7 Utenlandsk rett

7.1 Finland

«Skjutvapen, vapendelar, patroner och särskilt farliga projektiler» er i Finland regulert i lov 9.1.1998/1, samt i «Skjutvapenförordning» 27.2.1998/145. I proposisjon RP 106/2009 rd fremmet den finske regjeringen forslag om en rekke endringer i våpenlovgivningen. Forslagene ble fremmet for å tilpasse finsk våpenlovgivning til Finlands internasjonale forpliktelser, herunder EUs våpendirektiv med senere endringsdirektiv. Endringene i våpenlovgivningen var også foranlediget av nasjonale endringsbehov, blant annet som en følge av skolemassakrene i Jokela i november 2007 og i Kauhajoki i september 2008. Første fase av revisjonen ble godkjent i Riksdagen den 27. november 2010, med ikrafttredelse 13. juni 2011. Andre fase som blant annet inneholder nye bestemmelser om «husransakan» jf. våpenloven § 97, «polisundersökning» jf. våpenloven § 98, og «uppvisande av dokument och vapen» jf. våpenloven § 117, vil først tre i kraft 1. januar 2014, jf. våpenloven § 131 om ikrafttredelse.

I utvalgets møte med finske myndigheter1 ble det opplyst at det er registrert om lag 1,6 millioner skytevåpen fordelt på noe over 670 000 lisenshavere i det finske våpenregisteret. Om lag 45 000 nye lisenshavere registreres årlig. Antallet illegale skytevåpen anslås av finske myndigheter til mellom 20 000 – 50 000. Både praktisk skyting og siluettskyting er tillatte grener innen øvelses- og konkurranseskyting. Innen jakt er det om lag 300 000 betalende jegere. Enhåndsskytevåpen er tillatt brukt til avlivning av fanget vilt og til hi-jakt. Videre er det registrert om lag 1440 våpensamlere som er godkjent av Polisstyrelsen, jf. våpenloven § 57. Samlerne må oppgi et historisk eller teknisk samleområde. Samling av automatvåpen er kun tillatt for erfarne samlere, og det er svært strenge vilkår for å få tillatelse til å samle på automatvåpen produsert etter andre verdenskrig. Det er ingen begrensning av antall våpen til samling. Gjennomsnittlig størrelse på samling er om lag 230 våpen.

Tillatelsene gis i tre varianter, «förvärvstillstånd» jf. våpenloven § 42, «innehavstillstånd» jf. våpenloven § 52, og «paralleltillstånd» jf. våpenloven § 54. Tillatelse kan gis til fysisk person, sammenslutning og stiftelse. Tillatelsene gis av 24 politidistrikter for ordinære skytevåpen, og av den sentrale Polisstyrelsen for næringsvirksomhet og «særlig farlige våpen».

Godtatte behovsgrunner eller «användningssyften» jf. våpenloven § 43 er jakt, sports- og hobbyskyting, arbeid der våpen er nødvendig, oppvisning/filminnspilling eller annen tilsvarende forestilling, museum eller samlergrunn, på grunnlag av affeksjon, og signalering. I teorien kan alle skytevåpen erverves lovlig. Våpenloven § 44 setter imidlertid klare begrensninger, ved at det bare kan gis tillatelse til å erverve skytevåpen som på bakgrunn av antallet patroner i magasinet, kaliber eller andre egenskaper ikke er for kraftig eller effektivt i forhold til formålet. Videre må skytevåpenet egne seg godt til formålet. Det er ingen generelle regler for hvordan ulike våpen skal vurderes i forhold til konkrete formål. Det er også en begrensning på «fickvapen» og særlig farlige skytevåpen, jf. samme bestemmelse.

Søkeren må i utgangspunktet ha fylt 18 år, jf. våpenloven § 45, men søkere som har fylt 15 år kan med foreldrenes samtykke også søke om tillatelse til sportskyting og jakt. Det stilles krav til søkerens helse og vandel, og søkeren må ut fra en samlet vurdering fremstå som «lämplig» for å kunne inneha skytevåpen og våpendeler. Ved lovrevisjonen ble det inntatt nye bestemmelser om at enhåndsskytevåpen som pistol og revolver bare kan erverves av person over 20 år, som har vært aktiv skytter i minst 2 år. Søkeren må også fremvise en uttalelse/attest over sin aktivitet fra en skyteinstruktør fra en skytterorganisasjon. Forslag om obligatorisk medlemskap i slik organisasjon ble avvist av Riksdagen, idet det ble ansett å være i strid med grunnloven. Tillatelse for enhåndsskytevåpen som første våpen gis kun midlertidig for inntil 5 år. Etter perioden vil søkeren kunne søke om permanent tillatelse, men vil måtte fremvise uttalelse/attest fra skyteinstruktør hvert 5. år om aktivitet.

Ervervstillatelse for jaktvåpen kan bare gis søkere som har fylt 18 år. En person som har fylt 15 år kan likevel med foreldrenes eller vergenes samtykke gis såkalt «parallelltillstånd» for et haglegevær, kombinasjonsvåpen, gevær eller miniatyrgevær for utøvelse av jakt, sportskyting eller hobbyskyting jf. våpenloven § 54 annet ledd. En forelder eller verge kan på sin side gis tillatelse for erverv av skytevåpen om det har omsorg for et barn under 18 år som utøver jakt eller skyting. Tillatelsen gjelder frem til innehaveren av «parallelltilstånden» fyller 19 år. Både foreldren/vergen og personen under 18 år gis et eget fysisk våpenkort.

Politiet er gitt tillatelse til selv å kunne innhente helserelaterte opplysninger fra lege, jf. våpenloven § 45. Leger er pålagt å utlevere relevante opplysninger selv uten søkerens samtykke. Politiet må imidlertid ha en rimelig grunn til å etterspørre helseopplysningene. Leger har videre en plikt til å orientere politiet om personer som ikke er egnet til å inneha skytevåpen, mens øvrig helsepersonell har rett til å melde til politiet uavhengig av taushetsplikt, jf. våpenloven § 114. Politiet er gitt tillatelse til å innhente nødvendig informasjon om søkeren eller innehaveren for å kunne vurdere personens egnethet. Dette kan være informasjon om søkerens verneplikt, tjenestedyktighet, og opplysninger som gjelder personens bruk av rusmiddel og vandel. Innehaveren av en ervervstillatelse må gjennomgå en «lämplighetstest» utformet av politiet for å bedømme personens egnethet til å inneha våpen, jf. våpenloven § 45 c). Testen vil ikke alene være avgjørende for søknaden, men vil være en del av beslutningsgrunnlaget til politiet.

Den finske våpenloven inneholder en særskilt bestemmelse om «aktsamhetsplikt» i våpenloven § 105.

Finland planlegger å ta i bruk et nytt våpenregister sommeren 2012. Det er opplyst at det eksisterende registeret ikke fungerer tilfredsstillende.

I lovrevisjonens andre fase er det opplyst at det finske Inrikesministeriet vil se nærmere på muligheten for å kunne forby enkelte modeller av halvautomatiske håndvåpen eller grovkalibrede revolvere som ikke egner seg for sportskyting. Videre skal det ses nærmere på muligheten for å vurdere eksisterende tillatelser på nytt. Det er også ønskelig med en revisjon av gjeldende regler for oppbevaring av våpen, innretning av skytebaner, og bestemmelsene for luft- og fjærvåpen. Det vil også ses nærmere på andre spørsmål, som for eksempel gassprayer.

7.2 Sverige

Den svenske «vapenlag» (1996:67) av 8. februar 1996 omhandler «skjutvapen och ammunition samt vissa föremål som i lagen jämställs med skjutvapen», jf. kapittel 1 § 1. Det er videre gitt forskrift i form av «Vapenförordning» (1996:70) av 8. februar 1996.

For å få tillatelse til å erverve skytevåpen må søkeren ha behov for skytevåpenet, jf. våpenloven kapittel 2 § 4. Videre må søkeren som hovedregel ha fylt 18 år, med unntak for automatvåpen hvor søkeren må ha fylt 20 år, jf. våpenforskriften kapittel 2 § 3. Søkeren må også være ustraffet og «skötsam» (ansvarsbevisst), og det må være skjellig grunn til å tro at skytevåpenet ikke kommer til å misbrukes, jf. våpenloven § 5. For å kunne erverve våpen til jakt kreves det avlagt jegerprøve, jf. våpenforskriften kapittel 2 § 3 pkt. 1. Erverv av skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting forutsetter aktivt medlemskap i godkjent skytterklubb, jf. våpenforskriften kapittel 2 § 3 pkt. 4. Tillatelse til å inneha automatvåpen eller flerskudds enhåndsskytevåpen krever et særskilt behov og gis som hovedregel for en begrenset periode, og høyst fem år, jf. våpenloven kapittel 2 § 6 andre ledd.

For jakt er det tillatt å erverve inntil fire skytevåpen, jf. våpenforskriften kapittel 2 § 4 femte ledd. Ut over dette antall må det dokumenteres et særskilt behov. For sportsskyting er det tillatt å inneha inntil ti håndvåpen, eller åtte våpen av annen type, jf. våpenforskriften kapittel 2 § 4a. Erverv utover dette forutsetter et svært kvalifisert behov.

En lege som får kunnskap om at en pasient av medisinske grunner er uegnet til å inneha skytevåpen, har plikt til å varsle politiet umiddelbart om forholdet, jf. våpenloven kapittel 6 § 6. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det fremstår som klart at personen ikke har tillatelse til å inneha skytevåpen. Bestemmelsen gjaldt tidligere kun ved psykiske sykdommer, men ble ved en lovendring i 2006 utvidet til også å omfatte fysiske sykdommer. I en utredning2 som for tiden er til behandling i Justitiedepartementet er det foreslått at legers varslingsplikt også skal gjelde personer som gjennomgår rettspsykiatrisk behandling og personer som er undergitt personundersøkelse i anledning straffesak.

Tillatelse til å inneha skytevåpen kan tilbakekalles dersom det skjer vesentlige forandringer i innehaverens forhold etter at tillatelsen ble gitt, jf. våpenloven kapittel 6 § 1. Slike forhold kan for eksempel være at innehaveren ikke lenger har behov for skytevåpenet, at innehaveren ikke lenger er egnet til å inneha skytevåpen mv. Våpenloven kapittel 7 oppstiller regler for statens innløsing av våpen og ammunisjon. I henhold til § 4 skal våpen eller ammunisjon som løses inn erstattes med et beløp som tilsvarer markedsverdien.

Skytevåpen skal oppbevares i sikkerhetsskap, eller i tilsvarende sikkert våpenrom, jf. våpenloven kapittel 5 § 2. Politiet har rett til å kontrollere hvordan våpeninnehaverne oppbevarer sine skytevåpen, jf. våpenloven kapittel 5 § 7. Tillatelsen til å inneha skytevåpen kan tilbakekalles dersom innehaveren ikke samtykker til kontroll, jf. våpenloven kapittel 6 § 1.

Skytevåpen som er gjort varig ubrukbare (deaktiverte) er i Sverige fortsatt registreringspliktige, jf. våpenloven kapittel 1 § 3 litra b.

7.3 Danmark

Våpen, ammunisjon samt deler til disse reguleres av våpenloven3, våpenbekjentgjørelsen (våpenforskriften)4 og våpensirkulæret (rundskriv)5.

Det krever en tillatelse fra enten Justitsministeriet eller politiet, avhengig av våpentypen, for å innføre, fremstille, samle, erverve, inneha, bære og/eller anvende skytevåpen og ammunisjon.

Glattløpede haglgeværer med en pipelengde på minst 55 cm, ikke større kaliber enn 12, og som ikke kan inneholde mer enn to haglpatroner kan likevel uten politiets tillatelse innehas og brukes av personer som enten har jakttegn (tilsvarende innført i Jegerregisteret i Norge) eller er medlem av en skytterklubb som gir sin anbefaling.

For at få tillatelse til å inneha skytevåpen i Danmark stilles det krav om vandel. Våpentillatelse, samtykke til våpenpåtegning og jakttegn samt andre tillatelser eller godkjennelser etter våpenlovgivningen med forskrifter, kan kun gis til personer som har tilfredsstillende vandel og som ikke av særlige grunner anses uskikket til å inneha skytevåpen. Det er politiet som foretar vandelsvurderingen.

Det kan gis tillatelse til å erverve haglgeværer og rifler til:

• Medlemmer av skyte- og jaktforeninger og som har adgang til at benytte våpenet på foreningens skytebane.

• Skyte- og jaktforeninger til våpen til bruk for foreningens medlemmer. Det er en forutsetning at foreningen disponerer over en skytebane hvor våpnene kan anvendes og at våpnene oppbevares forsvarlig.

• Foreninger som arrangerer øvelses- og konkurranseskyting. Det stilles tilsvarende krav om at foreningen disponerer over en skytebane hvor våpnene kan anvendes, og at våpnene oppbevares forsvarlig.

• Personer som har jakttegn.

• Personer som har bruk for våpenet til ervervsmessige formål.

• Museer, offentlige samlinger og lignende.

• Personer som har en særlig interesse i å inneha jaktvåpen, f.eks. med sikte på senere å overdra våpenet til mindreårige livsarvinger.

Ved tillatelse til å erverve våpen til konkurranseskyting er det en forutsetning at våpenet skal benyttes til De Danske Skytterklubbers, Dansk Skytteunions eller Dansk Firmaidrætsforbunds programmer, og at våpenet er i overensstemmelse med skytterorganisasjonens tekniske reglement. Skytterorganisasjonen skal ved våpenpåtegningen påse at betingelsene er til stede.

Der kan også gis tillatelse til å samle på våpen. For visse typer av våpen kan det gis tillatelse uten antallsmessig begrensning. Samleren skal til en hver tid inneha en ajourført liste over våpnene, og listen skal ved kjøp og salg, og minst en gang årlig, sendes til politiet.

Der kan under særlige omstendigheter gis tillatelser til særlig farlige skytevåpen, herunder:

• Glattløpede haglgeværer med en pipe under 55 cm

• Pistoler og revolvere

• Halvautomatiske rifler

• Andre lignende særlig farlige skytevåpen

Slike våpen kan likevel bare erverves av «absolutt pålitelige personer», og våpenet må kun brukes til de aktiviteter som De Danske Skytterklubber, Dansk Skytte Union eller Dansk Firmaidrætsforbund har godkjent for det angjeldende våpen. Erverv av pistoler og revolvere krever at søkeren har vært aktivt medlem av en skytterklubb i minst to år. Tillatelse til pistoler med kaliber større enn 9 mm krever samtykke fra Justitsministeriet. Halvautomatiske rifler kan alene benyttes til jakt og skal være forsynt med en permanent anordning som gjør at våpenet kun kan inneholde to patroner.

Tillatelse til erverv av særlig farlige skytevåpen gis bare til personer som har fylt 20 år. Alderskravet for andre våpen er 18 år. Til personer under 18 år kan det likevel gis tillatelse til søkere som er medlem av en skyte- eller jaktforening og er fylt 16 år eller har ervervet jakttegn.

For våpensamlere er tillatelsen tidsbegrenset til ti år, mens den for pistoler og revolvere er tidsbegrenset til to år. Andre tillatelser er tidsbegrenset til fem år. Det skal betales gebyr på kr. 840 for innvilgelse av den første søknaden om våpentillatelse. Avgiften settes ned til det halve når søkeren tidligere er innvilget en våpentillatelse som det er betalt fullt gebyr for.

Våpen og ammunisjon skal transporteres forsvarlig, f.eks. under konstant tilsyn eller tildekket i avlåst transportmiddel eller på tilsvarende betryggende måte. Skytevåpen kan bare medbringes utenfor det området hvor de lovlig kan benyttes i anledning transport mellom oppbevarings- og bruksstedet og i forbindelse med transport i anledning kjøp, salg og reparasjon og andre lignende aktverdige formål. Når skytevåpen medbringes utenfor det område der de lovlig kan benyttes, skal skytevåpnene være innpakket i lukket futteral eller lignende. Skytevåpen må da være tomt for ammunisjon. Skytevåpen må ikke transporteres i side- eller skulderhylstre på kroppen. Politidirektøren kan under særlige omstendigheter gi dispensasjon fra transportbestemmelsene.

Skytevåpen skal oppbevares i godkjent våpenskap. Skap med en vekt under 1.000 kg skal være fastboltet til gulv, vegg eller lignende.

Innehaveren av tapte skytevåpen skal straks melde fra til politiet. Det samme gjelder for tap av våpenpåtegning, jakttegn eller våpentillatelse.

Ervervsmessig handel med skytevåpen krever politiets tillatelse. Vedkommende skal oppfylle vandelskravet og ha tilstrekkelig kunnskap til våpen og våpenhandel. Vedkommende skal oppbevare og forhandle våpnene på betryggende måte, og det skal etter en konkret vurdering anses ubetenkelig å gi tillatelse. En slik tillatelse kan ikke omfatte glattløpede haglgeværer med en pipelengde under 55 cm eller helautomatiske skytevåpen.

Politiet skal gi generell tillatelse til de som ervervsmessig skal håndtere skytevåpen, f. eks. transportoppdrag tilknyttet skytevåpen. Slik tillatelse forutsetter at vedkommende har fylt 18 år, fyller vandelskravet og ikke av særlige grunner anses uskikket til å få slik tillatelse. Det kreves særskilt tillatelse til å håndtere glattløpede haglgeværer med en pipelengde under 55 cm eller helautomatiske skytevåpen.

Politiet kan fastsette ytterligere vilkår for en tillatelse til transport av våpen.

Det krever videre en tillatelse fra politiet for å erverve, inneha, bære eller anvende blank- slag-, stikk-, støt-, eller sprayvåpen og kjemiske våpen. Det gjelder et generelt forbud mot å bære eller inneha kniv eller dolk på offentlige steder, utdanningsinstitusjoner, i ungdomsklubber, fritidsklubber og lignende med mindre det skjer som ledd i ervervsmessig sammenheng, til bruk ved jakt, sportsfiske eller sportsutøvelse eller har et annet aktverdig formål. Forbudet omfatter dog ikke foldekniver med en klinge på høyst syv cm som ikke kan fastlåses i utfoldet posisjon.

Overtredelse av våpenlovgivningen straffes med bøter, fengsel inntil 4 måneder eller under skjerpende omstendigheter fengsel inntil 2 år. Det beror på en konkret vurdering om det for den enkelte lovovertredelse blir tale om en bot eller frihetsstraff.

Overtredelse av våpenloven kan under særlig skjerpende omstendigheter subsumeres under straffeloven § 192 a. Strafferammen er fra 1 år inntil 6 års fengsel.

Våpen og ammunisjon mv. i et dødsbo eller et konkursbo kan uten særskilt tillatelse innehas av arvingene eller bobestyrer i inntil 4 uker etter dødsfallet eller konkursåpning. Innen fristen skal det fremsettes søknad om tillatelse til politiet eller Justitsministeriet. I motsatt fall skal våpnene avhendes. Politiet kan bestemme at våpnene og ammunisjonen mv. skal oppbevares hos politiet eller en annen myndighet. Politiet kan under særlige omstendigheter forlenge oppbevaringsfristen på 4 uker.

Helsevesenet i Danmark har ikke i medhold av våpenlovgivningen plikt til å gi politiet helseopplysninger om våpeneiere.

Reglene om deaktivering av skytevåpen fremgår av våpenbekjentgjørelsens § 43 a og § 43 b. Skytevåpen deaktiveres ved gjennomskjæring av hele våpenet på langs, unntatt skjeftet og kolben. Der kan unntaksvis gis tillatelse til at våpen deaktiveres på annen måte såfremt våpenet gjøres varig ubrukbart. Deaktiverte våpen er unntatt fra våpenlovens kontrollregime. Politiet godkjenner om deaktiveringen er korrekt utført, og utsteder ved kontroll eller på forespørsel en attest som bevis for godkjent deaktivering.

For å erverve eller inneha maskinpistoler, helautomatiske rifler og maskingeværer kreves Justitsministeriets tillatelse. I praksis vil Justitsministeriet kun gi tillatelse til slike våpen hvis meget tungtveiende hensyn taler for det. Tillatelser til pistoler med en kaliber større enn 9 mm gis av politiet etter at saken har vært forelagt Justitsministeriet og gis i unntakstilfelle til skytter i skytterklubber på nærmere fastsatte betingelser.

7.4 Tyskland

I Tyskland følger vilkårene for å inneha våpen av § 4 i «Waffengesetz» av 25. juli 2009. Søkeren må normalt ha fylt 18 år, jf. første ledd pkt. 1, jf. § 2, og må oppfylle krav til skikkethet, edruelighet, vandel og egnethet, jf. første ledd pkt. 2, jf. §§ 5 og 6. Utover krav til personlige egenskaper, må søkeren også dokumentere sakkunnskap, jf. første ledd pkt. 3, jf. § 7, samt behov for skytevåpenet, jf. første ledd pkt. 4, jf. § 8. Søkeren må også stille en ansvarsforsikring på minst en million euro, jf. første ledd pkt. 5.

For erverv av skytevåpen med kraftigere kaliber enn 5,6 mm til øvelses- og konkurranseskyting, gjelder en aldersgrense på 21 år, jf. våpenloven § 14. Når førstegangssøker er under 25 år, må vedkommende fremvise uttalelse fra lege eller psykolog om at vedkommende ikke er uskikket til å inneha skytevåpen, jf. våpenloven § 6 tredje ledd. Dersom myndighetene for øvrig har grunn til å stille spørsmål ved søkerens helsetilstand, kan søkeren pålegges å fremvise uttalelse fra lege eller psykolog på egen bekostning, jf. våpenloven § 6 andre ledd. Ansvarlig myndighet skal regelmessig, og minst hvert tredje år, etterprøve våpeninnehaverens skikkethet og egnethet, samt forsikre seg om at våpeninnehaveren er ansvarsforsikret, jf. våpenloven § 4 tredje ledd. Våpeninnehaverens behov for våpenet skal etterprøves tre år etter at første ervervstillatelse ble gitt, jf. våpenloven § 4 fjerde ledd.

Tillatelse til å erverve skytevåpen til sportskyting kan kun gis personer som har utøvd sportskyting i en skytterforening i minst ett år. Skytevåpenet må være egnet i forhold til det skyteprogram som skytterforeningen utøver. Til søknaden vedlegges en uttalelse fra skytterforeningen om søkerens aktivitet. Skytterforeningen skal underrette myndighetene dersom personer trer ut av foreningen, jf. våpenloven § 14.