NOU 2011: 19

Ny våpenlov— Gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning og forslag til ny våpenlov

Til innholdsfortegnelse

23 Dødsbo og konkursbo

23.1 Gjeldende rett

Det er de enkelte tingrettene som primært står for den første behandlingen av dødsbo etter at dødsfallsprotokoll er mottatt fra lensmann, politi eller begravelsesbyrå. Det vil i de fleste dødsbo ta noe tid før det avgjøres om boet skal skiftes privat eller offentlig. Tingrettene har etter skifteloven § 15 ansvar for å «dra omsorg for at boets eiendeler under skiftet nyttiggjøres og skjøttes på hensiktsmessig måte». Det hender at det ikke er andre enn tingretten som drar omsorg for boets eiendeler i en tidlig fase, men normalt vil dette være arvingenes ansvar.

Det finnes som kjent et stort antall uregistrerte haglegevær ervervet før 1990 og også til dels betydelige mengder eldre uregistrerte skytevåpen blant annet fra krigens dager. Arvingene eller bostyrer vil derfor ikke alltid ha kunnskap om at det finnes skytevåpen i boet.

Enkelte politidistrikter har i dag som fast rutine at dødsfallsprotokollene gjennomgås med tanke på å avdekke dødsbo med skytevåpen. Det er imidlertid ingen klare regler eller ensartet praksis på området. Særlig i dødsbo hvor arvingene sto relativt fjernt fra avdøde, vil skytevåpen ofte kunne stå usikret over lengre tid før forholdene blir brakt i orden. Dette kan skyldes både mangel på kunnskap om at avdøde var våpeneier, og om hvilke regler som gjelder for å oppbevare og inneha skytevåpen.

Våpenloven § 18 regulerer utøvelsen av handelsbevilling i dødsbo og konkursbo, men gir ingen generelle regler for håndtering av skytevåpen i bo. Bestemmelsen begrenser seg til å regulere forholdene etter bevillingshavers død, hvor arvingene eller konkursboet gis adgang til å utøve bevillingen i inntil ett år fra dødsfallet eller konkursåpningstidpunktet. Det er ikke gitt andre regler som spesielt retter seg mot bostyrerens plikter når et foretak er under konkursbehandling.

Våpenforskriften § 82 gir politiet hjemmel til å bestemme når særlige grunner taler for det, at våpen, våpendeler og ammunisjon som befinner seg i dødsbo eller konkursbo skal oppbevares hos politiet eller den politiet bestemmer.

Det er i dag ikke tilstrekkelige rutiner for behandling av skytevåpen i dødsbo eller konkursbo. Politiet foretar «vask» av våpenregisteret mot folkeregisterets lister over dødsfall, men ikke med faste intervaller. Det har av ressursmessige årsaker ikke vært mulig for politiet å følge opp hver enkelt sak som slik avdekkes.

23.2 Vurdering av gjeldende rett

Våpenlovutvalget ser det som svært bekymringsfullt at det ikke er klare regler eller faste retningslinjer for behandling av skytevåpen særlig i dødsbo, men også i konkursbo.

Det er viktig at det etter et dødsfall snarest bringes klarhet i om avdøde hadde skytevåpen og hvor eventuelle våpen befinner seg, for å sikre disse mot for eksempel tyveri. Det må antas at relativt mange skytevåpen er kommet på avveie fra dødsbo, eller har ukjent status. Politidirektoratet har ikke oversikt over hvor mange våpen dette gjelder. Det er dessverre mange avdøde som fortsatt står registrert som våpeninnehavere i våpenregisteret.

Etter utvalgets oppfatning er det behov for å få klare regler for behandling av skytevåpen i dødsbo og konkursbo. Både politiet, tingretten, bostyrer og arvinger må få klare regler å forholde seg til. Det er særlig viktig at det gis regler som pålegger arvingene, tingretten eller bostyrer plikt til raskt å reagere der det viser seg at det er skytevåpen i et dødsbo. Det samme gjelder for bostyrer ved konkurs.

Det er en svakhet i dag at tingretten ikke har direkte tilgang til våpenregisteret. Det vil være viktig raskt å kunne avklare om avdøde eller konkursboet har skytevåpen. Det er også uheldig at politiet ikke rutinemessig underrettes om dødsfall der avdøde var eier av skytevåpen mv.

23.3 Utvalgets forslag

Plikter for arvingene

Våpenlovutvalget foreslår at arvingene kan oppbevare skytevåpen som befinner seg i dødsboet i inntil fire uker uten særskilt tillatelse, idet det er naturlig at de får noen tid til å områ seg etter et dødsfall. Dette er i samsvar med tilsvarende danske regler. Oppbevaring i mer enn fire uker forutsetter politiets tillatelse til at en navngitt person får tillatelse til å oppbevare skytevåpenet lengre eller at våpenet overlates politiet. Skytevåpenet kan selvsagt også overdras til en ny person som har fått ervervstillatelse.

Plikter for bostyrer ved konkurs

Ved åpning av konkurs vil bostyrer samtidig oppnevnes av retten, og utvalget foreslår at bostyrer pålegges plikt til straks å undersøke om konkursboet er innehaver av skytevåpen og hvilke våpen dette gjelder. Bostyrer pålegges plikt til å påse at våpnene oppbevares på lovlig måte til det er tatt stilling til hva som videre skal skje med disse. Innen samme fire ukers frist som foreslås for arvinger, må bostyrer enten ha innhentet politiets tillatelse til fortsatt oppbevaring, overlate våpnene til politiet eller overdra disse.

Det foreslås at arvingene og bostyrer gis tilgang til våpenregisterets opplysninger via politiet, og at de plikter snarest å undersøke hva som står oppført på avdøde eller konkursboet og senest innen to uker.

De samme regler som for andre arvinger må gjelde også når et dødsbo beholdes i uskifte, jf. skifteloven1 § 81.

Utvalget foreslår at bostyrers plikter for ordens skyld bør framgå av konkursloven,2 for å samle regler som gjelder bostyrers plikter ved konkurs. Det foreslås at det tas inn et nytt tredje ledd i konkursloven § 80 som gjelder sikring, registrering, verdsetting og forsegling av skyldnerens eiendeler m.v.

Plikter for tingretten

Etter utvalgets syn vil det være hensiktsmessig å pålegge tingretten et ansvar for å innhente opplysninger om hvorvidt avdøde var registrert som våpeneier, dersom dette ikke allerede er gjort når dødsfallsmeldingen kommer inn til tingretten. Tingretten bør også pålegges ansvar for å bringe opplysninger om dette videre til arvingene, som en ekstra sikkerhet i de tilfeller arvingene ikke er våkne nok. Der politiet ikke allerede er kjent med dødsfallet, bør tingretten også melde fra om dette til politiet.

Dette vil være en oppgave som ved en enkel rutine kan ivaretas, forutsatt at tingretten gis full tilgang til våpenregisteret. Tingretten bør også pålegges ansvar for å orientere arvingene ved privat skifte om pliktene etter våpenlovgivningen. Ved offentlig skifte av enten dødsbo eller konkursbo må det forutsettes at bostyrer er kjent med reglene.

Det foreslås å tilføye et nytt andre ledd til skifteloven § 13 som gjelder tingrettens rolle i forbindelse med registrering mv. av dødsboets eiendeler.

Oppbevaring av skytevåpen hos politiet

Etter våpenforskriften § 82 kan politiet «når særlige grunner taler for det» bestemme at våpen, våpendeler eller ammunisjon tilhørende dødsbo eller konkursbo kan oppbevares hos politiet eller på annet sted inntil videre. Denne bestemmelsen foreslås videreført ved at den tas inn i loven.

Utvalget foreslår også at politiet pålegges plikt til å motta skytevåpen fra dødsbo og konkursbo til oppbevaring, for å unngå at skytevåpen forblir utenfor politiets kontroll. Den eventuelle merkostnad dette vil innebære for politiet, vil etter utvalgets syn bli oppveid av den reduserte samfunnsrisiko tiltaket vil innebære. Dersom våpnene ikke blir overdratt til ny eier innen 12 måneder eller lengre frist fastsatt av politiet, gis politiet hjemmel til å selge våpnene for eiers regning eller til å destruere dem uten at det gis erstatning. Ved salg tilfaller inntektene med fradrag av utgifter, boet. Fristen bør kunne forlenges ved behov.

Handelsbevilling

Våpenloven § 18 gjelder når en person med bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon dør eller går konkurs, og det er ønskelig for boet fortsatt å utøve bevillingen. Bestemmelsen lyder:

«Er bevillingshaver avgått ved døden eller gått konkurs, kan arvingene eller konkursboet utøve bevillingen inntil 1 år fra dødsfallet eller konkursens åpning. Melding om fortsatt utøvelse av bevillingen og om hvem som skal være daglig leder, må innen 1 måned sendes den myndighet som har gitt bevillingen. Det er et vilkår for fortsatt utøvelse av bevillingen at lederen blir godkjent.»

Utvalget foreslår at bestemmelsen videreføres som selvstendig bestemmelse i kapittel om dødsbo og konkursbo, kun med noen språklige endringer.

Det foreslås også tatt inn en henvisning i våpenloven til de foreslåtte regler i skifteloven og konkursloven.

Fotnoter

1.

Lov 21. februar 1930 om skifte

2.

Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs

Til forsiden