8 Utvalgets vurderinger og forslag

8.1 Innledning

Utvalget har i sitt arbeid forsøkt å finne frem til løsninger som både ivaretar samfunnets behov for størst mulig trygghet og den enkelte våpeninnehavers interesser. På ethvert punkt har utvalget anstrengt seg for å finne det ideelle krysningspunkt mellom samfunnets og den enkeltes behov, og disse anstrengelsene har resultert i et lovforslag som på noen punkter er enstemmige, på andre ikke. De kryssende behov og interesser har utvalget vært nødt til å forholde seg til, og det er forsøkt redegjort for alle hensyn som taler for og mot de forslag som fremmes, for derved å skape et best mulig grunnlag for det videre lovarbeid. Ulik vektlegging av forskjellige hensyn er vanlig på alle samfunnets områder, og det har ikke vært et overordnet mål for utvalget å unngå dissenser. Når man vet at den store majoritet våpeninnehavere er lovlydige og ansvarsbevisste mennesker, er det ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves urimelig for disse å måtte forholde seg til et regelverk som synes å ha fokus på dem som er uskikket til å ha våpen. Likevel er det viktig at regleverket utformes på en slik må at man hindrer at personer som ikke bør inneha skytevåpen mv. er i besittelse av disse. Utvalget har forsøkt å finne fram til smidige og gode løsninger som imøtekommer legitime behov for skytevåpen og andre rimelige grunner for å erverve og inneha våpen, samtidig som hjemmelen for samfunnets nødvendige kontroll og inngrep forankres tydelig i loven på en måte som gir forutsigbare løsninger.

Utvalgets arbeid gjelder et område som i dypeste forstand handler om liv og død. Uforsvarlig og ulovlig bruk av våpen, samt trusler med våpen kan få fatale følger både i nære relasjoner og for tilfeldige ofre. Konsekvenser av uforsvarlig og ulovlig bruk av skytevåpen vil i svært mange tilfeller ikke på noen måte la seg rette opp, fordi vi mennesker ikke er herre over liv og død. Dette alvoret og disse dimensjonene ved skytevåpen har utvalget vært nødt til å ha med som et bakteppe for alle sine drøftelser, også før den forferdelige hendelsen på Utøya. Den høye risikoen for fatale utfall ved uforsvarlig bruk av skytevåpen er den reelle begrunnelsen for at samfunnets behov for sikkerhet må gis forrang foran den enkeltes behov for våpen.

Utvalgsmedlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen ønsker gjennomgående å legge stor vekt på den enkelte våpeninnehavers behov, og understreker at våpenlovgivningens primære oppgave er å regulere den lovlydige borgers innehav og bruk av skytevåpen. Norge har tradisjonelt hatt svært få uønskede hendelser med lovlig ervervede skytevåpen, noe som i stor grad kan tilskrives den sunne våpenkulturen som er innarbeidet hos det store flertall av norske våpeneiere. Samfunnet vil aldri kunne verne seg fullt mot at uskikkede personer tilegner seg våpen. Dette illustreres enkelt ved å vise til at de fleste våpen som registreres i straffesaker er ulovlige, ofte ikke tidligere registrerte, skytevåpen. Det faktum at uskikkede personer har en lei tendens til ikke å følge fastsatte lover og regler, gjør at lovgiver må være seg bevisst den faktiske virkning nye regler og pålegg medfører. En fortsatt levende våpenkultur som viderefører sunne holdninger til våpenbruk, vil etter disse medlemmers syn også i fremtiden være det viktigste bidraget til å begrense uønskede hendelser med skytevåpen.

8.2 Nærmere om utvalgets vurderinger

Utvalget har for hvert enkelt tema som følger nedenfor forsøkt å følge en systematikk som skal gjøre det enklest mulig å følge fremstillingen og vurderingene. For hvert tema som behandles, gis det en redegjørelse for det utvalget oppfatter som gjeldende rett og internasjonale forpliktelser, deretter for utvalgets vurderinger og til sist utvalgets forslag. Der det foreligger dissens, er det redegjort for de forskjellige syn ved at flertallets syn først presenteres. Ved dissens nevnes navnene på dem som utgjør mindretallet.

Flere av utvalgets forslag er nye i den forstand at gjeldende regelverk ikke har tilsvarende bestemmelser. Dette vil da fremgå i teksten. Det gjelder for eksempel forslagene om formålsparagraf og aktsomhetsparagraf, og bestemmelser om egenerklæring.

8.3 Ny våpenlov

Et samlet våpenlovutvalg forslår en ny lov, og ikke bare en revisjon av eksisterende lovgivning. Utvalget foreslår å samle alle viktige prinsipper og bestemmelser i en ny våpenlov, for å gjøre regelverket lettere tilgjengelig for alle brukergrupper. I dag er reglene spredt i lov, forskrift og rundskriv, og kan oppleves som noe uoversiktlige. De enkelte punkter i mandatet er forsøkt behandlet på en grundig måte, og utvalgets drøftelser har resultert både i forslag til helt nye regler, til revidering av eksisterende regler og også til en videreføring av flere av dagens regler. På noen områder er dagens regler bare foreslått gitt en mer tidsmessig ordlyd uten at noen realitetsendring er tilsiktet.

8.4 Samfunnsutviklingen og fremtidige utfordringer

Utvalget har ut fra tilgjengelig materiale og ressurser for øvrig forsøkt å peke på noen trekk ved samfunnsutviklingen som får betydning for innholdet i en ny våpenlov. Den raske teknologiutviklingen, internasjonale forpliktelser, kriminaliteten, rusproblematikk, nye medisinske diagnoser og endrede samlivsmønstre har betydning for utformingen av lovens bestemmelser. Et forholdsvis stort antall våpen på avveie, et lite troverdig våpenregister og forholdsvis svak oppfølging av den enkelte våpeninnehaver er også deler av bildet. Det har vært viktig for utvalget å ta hensyn til den antatte utviklingen fremover, og foreslå en fremtidsrettet lov som skal kunne møte så mange utfordringer som mulig. Det er forsøkt å formulere bestemmelsene slik at de vil være uavhengige av den teknologiske utviklingen så lenge som mulig. Det innebærer at de deler av regelverket som beskriver tekniske løsninger og spesifikasjoner, må gis i forskrift. Det bemerkes at dagens definisjoner av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon i det alt vesentlige foreslås videreført, noe som betyr at lovgiverne for mer enn femti år siden var fremsynte når det gjaldt en teknologiuavhengig utforming av loven.

8.5 Ivareta den norske våpenkulturen

Utvalget ser det som viktig å videreføre den tradisjonelle norske våpenkulturen innenfor rammene av en ny våpenlov. Denne delen av norsk kultur er utvilsomt et berikende element i den enkeltes fritid, og jakt og våpensport skaper aktiviteter som engasjerer svært mange i alle aldre og i alle lag av samfunnet. Våpenkulturen har en sterk forankring også i landdistriktene, og det kan ses som et bidrag til en god distriktspolitikk å legge til rette for at aktiviteter knyttet til lovlig våpenbruk kan få så gode vilkår som mulig. Utvalget ønsker å legge til rette for at den seriøse og ansvarlige jeger, skytter og samler også i framtiden skal kunne utøve sin aktivitet uten for mange belastende regler og inngrep. Det samme gjelder for våpentilvirkere, våpenhandlere og andre.

8.6 Generelle krav til regelverket

Et samlet utvalg ser det svært viktig å ivareta hensynet til forutberegnelighet og likebehandling ved å utforme loven så klart, utvetydig og pedagogisk som mulig. Den vanlige mann og kvinne som berøres av loven skal selv kunne sette seg inn i regelverket og få oversikt over alle viktige bestemmelser ved å lese loven. De viktigste prinsipper og bestemmelser skal fremgå av loven, mens utfyllende bestemmelser gis i forskrift. Det har vært en innvending fra skytter- og våpensamlerorganisasjonene mot dagens lov at den ikke hjemler alle de bestemmelsene som er gitt i forskrift og i rundskriv. Utvalget tar ikke stilling til i hvilken grad dette er riktig, men bemerker at det i forslaget til ny lov må unngås tvil på dette punkt. Forskriftshjemlene er forsøkt gitt så klart og utfyllende som mulig, slik at det fremgår av loven hvilke fullmakter som er gitt Kongen og departementet. Legalitetsprinsippet som innebærer at inngrep i private forhold må ha hjemmel i lov, er et selvsagt utgangspunkt, men det betyr ikke at alle detaljer må framgå av loven. Stortinget bør ta stilling til alle viktige prinsipper og bestemmelser, og utvalget har i sitt arbeid forsøkt å finne et riktig nivå for å skille mellom lov og forskrift. Det bemerkes at hensynet til å skape et oversiktlig regelverk gjør seg sterkt gjeldende, noe som innebærer at også bestemmelser av noe mindre viktighet foreslås tatt inn i loven.

8.7 Internasjonale forpliktelser

Utvalget har under arbeidet hatt for øye Norges internasjonale forpliktelser og har søkt å utforme lovforslaget slik at dette er i samsvar med FNs våpenprotokoll, EUs våpendirektiv med endringsdirektiv, EUs tjenestedirektiv, samt EØS-avtalen. Dagens våpenlovgivning er i hovedsak i samsvar med forpliktelsene som oppstilles der.