30 Gebyr

30.1 Gjeldende rett

Våpenloven § 31 annet ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette gebyr for bevilling til handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. Det samme gjelder inn- og utførselstillatelser og kvalitetskontroll samt for tillatelse til erverv av skytevåpen og våpendeler.

I våpendirektivet artikkel 12 nr. 2 fremgår det at medlemsstatene ikke skal kreve gebyr eller avgift ved utstedelse av europeiske skytevåpenpass.

Gebyr på våpenområdet er i dag knyttet direkte opp til behandling av våpensøknader, bevilling til handel og tilvirking, samt til inn- og utførsel, jf. våpenloven § 31 annet ledd. For førstegangssøker ved erverv av skytevåpen betales ett rettsgebyr, så et halvt rettsgebyr per etterfølgende søknadsbehandling uansett antall skytevåpen. Gebyret kreves kun når søknaden innvilges. I 2010 ble det til politiet innbetalt totalt 17,4 millioner kroner i forbindelse med utstedelse av våpenkort, innførselstillatelse, tillatelse til handelsbevilling, tilvirkerbevilling etc.1 Politiets våpenforvaltning for øvrig, knyttet til oppdatering og modernisering av våpenregisteret, kontroll og tilbakekall av våpentillatelser mv. er i dag ikke direkte finansiert gjennom særskilte gebyr eller avgifter.

30.2 Vurdering av gjeldende rett

Det må antas at gebyrinntektene i dag ikke dekker de reelle utgiftene ved politiets forvaltning og kontroll av saker etter våpenlovgivningen, samt drift av våpenregisteret. På mange områder i samfunnet er det forutsatt at brukerne skal finansiere det offentliges utgifter ved forvaltning og kontroll, og det vil være naturlig å vurdere om dette vil være en mulighet også når det gjelder våpensakene. Det er en kjensgjerning at politiets oppfølging og kontroll ikke er tilfredsstillende i dag. Dette skyldes flere forhold, blant annet et våpenregister som ikke har tilstrekkelig notoritet. Det har ikke vært bevilget midler til et nytt register eller oppgradering av det eksisterende. Det må spørres om øremerkede midler i form av gebyrinntekter vil føre til at innsatsen på dette området kan forsterkes.

30.3 Utvalgets forslag

Gebyrer på våpenområdet er i dag en viktig inntektskilde for politiets behandling av søknader om tillatelse til erverv av våpen mv. Utvalget foreslår at bestemmelsen videreføres som en kan-regel, og at den inntas i en egen samlebestemmelse for forskriftshjemler.

Utvalget har vurdert om det også bør innføres et årlig gebyr for å inneha skytevåpen og bevillinger etter våpenloven. Et gebyr kan tenkes knyttet opp mot hver enkelt våpeneier, eller opp mot hvert skytevåpen. Utvalget har i dette spørsmålet delt seg i et flertall og et mindretall.

Et flertall i utvalget legger avgjørende vekt på betydningen av en rask og vesentlig styrking av våpenforvaltningen i politiet. I dag må våpenforvaltningen i stor grad konkurrere om begrensede ressurser med andre sentrale oppgaver i politiet. Dette har medført at store mangler ved våpenregisteret ikke har blitt utbedret til tross for at manglene har vært kjent lenge. De utbedringstiltak som har blitt gjort har vært for beskjedne, og har ikke vært i stand til å fjerne de grunnleggende problemene ved registeret. Ved å innføre et årlig gebyr vil brukerne – det vil si våpeneierne – belastes direkte for de faktiske kostnader knyttet til politiets kontroll, forvaltning og drift av våpenregisteret. Slik vil politiets våpenforvaltning langt på vei gjøres selvfinansierende. Skattebetalere som ikke eier skytevåpen, vil ikke lenger subsidiere landets våpeneiere, og skattemidlene vil i større grad kunne nyttiggjøres til politiets kjerneoppgaver. En styrking av våpenforvaltningen vil medføre en gevinst i form av økt samfunnssikkerhet.

Det årlige gebyret bør knyttes til politiets faktiske kostnader med forvaltning og kontroll av skytevåpen. Gebyrets størrelse må fastsettes nærmere i forskrift, men flertallet antar at gebyret vil være relativt lavt med tanke på det store antall våpeneiere i Norge. Våpeneiere med et større antall skytevåpen, eller våpensamlere, bør kunne få en lettelse i gebyret ved at det innføres en øvre beløpsgrense for avgiften. Manglende betaling av gebyret bør være uforenlig med fortsatt tillatelse til å inneha skytevåpen. Flertallet foreslår at Kongen gis hjemmel til i forskrift å treffe bestemmelse om årlig gebyr. Hjemmelen foreslås oppstilt som en kan-regel, og inntatt i en egen samlebestemmelse for forskriftshjemler.

Utvalgsmedlemmene Dedichen, V. Nilsen og Tønnessen går imot at det innføres en årlig avgift knyttet til selve våpeninnehavet. Mindretallet anfører at forvaltningen av skytevåpen er en del av statens oppgaver, som staten må løse uten at den enkelte våpeneier belastes særskilt. Politiets generelle forvaltning knyttet til kontroll og føring av register skiller seg prinsipielt fra behandlingen av enkeltsøknader, som fortsatt bør dekkes av et enkelt gebyr knyttet til hver innvilget ervervstillatelse. Politiets øvrige forvaltning av skytevåpen bør som før dekkes generelt over skatteseddelen. På den annen side er også utvalgets mindretall opptatt av å styrke politiets våpenforvaltning, herunder særlig politiets våpenregister. Dette bør imidlertid skje i forbindelse med en generell styrking av politiets IKT.