende menes skytevåpen eller registreringspliktig våpendel med likelydende krav for erverv mv. Første ledd annet punktum innfører et nytt låneregime for personer uten våpenkort eller personer uten tilsvarende våpenkort. Etter søknad til politimesteren vil det kunne gis tillatelse til å låne skytevåpen (våpenlånetillatelse). Vilkår for å få lånetillatelse er de samme som ved erverv.

Lånetakeren er innehaveren i låneperioden, og vil måtte oppfylle samtlige krav som ellers ville fulgt et ordinært erverv av skytevåpen eller registreringspliktig våpendel. Dette vil blant annet gjelde kravene til oppbevaring.

I tillegg til våpenkort for tilsvarende skytevåpen eller våpenlånetillatelse, skal det også medfølge en skriftlig utlånserklæring fra utlåneren. Disse trer i stedet for våpenkort for det aktuelle skytevåpen eller registreringspliktig våpendel. For å sikre politiet en bedre kontroll med hvor skytevåpen og registreringspliktige våpendeler befinner seg, skal det ved utlån ut over 4 uker straks sendes kopi av låneerklæringen til politimesteren. Utlån kan nå skje i inntil 6 måneder før ny utlånserklæring må utstedes.

Ved utleie av skytevåpen eller registreringspliktig våpendel fra våpenutleier vil de samme vilkår gjelde.

Til § 25

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 29. I første ledd er det inntatt bestemmelse om at revolver eller pistol ikke kan overdras til eller overlates til person under 21 år. Andre skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon kan ikke overdras eller overlates til person under 18 år. Sistnevnte vil også omfatte uregistrerte hagler, luftgevær, paintball våpen og air-soft våpen.

Annet ledd viderefører politimesterens dispensasjonsadgang for personer over 16 år, men innfører også en dispensasjonsadgang for personer over 18 år når det gjelder revolver eller pistol. Sistnevnte vil kunne gis svært aktive konkurranseskyttere for en begrenset periode av gangen. Se merknader til ny § 17.

Tredje og fjerde ledd viderefører våpenloven § 29 annet og tredje ledd. Gjenstander tatt i forvaring hos politiet kan destrueres uten erstatning dersom de ikke er hentet eller overdratt til ny eier innen 1 år. «Selges for eiers regning» er tatt ut samtidig som fristen forlenges.

Siste ledd viderefører våpenloven § 7 fjerde ledd tredje punktum.

Til § 26

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 14, med kun språklige endringer.

Til § 27

Første ledd er nytt. Egen fast bopel vil normalt være folkeregistrert adresse, men vil også kunne være studenthybler eller andre boliger hvor man bor sammenhengende i lengre perioder. Unntak kan gjøres i forskrift.

Annet ledd viderefører våpenloven § 27 første ledd. Hva som er godkjent våpenskap eller våpenrom fastsettes i forskrift, jf. nytt femte ledd.

Fjerde ledd viderefører våpenforskriften § 79 sjette ledd. Femte ledd gir politimesteren hjemmel til å gi særlige pålegg om oppbevaring. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt overfor våpensamlere med mange våpen.

Til § 28

Bestemmelsen er basert på våpenloven § 27b og våpenforskriften § 84. Første ledd første punktum er hovedregelen for transport av skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon. Annet og tredje punktum retter seg kun mot skytevåpen.

Forsvarlig tilsyn forutsetter at nødvendige tiltak gjøres for å sikre gjenstandene mot tyveri eller at de på annen måte kommer på avveie. Skytevåpen skal være tømt for ammunisjon for å unngå at det kan gå av skudd under transport.

Annet og tredje ledd er basert på våpenforskriften § 84 første ledd. Med privat motorvogn menes motorkjøretøy, hvor det er mulig å låse inn og skjule skytevåpenet og dets deler. Med motorvogn menes personbil eller større kjøretøy. Medtas skytevåpen som reisegods, skal enten en vital del av skytevåpenet fjernes, eller skytevåpenet sikres på annen måte for å gjøre skytevåpenet ubrukelig ved eventuelt tyveri. Tilsvarende gjelder ved forsendelse, for eksempel ved postgang.

Til § 29

Bestemmelsen viderefører våpeninnehaverens plikt etter våpenloven § 9 til alltid å kunne dokumentere at nødvendige tillatelser er i orden. Det er ikke tilsiktet noen endring ut over at våpenlånetillatelse, jf. § 24, er tatt inn. Ved utlån eller utleie må våpenlånetillatelse eller våpenkort må fremvises sammen med utlånserklæring. Politiets adgang til å ta skytevåpen mv. med seg ved manglende dokumentasjon, jf. våpenloven § 9 tredje punktum, videreføres også.

Til § 30

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 10 med noen endringer og tillegg. Første til tredje ledd oppstiller en plikt for politiet til å tilbakekalle våpenkort eller tillatelse etter § 15 annet ledd når vedkommende ikke oppfyller kravene til personlig skikkethet, behov eller annen rimelig grunn.

Ved tilbakekall skal våpenkort og skytevåpen overlates til politiet. Ordet «overlate» erstatter «innlevere» for å synliggjøre at det er politiet som bestemmer hvordan overleveringen skal skje. Det er ikke ønskelig at personer kommer til politiets lokaler med skytevåpen uten at dette er bestemt av politiet. Normalt vil politiet sørge for å hente skytevåpen ved tilbakekall av våpenkort mv.

Fjerde ledd annet punktum er en «kan» bestemmelse, siden det kan rette seg for eksempel bare mot manglende behov. Politiet er ikke lenger pålagt å selge gjenstander som ikke avhendes innen en fastsatt tid, men vil kunne velge å destruere dem uten vederlag til eieren.

Femte ledd viderefører våpenloven § 10 femte ledd. Reglene for forhåndsvarsel følger bestemmelsene i forvaltningsloven.

Sjette ledd er nytt, og gir politiet mulighet til å reagere raskt dersom det er grunn til å tro at våpeninnehaveren ikke lenger tilfredsstiller kravene til personlig skikkethet. Dette kan for eksempel være ved akutt psykisk sykdom eller lignende, hvor det er fare for at vedkommende vil kunne skade seg selv eller andre.

Bestemmelsene om tilbakekall gjelder også for ervervstillatelser, våpensamlertillatelser og lånetillatelser så langt de passer.

Til § 31

Bestemmelsen viderefører i hovedsak våpenloven § 35, men er tilføyd et nytt annet ledd. Tilbakekall vil både kunne gjelde bevilling til handel, utleie, megling og tilvirkning. Første punktum er en «skal»-regel, mens annet punktum er en «kan»- regel.

Nytt annet ledd gir adgang til å tilbakekalle skytter- og våpensamlerorganisasjoners godkjenning.

Til § 32

Ny bestemmelse for dødsbo. Første og annet ledd oppstiller plikter og rettigheter for arvinger i dødsbo hvor avdøde hadde skytevåpen, registreringspliktige våpendeler eller ammunisjon.

Tredje ledd oppstiller plikter for tingrettene. Det er foreslått endringer i konkursloven og skifteloven om bostyrers og tingrettens plikter, jf. lovforslagets § 71 nr. 3 og 4.

Til § 33

Ny bestemmelse for konkursbo. Første og annet ledd oppstiller plikter og rettigheter for bostyrer i konkursbo. Se merknad til § 32 siste setning.

Til § 34

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 18 uten materielle endringer.

Til § 35

Bestemmelsen er ny, og oppstiller en rett for politiet til å sikre skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon i døds- og konkursbo når særlige grunner foreligger. Dette vil kunne være aktuelt for eksempel når et dødsbo består av større mengder våpen, når arvingene ikke er i stand til å ivareta våpnene på en skikkelig måte mv.

Annet ledd pålegger politiet å motta skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon fra døds- og konkursbo. Dersom overdragelse ikke har skjedd innen ett år og fristen ikke forlenges, tilfaller gjenstandene politiet.

Til § 36

Første og annet ledd viderefører våpenloven § 23. Tredje ledd viderefører våpenloven § 26. Fjerde ledd viderefører våpenloven § 32 annet ledd.

Til § 37

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 24, uten materielle endringer.

Til § 38

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 16, men er utvidet til også å omfatte utleie av skytevåpen. Krav om bevilling gjelder for all handel og utleie.

Til § 39

Bestemmelsen viderefører i hovedsak våpenloven § 17 og våpenforskriften § 35. Det er bare den som driver næringsvirksomhet som kan få bevilling. Hobbysalg vil ikke være tilstrekkelig for å få bevilling, men handel og utleie kan kombineres med annen næringsvirksomhet. Øvrige krav for innvilgelse av bevilling etter § 38 fremgår også av første ledd. Med normal forretningstid menes normalt det som følger av ordinær åpningstid i forretningens nærområde. Det anses viktig at politiets kontroll skal kunne skje i åpningstiden.

Annet ledd løfter deler av våpenforskriften § 35 annet ledd opp i loven. Enkelte større forretninger vil for eksempel kunne ha flere utsalgssteder. Det vil da kunne være nødvendig å godkjenne en eller eventuelt flere medansvarlige ved siden av daglig leder.

Til § 40

Ny bestemmelse. Krav om politiattest skal lovhjemles i særlovgivningen. Krav om ordinær politiattest vil kunne hindre at tidligere straffedømte får befatning med skytevåpen, registreringspliktig våpendel eller ammunisjon. Det vil være arbeidsgiveren (bevillingshaveren) som må påse at den ansatte for øvrig er skikket til oppgavene.

Til § 41

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 19, uten materielle endringer.

Til § 42

Bestemmelsen løfter deler av våpenforskriften §§ 40 og 41 opp i lov.

Til § 43

Første ledd løfter våpenforskriften § 39 første og annet ledd opp i lov. Tredje ledd er nytt, og regulerer utleie. En våpenutleier plikter å leie ut skytevåpen bare til personer som har våpenkort for tilsvarende skytevåpen eller våpenlånetillatelse.

Til § 44

Bestemmelsen løfter våpenforskriften § 42 første ledd opp i lov, uten materielle endringer.

Til § 45

Ny bestemmelse. I henhold til internasjonale forpliktelser skal Norge vurdere å innføre regler om våpenmegling. Meglerbegrepet vil måtte tolkes vidt, men vil normalt forbeholdes formidling av kontakt og eventuell transport mellom selger og kjøper mot provisjon.

Til § 46

Første ledd viderefører våpenloven § 20 første ledd første og annet punktum. Annet og tredje ledd er nye, og samsvarer med bestemmelse om handel, jf. forslag til ny § 38 annet ledd.

Til § 47

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 21, men oppstiller alderskrav på 21 år for å kunne tilvirke, reparere eller deaktivere pistoler og revolver. Det er videre inntatt krav om personlig skikkethet, faglige kvalifikasjoner, samt krav om tilfredsstillende lokaler og utstyr. Disse kravene følger i dag av våpenforskriften § 45.

Til § 48

Bestemmelsen løfter våpenforskriften § 50 annet ledd opp i lov. Annet ledd er nytt og oppstiller en plikt for tilvirker til å rapportere inn til politiet.

Til § 49

Første ledd er nytt, og oppstiller et pålegg for våpentilvirker til bare å foreta levering til person som har våpenkort for gjenstandene, hvis slikt kreves, jf. forslag til nye §§ 14 annet ledd og 15.

Annet ledd løfter våpenforskriften § 50 første ledd opp i lov.

Til § 50

Bestemmelsen løfter våpenforskriften § 50 femte ledd opp i lov.

Til § 51

Bestemmelsens første ledd viderefører våpenloven § 21 første ledd første punktum. Annet ledd er nytt og oppstiller vilkår om at kravene i forslag til ny §§ 16 til 18 er oppfylt før tillatelse etter første ledd gis. Tredje ledd løfter våpenforskriften § 51 første ledd opp i lov.

Til § 52

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 8 tredje ledd uten materielle endringer. Nytt annet ledd oppstiller vilkår om at kravene i forslag til ny §§ 16 til 18 er oppfylt før tillatelse etter første ledd gis.

Til § 53

Bestemmelsen er basert på våpenloven § 1 annet ledd første punktum og våpenforskriften § 1 tredje og fjerde ledd. Annet ledd pålegger Kongen i forskrift å gi regler om hvilke krav som stilles for at skytevåpenet er deaktivert mv. Tredje ledd gir Kongen hjemmel til å bestemme i hvilken grad reglene ikke skal gjelde for tidligere deaktiverte våpen. Dette reguleres i dag av våpenforskriften § 1 fjerde ledd som slår fast at våpen deaktivert før forskriften trådte i kraft, fortsatt skal anses som deaktivert.

Til § 54

Ny bestemmelse. Politiet pålegges å ta i mot våpen, våpendeler og ammunisjon til destruering. Dette en tjeneste som skal være gratis, som vil kunne være et incentiv for våpeninnehavere til å sørge for å få destruert våpen det ikke lenger er behov for, eller som er utslitt. Destruksjonen er avgjørende i forhold til når et skytevåpen eller deaktivert skytevåpen ikke lenger er registreringspliktig. Destruksjonen forutsettes utført så grundig at gjenstandene ikke under noen omstendighet vil kunne rekonstrueres uten at de i realiteten tilvirkes på nytt.

Til § 55

Bestemmelsen er basert på våpenforskriften § 93, og er utformet for å ivareta våre internasjonale forpliktelser om merking av skytevåpen, registreringspliktig våpendel og ammunisjon. Det er i femte ledd oppstilt en obligatorisk forskriftshjemmel for Kongen til i forskrift å gi nærmere regler om merking.

Til § 56

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 27, uten materielle endringer.

Til § 57

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 28, uten materielle endringer.

Til § 58

Bestemmelsen løfter våpenforskriften § 24 første og annet ledd med unntak av siste punktum opp i lov, uten materielle endringer. Det anses ikke nødvendig å oppstille en plikt til å sende inn utskrift av årsmøteprotokoll med årsberetning og regnskap rutinemessig, men det understrekes at politiet kan be om slik dokumentasjon når politiet finner det ønskelig. Det samme gjelder annen dokumentasjon som viser om vilkårene for godkjenningen er til stede.

Til § 59

Ny bestemmelse som i første ledd oppstiller meldeplikt for skytter- og våpensamlerorganisasjoner om visse handlinger som skjer i forbindelse med aktiviteter som organisasjonen arrangerer. Organisasjonen må ha positiv kunnskap om forholdet for at meldeplikten skal inntre. Meldeplikten gjelder bare for forhold av betydning for vedkommendes skikkethet til å eie eller inneha skytevåpen, registreringspliktig våpendel eller ammunisjon, jf. henvisningen til ny § 16.

Etter annet ledd skal politiet gis tilgang til medlemsregistrene. Det oppstilles ingen plikt til å sende inn medlemslister med bestemte mellomrom, men politiet kan pålegge organisasjonene å sende slike inn når politiet finner det ønskelig.

Til § 60

Bestemmelsen er en omformulering av prinsippet i våpenforskriften § 25, og løfter denne opp i lov. Politidirektoratet skal ikke godkjenne skyteprogram eller endring i dette, men bare godkjenne at andre typer skytevåpen enn dem organisasjonen allerede har skyteprogram for, kan brukes i nye eller endrede skyteprogram. Når slik godkjenning av skytevåpentyper foreligger, kan det gi grunnlag for tillatelse etter forslag til ny § 14. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring, men en klargjøring av at det ikke er skyteprogrammet i seg selv som trenger godkjenning.

Til § 61

Ny bestemmelse, som er basert på våpenloven § 27 a annet ledd og våpenforskriften §§ 104 og 105.

Bokstav b siste punktum presiserer at kontroll av oppbevaring i private hjem bare kan gjennomføres etter minst 48 timers forhåndsvarsel. Slikt forhåndsvarsel behøver ikke gis ved kontroll av oppbevaring utenfor private hjem.

Til § 62

Ny bestemmelse. Politiets våpenforvaltning kan gis direkte tilgang til politiets registre til politimessige formål eller opplysninger fra disse kan utleveres til dem. Hvilke opplysninger som kan utleveres, reguleres i forskrift til det aktuelle register (politiregisterforskriften). Tilgang til direkte søk gis ved bemyndigelse hvor dette kreves.

Til § 63

Ny bestemmelse med en henvisning til forslag til ny bestemmelse i helsepersonelloven § 34a, jf. lovforslaget § 71 nr. 1. Dette lovforslaget baserer seg på helsepersonelloven § 34 om meldeplikt for helsepersonell knyttet til personer med førerkort eller sertifikat. Bestemmelsen i forslaget pålegger lege, psykolog eller optiker meldeplikt dersom de finner at en pasient med våpenkort, våpenlånetillatelse eller bevilling til handel, utleie, megling eller tilvirking ikke fyller kravet til helse, jf. forslag til ny § 16. De nærmere regler gis i forskrift.

Til § 64

Ny bestemmelse som er basert på våpenloven § 31 fjerde ledd og våpenforskriften § 98.

Første ledd gir hjemmel til å føre et sentralt elektronisk våpenregister, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9. Annet ledd presiserer at registeret bare skal inneholde opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av kontrollen med skytevåpen mv.

Tredje ledd gir lege, psykolog og optiker en begrenset tilgang til våpenregisteret for opplysninger om pasienter er registrert. Slik tilgang er nødvendig for å unngå brudd på taushetsplikt. Fjerde ledd oppstiller en obligatorisk forskriftshjemmel for Kongen. Det vil være en fordel om tingretten og eventuelt bostyrere gis tilgang til registeret ved bestemmelse i forskrift, jf. fjerde ledd bokstav c, idet dette fører til mindre arbeidsbelastning for politiet.

Til § 65

Ny bestemmelse som delvis er basert på våpenloven § 31 annet og tredje ledd, og som løfter våpenforskriften § 100 opp i lov. Annet ledd åpner opp for et årlig gebyr knyttet til det å eie eller inneha skytevåpen og registreringspliktig våpendel, samt det å ha bevilling, jf. forslag til nytt kapittel 9 og 10. Tredje ledd gir Kongen hjemmel til å gi bestemmelser som i dag er gitt i våpenforskriften § 100, om at utgifter til deaktivering, ombygging og etterkontroll skal betales av våpeneieren eller våpeninnehaveren, og om betaling av statens utgifter til kontroll av skytevåpen eller skytevåpentypen, godkjenning av halvautomatiske rifler til sivilt bruk og merking. Destruering er unntatt, jf. § 54 første ledd.

Til § 66

Bestemmelse om klageadgang følger i dag av våpenloven § 30. Forslaget til ny ordlyd i § 66 er basert på forvaltningsloven § 28. Bestemmelsen er tatt med av pedagogiske årsaker. Klageadgangen som følger av forvaltningslovens bestemmelser.

Til § 67

Straffebestemmelsen er basert på våpenloven § 33 første ledd. Strafferammen etter første punktum er økt fra bøter eller fengsel i inntil 3 måneder til bot og fengsel inntil 6 måneder. Den økte strafferammen vil hjemle både pågripelse og fengsling i medhold av straffeprosessloven § 171. Annet punktum foreslås i hovedsak videreført uendret, for at forhold som i dag rammes av § 33 annet punktum, men ikke av ny straffelov § 190, fortsatt skal kunne straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Til § 68

Bestemmelsen viderefører våpenloven § 34 om våpenamnesti.

Til § 69

Bestemmelsen er ny, og oppstiller forskriftshjemler hvor Kongen kan gi regler til gjennomføring og utfylling av denne lov. Obligatoriske forskriftshjemler hvor Kongen skal gi regler til gjennomføring og utfylling av denne lov er gitt i de konkrete bestemmelser eller i lovens delkapitler.

Til § 70

Bestemmelsen er basert på våpenloven § 36.

Til § 71

Ny bestemmelse om endringer i andre lover. Det forutsettes at ny straffelov av 2005 tar til å gjelde før ny våpenlov. Dersom våpenloven trer i kraft før ny straffelov av 2005, vil våpenloven § 27 b annet og tredje ledd, § 33 første ledd annet punktum og annet ledd måtte videreføres som overgangsbestemmelser til ny straffelov av 2005 trer i kraft.