2 Sammendrag

2.1 Innledning

Våpenlovutvalget legger med dette frem sin innstilling med forslag til ny våpenlov. Forslaget vil erstatte gjeldende lov om skytevåpen og ammunisjon mv. som i 2011 er 50 år gammel. Samlebetegnelsen våpen omfatter i denne sammenheng skytevåpen, deler av skytevåpen, ammunisjon samt andre gjenstander og produkter av en slik karakter at det anses nødvendig med lovregulering. Utvalget foreslår en ny våpenlov som på mange punkter bygger på eksisterende lov, forskrift og rundskriv, men som også inneholder forslag til nye regler som et samlet utvalg eller et flertall i utvalget anser som nødvendige for at loven skal være tilpasset dagens samfunnssituasjon og framtidige utfordringer.

Det foreslås en formålsparagraf, der det framgår at loven har som overordnet formål å forebygge uønskede hendelser med våpen. Det foreslås videre en aktsomhetsparagraf, som også er ny. Nedenfor redegjøres nærmere for disse, og utvalgets øvrige forslag.

Gjeldende våpenlov, våpenforskriften samt Politidirektoratets våpenrundskriv har vært det nødvendige utgangspunkt for utvalgets arbeid. Utvalget har innehentet informasjon, synspunkter og innspill fra en lang rekke etater, institusjoner, organisasjoner og andre i forbindelse med arbeidet.

Utvalget foreslår å samle alle viktige rettsregler i lov, og at utfyllende bestemmelser gis i forskrift. Dette innebærer at en del regler som i dag følger av forskrift, løftes opp i loven. Samtidig har utvalget ønsket å gi brukeren, den jevne skytter, jeger mv, en bedre samlet oversikt over regelverket. Det har også vært et viktig utgangspunkt å foreslå regler som gir forutsigbare løsninger for den enkelte og samfunnet.

2.2 Bakgrunnen for utvalgets oppnevning

Ved kongelig resolusjon oppnevnte regjeringen 18. juni 2010 et offentlig utvalg for å foreta en total gjennomgang av gjeldende våpenlovgivning, og fremme forslag til ny våpenlov (eller foreta endringer i eksisterende våpenlovgivning). Regjeringen ønsket en ny våpenlovgivning som tilpasses dagens samfunnssituasjon og fremtidige utfordringer og at det i arbeidet skulle legges stor vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak.

2.3 Hovedkapitler i utredningen

Utredningen består av følgende kapitler: Kapittel 1 redegjør for bakgrunnen for oppnevning av utvalget, mandat og utvalgets forståelse av dette, litt om utvalgets arbeid og en gjennomgang av begreper som brukes i utredningen. Kapittel 3 gir en oversikt over den kulturelle og historiske utviklingen av våpenkulturen i Norge i moderne tid, herunder en kort oversikt over utbredelsen og omfanget av jakt og konkurranseskyting i Norge. Kapitlet omtaler også kort våpenforvaltningen i politiet, samt enkelte negative følger som følge av uønsket bruk av skytevåpen knyttet til kriminalitet, selvdrap mv. Kapittel 4 redegjør for rettsutviklingen når det gjelder skytevåpen og andre våpen frem til i dag. I kapitlene 5-7 omhandles våre internasjonale forpliktelser, annen norsk rett av betydning for utredningen, samt utvalgte lands våpenregulering. Kapittel 8 gir en kort redegjørelse for prinsipper som har dannet et grunnlag for utvalgets vurderinger av sentrale spørsmål i arbeidet med ny våpenlov. Kapitlene 9-34 er en gjennomgang av gjeldende rett, utvalgets vurdering av gjeldende rett og utvalgets forslag på alle de områder som utvalget i henhold til mandatet har funnet det nødvendig å drøfte. Hvert kapittel er forsøkt bygd opp på samme måte for å skape en så god systematikk og oversikt som mulig, ut fra den tid og de ressurser utvalget har hatt til rådighet. I kapittel 35 redegjøres for antatte økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Kapittel 36 har merknader til lovens paragrafer. Lovforslaget presenteres i kapittel 37.

Nedenfor følger en kortfattet gjennomgang av utvalgets forslag. Der ikke annet fremgår, står et enstemmig utvalg bak synspunkter og forslag. Der det er dissens, vil dette fremgå av teksten. I sammendraget redegjøres det ikke nærmere for mindretallets syn eller forslag der det er dissens om forslagene, med unntak av forslaget som gjelder halvautomatiske rifler. Det opplyses om dissenser i utredningens kapitler 9-33 ved at det for hvert forslag redegjøres for flertallets og mindretallets syn. Det har ikke vært et fast flertall og mindretall. Ved dissens gjengis i kapitlene 9-33 navnene til mindretallet. Det er også tatt inn noen særmerknader fra utvalgsmedlemmer i teksten for øvrig.

2.4 Utvalgets forslag

2.4.1 Generelt

Ny lov om skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon mv.

Et samlet utvalg forslår en ny lov, og ikke bare en revisjon av eksisterende lovgivning. For å få en framtidsrettet lov som inneholder alle viktige prinsipper og bestemmelser i en struktur med oversikt og tydelighet, fant utvalget det ikke tilstrekkelig å revidere loven av 1961.

Ivareta den norske våpenkulturen

Utvalget ser det som viktig å videreføre den tradisjonelle norske våpenkulturen innenfor rammene av en ny våpenlov. Denne delen av norsk kultur er utvilsomt et berikende element i den enkeltes fritid, og jakt og våpensport skaper aktiviteter som engasjerer svært mange i alle aldre og i alle lag av samfunnet. Utvalget ønsker å legge til rette for at den seriøse og ansvarlige jeger, skytter og samler også i framtiden skal kunne utøve sin aktivitet innenfor rammene av en lovgivning som imøtekommer legitime behov og andre rimelige grunner for å erverve og inneha skytevåpen mv. Det samme gjelder for våpentilvirkere, våpenhandlere med flere.

Samfunnsutvikling og framtidige utfordringer

Utvalget har forsøkt å identifisere de utfordringer vi står overfor i samfunnsutviklingen og møte disse på en god måte i forslaget til ny våpenlov. Den teknologiske utvikling fører til raske endringer, og loven må i størst mulig grad være teknologiuavhengig. Det innebærer at de deler av regelverket som beskriver tekniske løsninger og spesifikasjoner, må gis i forskrift.

Å foreslå regler som ivaretar samfunnets behov for sikkerhet på en enda bedre måte enn i dag, samtidig som de tiltak som foreslås ikke skal oppleves som for belastende for dem som berøres, har vært en viktig oppgave for utvalget.

Definisjoner må i loven utformes på en måte som tar høyde for fremtidig utvikling. Dagens definisjoner av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon foreslås i det alt vesentlige videreført.

Generelle krav til regelverket

Utvalget har forsøkt å ivareta hensynet til at loven skal gi forutsigbare løsninger ved å utforme loven så klart, utvetydig og pedagogisk som mulig. De viktigste prinsipper og bestemmelser skal fremgå av loven, mens utfyllende bestemmelser gis i forskrift. Det har vært viktig for utvalget å gi klare hjemler til kontrollmyndighetene, i første rekke politiet. Stortinget bør ta stilling til alle viktige prinsipper og bestemmelser, og utvalget har i sitt arbeid forsøkt å finne et riktig nivå for å skille mellom lov og forskrift.

Internasjonale forpliktelser

Utvalget har under arbeidet hatt for øye Norges internasjonale forpliktelser og har søkt å utforme lovforslaget slik at dette er i samsvar med FNs våpenprotokoll, EUs våpendirektiv med endringsdirektiv, EUs tjenestedirektiv, samt EØS-avtalen. Dagens våpenlovgivning er i hovedsak i samsvar med forpliktelsene som oppstilles der.

2.4.2 Nærmere om utvalgets forslag

Formålsparagraf

Utvalget foreslår at loven skal ha en formålsparagraf. Utvalget vil med dette synliggjøre lovens overordnede hensyn, og derved danne en bakgrunn for lovens øvrige bestemmelser. Disse vil måtte leses i lys av formålsparagrafen, som naturlig vil måtte være et moment ved tvil om forståelsen av bestemmelser i loven.

Formålsparagrafens tre punkter følger i prioritert rekkefølge, idet utvalget vil understreke at samfunnets behov for sikkerhet er det aller viktigste, og viktigere enn den enkelte våpeneiers behov der det oppstår konflikt mellom disse behovene. Det er vesentlig først å slå fast at samfunnet må sikres mot uønskede hendelser med våpen.

Det er av stor betydning at offentlig myndighet sikres tilstrekkelig kontroll med våpen i sivilt eie. Samtidig må dette hensyn balanseres mot den enkeltes mulighet til å inneha våpen til lovlige formål, ved at regelverket tilpasses best mulig til den enkeltes behov for å kunne utøve sin aktivitet på en så enkel og smidig måte som mulig.

Betydningen av å opprettholde og videreutvikle en god våpenkultur nevnes også spesielt, idet utvalget ser de verdifulle kvaliteter ved den tradisjonelle norske våpenkulturen og ønsker at loven skal bidra til å ta vare på disse. Det er ønskelig å legge til rette for gode samarbeidsrelasjoner mellom våpeninnehavere og organisasjoner på den ene siden og våpenmyndighetene på den andre. Dette vil kunne lette arbeidet med å finne fram til gode løsninger både i enkeltsaker og på det overordnede plan. Utvalget foreslår at dette samarbeidet særskilt nevnes i formålsparagrafen.

Aktsomhetsbestemmelse

Utvalget foreslår at det tas inn en aktsomhetsparagraf i lovens første kapittel. Omgang med skytevåpen er potensielt farlig, og aktsomhetsplikten fremgår allerede av straffeloven. Det anses ønskelig at aktsomhetsplikten også forankres i våpenloven, og det vises til at andre lover som vegtrafikkloven, naturmangfoldloven og hundeloven har aktsomhetsbestemmelser. Aktsomhet og strenge krav til sikkerhet er et gjennomgående tema i norske våpenorganisasjoner. En lovbestemmelse som uttaler dette vil understreke det ansvaret den enkelte har.

Definisjoner

Definisjonene i dagens lov videreføres i det vesentlige, med enkelte presiseringer og tillegg. En vesentlig endring er at deaktiverte skytevåpen forslås definert som skytevåpen, noe som vil medføre registreringsplikt for deaktiverte skytevåpen. Det som i dag regnes som våpendel foreslås å bytte navn til «registreringspliktig våpendel». Definisjonen foreslås også å omfatte boksmagasiner for tohåndsskytevåpen med magasinkapasitet over ti skudd og boksmagasiner for enhåndsskytevåpen med magasinkapasitet over tyve skudd. Utvalget har også sett behovet for å gi våpendeler en ny definisjon ved at enhver del, komponent eller erstatningsdel som er spesielt konstruert for et skytevåpen defineres som «våpendel». I tillegg er også begrepet «vital del» definert.

Saklig virkeområde

Dagens regler for saklig virkeområde foreslås videreført ved at loven skal gjelde for våpen, våpendeler og ammunisjon i sivilt eie, ikke for skytevåpen bestemt for eller tilhørende forsvaret eller politiet.

Stedlig virkeområde

Dagens regler sier ikke noe om stedlig virkeområde ut over at loven også gjelder for Svalbard med de endringer Kongen bestemmer av hensyn til de stedlige forhold. Utvalget foreslår en ny bestemmelse om stedlig virkeområde som i hovedtrekk er basert på tilsvarende bestemmelse i straffeloven av 2005.

Tillatte og forbudte våpen

Et flertall i utvalget foreslår en ny lovbestemmelse som presiserer at det bare er tillatt å erverve, eie, inneha mv. våpen, våpendeler og ammunisjon som ikke er forbudt etter eller i medhold av lovens bestemmelser, og på de vilkår som følger av loven. Det samme prinsipp kommer til uttrykk ved at det i lovens forskjellige paragrafer sies at tillatelse kan gis når visse vilkår er oppfylt. Det kan dispenseres fra forbud dersom hensynet til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det.

Forbudte skytevåpen og ammunisjon

Utvalget foreslår å videreføre dagens forbud mot visse våpentyper, våpendeler og ammunisjon, og at deler av reglene løftes fra forskrift til lov. Skytevåpen som vanligvis brukes som krigsvåpen, helautomatiske skytevåpen og skytevåpen kamuflert som annen gjenstand skal fortsatt være forbudt. Det samme gjelder panserbrytende, brannstiftende og eksplosiv ammunisjon og ammunisjon og prosjektiler med ekspanderende effekt til pistol og revolver med sentertenning, med unntak for bruk til konkurranseskyting.

Halvautomatiske skytevåpen

Et svært vanskelig tema i utvalgets drøftelser har vært halvautomatiske skytevåpen, som i dag er forbudt dersom de ikke spesielt er godkjent i forskrift. Faren for misbruk av særlig halvautomatiske rifler er til stede, og skadepotensialet er atskillig større enn for boltrifler, ved at magasin med 30 skudd eller mer enkelt kan påmonteres de riflene som ikke har fast eller hengslet magasin.

Som det redegjøres for i kapittel 14 er det store forskjeller mellom de ulike typer halvautomatiske skytevåpen, og utvalget mener at det er grunnlag for å differensiere mellom pistoler, hagler og rifler. Et samlet utvalg foreslår at regler for halvautomatiske skytevåpen tas inn i en egen lovparagraf. Utvalget foreslår videre at halvautomatiske pistoler og hagler som utgangspunkt skal være tillatt for erverv dersom de ikke er forbudt ved forskrift. Det foreslås at det i forskrift kan forbys pistoler og hagler som enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatisk ild, eller som gjennom sin utforming eller virkemåte fremstår som særlig farlig eller uten aktverdig anvendelsesområde.

Et samlet utvalg foreslår å videreføre dagens regler om at halvautomatiske rifler skal være forbudt dersom de ikke er godkjent i forskrift. Utvalget har delt seg i spørsmålet om hvordan dette forbudet skal formuleres i loven. Et flertall på seks medlemmer foreslår at det i loven gis hjemmel for at det i forskrift kan tillates halvautomatiske rifler som ikke enkelt kan omgjøres til å avgi helautomatiske ild, og som gjennom sin utforming eller virkemåte ikke fremstår som særlig farlig og som har et aktverdig anvendelsesområde. Mindretallet foreslår at bare halvautomatiske rifler med fast eller hengslet magasin med 3-5 skudd skal kunne godkjennes i forskrift.

Forbudte våpendeler

Det er i dag hjemmel i våpenloven § 6a til å forby enkelte typer våpen og ammunisjon, men ikke noe forbud i loven mot uønskede våpendeler. Utvalget foreslår at det tas inn en bestemmelse om at våpendeler som endrer skytevåpenet slik at dets virkeområde fremstår som særlig farlig eller uten aktverdig anvendelsesområde, skal være forbudt.

Forbud mot våpen som ikke anses som skytevåpen

Det er i dag en lang rekke voldsprodukter og andre farlige gjenstander som er forbudt etter våpenforskriften § 9. I denne listes opp en rekke våpen og lignende som elektrosjokkvåpen, pepperspray, springkniver, slåsshansker, batonger med mer. Utvalget foreslår at det i loven fortsatt skal være forskriftshjemmel til å nedlegge forbud mot slike gjenstander, og at dette synliggjøres ved at hjemmelen gis en egen lovparagraf.

Tillatelse til å erverve, eie og inneha skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon

Dagens regel om at den som vil erverve skytevåpen mv. må ha tillatelse fra politimesteren, foreslås videreført, og utvalget foreslår at alle krav og vilkår som skal gjelde, kommer frem i loven på en enda tydeligere måte enn i dag.

Utvalget foreslår egne lovparagrafer for hver hovedgruppe av vilkår, slik at kravet om ervervstillatelse fra politimesteren fremgår av en paragraf når det gjelder skytevåpen og registreringspliktige våpendeler, en tilsvarende paragraf for ammunisjon, en paragraf for krav til personlig skikkethet, en for krav om behov eller annen rimelig grunn og en for krav til alder.

Utvalget foreslår at det innføres et krav om egenerklæring ved første gangs søknad om tillatelse til å erverve skytevåpen mv. Det foreslås også at legeerklæring skal kreves fremlagt ved første gangs søknad, og at slik erklæring også skal kunne kreves fremlagt ved senere søknader.

Egenerklæring – regelmessig oppfølging av den enkelte våpeninnehaver

Et flertall i utvalget har merket seg at det i dag ikke skjer noen regelmessig oppfølging fra våpenmyndigheten av om våpeninnehavere fortsatt oppfyller lovens krav for å inneha våpen. Flertallet foreslår å innføre en ordning der den enkelte med visse mellomrom må sende inn en egenerklæring med redegjørelse for status i forhold til edruelighet, pålitelighet, helse og skikkethet, samt om behov eller annen rimelig grunn for å inneha skytevåpen mv. fortsatt foreligger. Dette bør av praktiske hensyn skje ved bruk av et elektronisk skjema med avkryssingsalternativer. Det store antall skjemaer vil være avkrysset på en måte som bekrefter at alt er som tidligere, mens et mindre antall automatisk kan siles ut for oppfølging fra våpenmyndigheten. Det kan tenkes at det for noen våpentyper, helsetilstander, aldersgrupper etc. vil kreves egenerklæring med korte intervaller, mens det for den jevne våpeninnehaver vil være tilstrekkelig med egenerklæring for eksempel hvert femte år. De nærmere detaljer må utformes i forskrift.

Denne løsningen vil måtte suppleres med en bestemmelse om at politiet kan trekke tilbake våpenkortet midlertidig der det er tvil om vilkårene er oppfylt. Det vil være opp til den enkelte våpeninnehaver å godtgjøre at vilkårene er oppfylt.

Tidsbegrenset våpenkort

Utvalget har drøftet om våpenkortet skal gjøres tidsbegrenset for alle eller enkelte våpentyper, men et flertall har kommet til at de foreslåtte nye regler om regelmessig egenerklæring fra våpeninnehaverne vil gi mulighet for god oppfølging av den enkelte våpeninnehaver. En tidsbegrensning på våpenkort vil da være overflødig og føre til unødvendig ekstraarbeid for politiet, fordi det må antas de fleste våpeninnehavere fortsatt vil fylle vilkårene.

Erverv av skytevåpen mv. – krav til person

Utvalgets ser det som vesentlig at det fremgår av loven, på en så tydelig måte som mulig, hvilke krav som stilles til den enkelte for å erverve, eie og inneha skytevåpen, registreringspliktige våpendeler og ammunisjon.

Det følger av våpenloven § 7 tredje ledd at tillatelse til erverv av skytevåpen mv. «bare kan gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses uskikket til det». Utvalget foreslår å videreføre kravene om at erververen må være edruelig og pålitelig. I tillegg foreslås tatt inn krav til helse. Innholdet i disse tre kravene må nærmere bestemmes i forskrift.

Når det gjelder krav til helse, vil det være nærliggende å se hen til de helsekrav som stilles til innehavere av førerkort for motorvogn ved utforming av forskriften, idet det er mange likheter mellom disse to områdene. Både biler og våpen er svært farlige i hendene på personer som ikke tilfredsstiller nødvendige helsekrav.

Utvalget foreslår å beholde adgangen til å hindre at den som «av særlige grunner anses uskikket til det» får ervervstillatelse. Det er helt nødvendig med en «sikkerhetsventil» som fanger opp tilfeller der det er grunn til å tro at en person ikke er skikket til å ha våpen. Det vil da måtte redegjøres for hvilke særlige grunner våpenmyndigheten mener foreligger. Et flertall i utvalget understreker at dagens praksis med å nekte å gi tillatelse dersom det foreligger en begrunnet tvil om en søkers skikkethet, ikke foreslås endret.

Aldersgrenser

Dagens aldersgrenser for erverv av skytevåpen mv. foreslås i hovedsak videreført. Det er i dag 21 års aldersgrense for å erverve og inneha pistol og revolver. Utvalget foreslår å videreføre en hjemmel i loven til å fastsette høyere aldersgrense for andre arter skytevåpen og registreringspliktige våpendeler, likevel ikke over 21 år. Det vil da kunne fastsettes en aldergrense på 21 år for å erverve og inneha halvautomatiske rifler, dersom slike tillates i forskrift.

Krav til behov eller annen rimelig grunn

I dag fremgår av våpenloven § 7 at det for tillatelse til å erverve skytevåpen mv. kreves behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen. Det sies ikke noe nærmere i loven om hvilke behov for skytevåpen mv. som kan godtas. Det foreslås som nevnt ovenfor en ny paragraf som lister opp de vanligste behovene, i hovedsak slik de i dag fremgår av våpenforskriften kapittel 3. Det fremgår av forslaget at oppregningen ikke er uttømmende, idet det må tas høyde for at det kan foreligge andre behov i tillegg til annen rimelig grunn.

De to viktigste behovsgrunnlagene, jakt og konkurranseskyting, foreslås tatt inn i hver sin lovparagraf. Det samme gjelder den i størrelse viktigste «annen grunn» til våpenerverv, nemlig samling. Å løfte disse tre grunnlagene for ervervstillatelse opp i loven, vil lette tilgjengeligheten av regelverket for dem som søker om tillatelse.

Oppbevaring, transport og forsendelse

De gjeldende regler om oppbevaring, transport og forsendelse av skytevåpen er gode og tilstrekkelige, og utvalget forslår at disse i all hovedsak videreføres, men at deler av forskriftsbestemmelsene tas inn i loven for å gjøre reglene mer synlige.

Meldeplikt for helsepersonell

I tillegg til en regelmessig oppfølging av den enkelte våpeninnehaver, foreslår et flertall i utvalget at leger, psykologer og optikere pålegges meldeplikt når det foreligger helsemessige forhold som må anses uforenlig med å inneha skytevåpen. Dette vil være samme type plikt som allerede er pålagt de samme grupper helsepersonell i forbindelse med førerkortsaker. Plikten foreslås tatt i helsepersonelloven, og at det i våpenloven henvises til denne plikten som fremgår der. Denne plikten må ses i sammenheng med forslaget om at helsepersonell skal ha adgang til våpenregisterets opplysninger om hvem som har våpen, slik at det ikke er nødvendig å melde fra om personer som ikke fremgår av registeret. Dette vil hindre at helsepersonell gir fra seg opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagte i saker der pasienten ikke står oppført i våpenregisteret.

Kontroll og forvaltning

Behovet for klare hjemler for kontroll og annen oppfølging av alle typer våpensaker er allerede nevnt. Utvalget mener at politiet fortsatt skal ha ansvaret for forvaltningen av våpensaker, herunder kontroll med organisasjonene. Det foreslås imidlertid at saksbehandlingen sentraliseres innen hvert politidistrikt, for å sikre best mulig kompetanse og lik behandling. Et flertall i utvalget foreslår at alle saker som gjelder godkjenning av samleområde for våpensamlere behandles ved ett politidistrikt som spesielt bygger opp tilstrekkelig kompetanse. Flertallet vil understreke behovet for å se søknadene om godkjenning av samlerområde i sammenheng, idet det blant annet må vurderes om det er behov for den enkelte samling sett i et samfunnsperspektiv.

Utlån

Utvalget foreslår nye regler for utlån av skytevåpen og registreringspliktige våpendeler. Den som ikke allerede har våpenkort for tilsvarende våpen eller våpendel, må etter forslaget søke om tillatelse fra politiet for å låne våpen. I tillegg kreves utlånserklæring fra den som låner bort sitt våpen, som etter dagens regler. De samme krav til personlig skikkethet og behov eller annen rimelig grunn som gjelder ved ordinær tillatelse til erverv, skal gjelde også ved utlån. Det foreslås at utlånsperioden forlenges fra dagens fire uker til seks måneder. Ved utlån utover fire uker skal politiet underrettes.

Utleie

Utvalget foreslår at det åpnes adgang til ervervsmessig utleie av skytevåpen for den som har bevilling til dette. For den som vil låne slike våpen stilles de samme krav til personlig skikkethet og behov eller annen rimelig grunn som ved erverv og utlån.

Tilbakekall

Utvalget foreslår å videreføre dagens regler om at våpenkort skal tilbakekalles når de personlige vilkår ikke lenger er oppfylt. Et flertall i utvalget foreslår at dagens bestemmelse om at våpenkort kan tilbakekalles hvis innehaveren ikke lenger har behov eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen, endres til at våpenkort da skal tilbakekalles. For bevillingshavere foreslår utvalget at bevillingen skal tilbakekalles dersom kravene til personlig skikkethet ikke lenger er oppfylt, men at det for øvrige krav gjelder at bevillingen kan tilbakekalles, videreføres.

Dødsbo og konkursbo

Utvalget ønsker å minske risikoen for at skytevåpen fra dødsbo og konkursbo kommer på avveie, og foreslår å ta inn bestemmelser om arvingers, tingrettens og bostyrers plikter ved dødsfall og konkurs. Disse pliktene foreslås også presisert i skifteloven og i lov om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås at tingretten skal pålegges å undersøke om avdøde er registrert som våpeneier, og i tilfelle melde fra til politiet og til arvingene. Arvingene kan på vegne av boet oppbevare skytevåpen i inntil fire uker etter et dødsfall, men må etter dette enten ha fått politiets tillatelse til fortsatt oppbevaring, overdra våpenet til person med ervervstillatelse eller overlate våpenet til politiet, som plikter å oppbevare dette.

Bostyrer ved konkurs foreslås gitt samme plikt som tingretten til å undersøke om konkursboet er oppført i våpenregisteret, og samme frist som arvinger i dødsbo til enten å få politiets tillatelse til fortsatt oppbevaring, overdra eller overlate slike skytevåpen mv. til politiet for oppbevaring.

Innførsel og utførsel

Dagens regler anses i all hovedsak å fungere tilfresstillende og utvalget foreslår at disse videreføres.

Handel, utleie og megling med skytevåpen mv.

Utvalget foreslår at dagens regler om bevilling til handel med skytevåpen mv. i hovedtrekk videreføres, og det åpnes for bevilling til å drive utleie. For både handel og utleie foreslås at det skal kreves at bevillingshaver driver næringsvirksomhet og at aldersgrensen skal være 21 år. Utvalget foreslår at det innføres en bestemmelse om at de som skal ansettes skal pålegges å legge fram politiattest.

Det gjelder i dag ingen regler for megling med skytevåpen mv. Utvalget foreslår at det innføres krav om bevilling for slik megling.

Tilvirking

Utvalget foreslår å videreføre de fleste regler om tilvirking, med en presisering om at disse også gjelder reparasjon og deaktivering. Reglene om tilvirking til eget bruk forslås løftet fra forskrift til lov. Børsemakere med mesterbrev er i dag fritatt fra å søke bevilling. Utvalget foreslår at krav om bevilling innføres også for denne gruppen.

Deaktiverte våpen

Deaktiverte skytevåpen defineres i dag ikke som skytevåpen. Det kan være enkelt å reaktivere slike skytevåpen, som derved lett kan komme i hendene på kriminelle og andre uskikkede personer. Det er i dag ingen som har oversikt over antallet deaktiverte skytevåpen i Norge. Det er i tillegg bekymringsfullt at deaktiverte våpen fritt kan importeres.

Utvalget foreslår at deaktiverte våpen skal defineres som skytevåpen. Dette medfører at deaktiverte våpen faller innenfor lovens kontroll- og tillatelsessystem og dermed registreres i våpenregisteret. Det foreslås at det i forskrift skal fastsettes hvilke regler som skal gjelde for deaktiverte skytevåpen. Det forutsettes ikke å være behov for like strenge regler som for aktive skytevåpen. Utvalget foreslår videre at det i forskrift gis klarere regler for hva som skal kreves for at et skytevåpen anses som deaktivert, hvem som kan foreta deaktivering og kontroll med utførelsen av deaktiveringen.

Våpenregisteret

Utvalget ser det som svært viktig at Norge får et våpenregister som oppfyller dagens krav til offentlige registre. Det eksisterende våpenregisteret er langt fra å tilfredsstille slike krav. Et pålitelig register som inneholder korrekte og utfyllende opplysninger om den enkelte våpeninnehaver og det enkelte skytevåpen mv. er helt nødvendig for å sikre god kontroll.

Innsyn i våpenregisteret

Et flertall i utvalget foreslår at oppføring i våpenregisteret ikke skal være allment tilgjengelig, og viser til faren for at kriminelle vil kunne bruke opplysningene til våpentyveri.

Et samlet utvalg foreslår at helsepersonell skal gis elektronisk tilgang til opplysninger om en pasient er registrert som våpeninnehaver. Dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om helsepersonells meldeplikt, og vil være en forutsetning for meldeplikt for å unngå brudd på taushetsplikten.

Tingrettene forslås også gitt tilgang til registeret, herunder også opplysninger om antall skytevåpen og type våpen.

Våpenforvaltningens adgang til opplysninger innad i politiet

Det er viktig at opplysninger om en som søker om ervervstillatelse for skytevåpen eller er våpeninnehaver, som er kjent for politiet, også gjøres tilgjengelig for politiets våpenforvaltning. Dette vil kun gjelde opplysninger som kan brukes for å begrunne et avslag eller et tilbakekall. Utvalgets foreslår at våpenforvaltningen kan gis tilgang til opplysninger, eller opplysninger kan utleveres i den utstrekning det er et tjenestemessig behov, og det er til bruk for kontroll med skytevåpen mv.

Gebyr

Det er i dag gebyr for behandling av søknader om tillatelse til erverv av våpen når søknad innvilges, og dette dekker en del av utgiftene ved saksbehandlingen. Det er også gebyrer for blant annet bevilling til å drive handel med skytevåpen mv. og for tillatelse til inn- og utførsel. Et flertall i utvalget foreslår at det i tillegg kan innføres et årlig gebyr for å inneha skytevåpen, for derved å finansiere forvaltning av våpensaker og politiets kontroll, samt drift av våpenregisteret. Det forutsettes at avgiften ikke settes høyere enn de reelle kostnadene ved forvaltningen og etablering og føring av våpenregisteret.

Organisasjoner

Våpenorganisasjonene er viktige samarbeidsparter for våpenmyndighetene i arbeidet for å skape en god våpenkultur og best mulig våpensikkerhet. Det vil fortsatt være nødvendig med godkjenning av organisasjoner når medlemskap i organisasjonen kan danne grunnlag for å erverve og inneha skytevåpen. Det foreslås å løfte hjemmelen for godkjenning opp i loven. Hjemmel for å kreve godkjenning av nye skytevåpentyper til bruk i skyteprogram som gir grunnlag for erverv av andre typer skytevåpen enn det organisasjonen allerede har skyteprogram for, foreslås tatt inn i loven.

Utvalget har drøftet om organisasjonene skal pålegges meldeplikt om forhold som gjelder medlemmene. Et flertall i utvalget foreslår at det pålegges en plikt til å melde fra om forhold knyttet til den enkelte våpeninnehaver som må anses uforenlig med å erverve og inneha våpen. Meldeplikten gjelder bare kunnskap om handlinger som finner sted i forbindelse med organisasjonenes aktiviteter. Det foreslås også en plikt til å gi politiet adgang til opplysninger om hvem som er registrert som medlemmer i organisasjonen.

2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

I kapittel 35 omhandles de økonomiske og administrative konsekvensene. I følge utvalgets mandat skal utvalget levere minst ett forslag som ikke medfører økte kostnader.

En rekke bestemmelser foreslås videreført i den nye loven uten rettslige endringer, mens andre kun er undergitt lovmessig redigering.

Lovforslaget vil føre til en mer grundig kontroll ved søknad om tillatelse til erverv av skytevåpen. Forslag om innføring av regelmessige egenerklæringer vil medføre kontroll av langt flere våpeninnehavere enn i dag. Søknader om lånetillatelse er en ny oppgave som vil medføre en del arbeid. De foreslåtte regler for deaktiverte våpen fører til at flere våpen skal registreres og øker antallet våpeninnehavere, noe som medfører merarbeid ved kontroll mv. Forslag om meldeplikt for helsepersonell og organisasjonene vil medføre arbeid med oppfølging av de saker som meldes. Forslag om at destruering av våpen skal utføres og betales av politiet vil medføre kostnader. Forslaget om plikt for politiet til å oppbevare våpen for bl.a. dødsbo vil medføre behov for lagerplass. Krav om bevilling for våpenmegling og våpenutleie, samt at det foreslås at børsemakere må ha bevilling, vil medføre noe ekstra arbeid. Til sist nevnes at et nytt våpenregister vil kreve store investeringer, men det antas at driften av det ikke vil kreve mer arbeid enn i dag.

Utvalget har skjønnsmessig anslått at økt arbeidsmengde for politiet ved innføring av alle bestemmelser i lovforslaget vil kreve ca. 120 flere årsverk enn i dag, til en samlet kostnad på ca. kr 84 mill. Nytt våpenregister vil anslagsvis koste ca. kr 20 mill. Utvidelse og bygging av ny lagerplass for skytevåpen anslås å koste ca. kr 20 mill.

Et flertall i utvalget foreslår innført et årlig gebyr for å eie eller inneha våpen. Gebyret skal fastsettes slik at det dekker alle kostnader ved behandling av søknader om ervervstillatelse, oppfølging av våpeneiere, drift av våpenregisteret, samt politiets kontroll av våpeneiere og bevillingshavere.

Dersom ressursbruken skal være uendret, kan likevel en del av paragrafene i lovforslaget innføres. Dette gjelder formålsparagrafen, aktsomhetsbestemmelsen og alle paragrafer som bare innebærer at dagens lov og forskrifter videreføres i lovs form, med noen justeringer som ikke vil medføre økt ressursbruk.